nokut

Nokut-direktøren: «Det skal ikke ligge et universitet på Nesna bare fordi Senterpartiet vil det»

De begynte som et kontrollorgan. 20 år senere håper direktøren at Nokut blir enda mer uavhengig.

Nokut-direktør Kristin Vinje er opptatt av at Nokut skal være uavhengig, og er glad for at ekspertgruppen som har sett på hva som skal til for å bli universitet peker på Nokuts rolle. De mener at det er Nokuts styre, ikke en kongelig resolusjon, som skal avgjøre hva en institusjon skal være.
Nokut-direktør Kristin Vinje er opptatt av at Nokut skal være uavhengig, og er glad for at ekspertgruppen som har sett på hva som skal til for å bli universitet peker på Nokuts rolle. De mener at det er Nokuts styre, ikke en kongelig resolusjon, som skal avgjøre hva en institusjon skal være.
Publisert
Fakta

Nokut

  • Opprettet i 2003
  • Har tre roller:
    • Myndighetsrollen – Nokut forvalter regelverk og utøver myndighet gjennom å akkreditere og føre tilsyn med norsk utdanning. Myndighetsrollen er Nokuts kjernerolle og er fundamentet for utøvelsen av de andre rollene.
    • Kunnskapsrollen – Nokut frambringer, sammenstiller, analyserer og formidler kunnskap om kvalitetstilstanden i norsk utdanning.
    • Pådriverrollen – Nokut er ambassadør og pådriver for kvalitet i utdanning. Pådriverrollen handler om å bruke kunnskapen vi frambringer til å sette kvalitetsutfordringer og andre viktige tema på dagsorden og gi fagpolitiske råd.


Nokut — Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen — ble opprettet i 2003, som et ektefødt barn av kvalitetsreformen. Nå fyller Nokut 20 år, noe som skal markeres med både konferanse og fest.

— Nokut er blitt voksen, slår administrerende direktør Kristin Vinje fast. Hun er den tredje direktøren i rekken i løpet av de første tjue årene.

— Med kvalitetsreformen ble utdanningsinstitusjonene gitt større autonomi. Derfor ble det etablert et organ som skulle trygge at institusjonene kunne bære dette ansvaret selv, forklarer Vinje.

Nokut skal både kontrollere og være et rådgivende organ som stimulerer til utvikling . På egne nettsider skriver de om myndighetsrollen, kunnskapsrollen og pådriverrollen (se faktaboks).

— Hvordan er kvaliten ved norske utdanningsinstitusjoner i dag?

— Det overordnete bildet er at den er bra, selv om det selvsagt er interne variasjoner. Gjennom disse tjue årene har det gradvis blitt mer fokus på kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Det arbeidet må utdanningsinstitusjonene gjøre selv — det må være kultur for kvalitet, sier Vinje.

For mye kontroll

I 2003 var det Oddvar Haugland som var direktør for Nokut. Han hadde erfaring både som rektor og direktør fra universitets- og høgskolesektoren, og var leder for Norgesnettrådet fra 1998. Dette var et rådgivende organ som skulle vurdere saker for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

— Dette var forløperen til Nokut. Man startet altså ikke helt på null, sier Terje Mørland.

Han tok over som direktør i 2008. Haugland døde i 2017.

Da Norgesnettrådet altså ble Nokut, fikk det nye organet en myndighetfunksjon. Denne ble flyttet fra departementet. Oppgaven var å kontrollere om utdanningsinstitusjonene holdt det nivået de skulle.

— En internasjonal evaluering pekte på at Nokut var i overkant kontrollfokusert. Nokut burde arbeide med å bedre kvaliteten, ikke bare kontrollere det eksisterende, sier Mørland.

Selv kom han fra stilling som forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo til Nokut i 2008. I dag er han divisjonsdirektør i Sikt.

— Jeg var neppe førstevalget. Men styret slet med å finne noen som ville ta på seg oppdraget, og jeg fikk en hel sommer på meg til å tenke på om jeg ville ta over.

Oppgaven var klar: Nokut dialog skulle bli mer utviklingsorientert.

— Hvordan gjør man noe slikt?

— Vi bestemte oss først for å gjøre dialogen i tilsynsprosessene mer utviklingsorientert. Ganske kjapt fikk vi på plass en analyseavdeling, som kunne analysere kvaliteten på tvers av programmer og institusjoner. Vi fikk også ansvar for Senter for fremragende utdanning, og vi fikk Studiebarometer. Begge disse gir oss data som kan brukes i utviklingsarbeid. Etter hvert satset vi også på å trekke fram kvalitetsutfordringer og gode praksier gjennom frokostmøter og andre arrangement.

Må si nei

I Mørlands tid som Nokut-direktør fikk Norge flere universiteter. Universitetene i Stavanger og Agder var allerede på plass, og med strukturreformen i 2017 kom det noen nye konstellasjoner. En av dem var Nord universitet, som var en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen på Nesna.

Ikke lenge etter at Nord universitet så dagens lys, varslet Nokut en tilsynsprosess.

— Det var leit å varsle tilsyn med en helt ny institusjon. Men vi måtte gjøre det for å kunne følge reglene når andre ville bli universitet, sier Mørland.

— Slik at de ikke skulle si «jammen, de fikk jo»?

— Ja, dersom vi hadde sagt nei til dem som senere søkte, de som nå er Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet, ville noen påpekt at «hva med Nord».

— Får og fikk Nokut mye kjeft?

— Man bli nok litt tykkhudet av å jobbe i Nokut. Nokut forvalter et regelverk, og dersom kriteriene ikke er oppfylt, så skal Nokut si nei. Men det er vondt når man ser at noen har jobbet godt og lenge og akkurat ikke når opp.

Terje Mørland var Nokuts andre direktør. I løpet av hans nesten 12 år som leder ble Nokut mer synlig. Men det er en balansegang, sier Mørland, man kan ikke gå brautende frem når man har den rollen man har.
Terje Mørland var Nokuts andre direktør. I løpet av hans nesten 12 år som leder ble Nokut mer synlig. Men det er en balansegang, sier Mørland, man kan ikke gå brautende frem når man har den rollen man har.

Det kjedeligste han gjorde

I 2019 fikk Terje Mørland kritikk for å si ja. Astrologiskolen Herkules ble godkjent, noe som betyr at de som valgte å studere ved denne fagskolen fikk støtte fra Lånekassen.

Hvordan kunne dette gå til? Det handler om etterrettelighet og likebehandling, sier Mørland.

— Å godkjenne denne skolen var nok det kjedeligste jeg gjorde som Nokut-direktør. Men skolen hadde gjort et godt arbeid, og tilfredsstilte gjeldende regelverk.

Det hører med til historien at da forslaget om ny fagskolelov var på høring i 2017, foreslo Nokut at det burde tas inn krav om at «utdanningsvirksomheten skal utøves i overenstemmelse med anerkjente faglige, saklige, pedagogiske og etiske prinsipper», samt at «fagskoleutdanningene skal knyttes til anerkjente yrker og erverv». Verken regjering eller storting tok hensyn til dette.

Hva man liker eller ikke kan altså ikke bety noe. Og man må klare å stå imot presset. Det kan komme fra institusjonene selv, men også fra politikere eller fra en hel region.

— Det er selvsagt ikke lett å si nei til universitetsstatus for Høgskolen i Innlandet, sier Mørland.

Høgskolen fikk nei i 2020, og arbeider nå med en ny søknad.

— Hele regionen vil støtte en slik søknad. Men Nokut skal være uavhengig av både politikere, institusjoner og samfunnsinteresser. Man står litt alene, og i slike saker må man gjøre jobben — selv om andre presser på.

Kutt i budsjettet, da tar ting tid

Kristin Vinje har også sagt nei. Hun har ledet Nokut fra 2020, og senest i fjor høst fikk både Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger foreløpig nei til søknader om profesjonsstudium i både juss og psykologi.

— Jeg opplever at vi har en god dialog med institusjonene, og jeg tror ikke beslutningene våre kommer som julekvelden på kjerringa. Men noen kan bli sinte, og da må vi stå i det. Det er viktig at vi bruker skalaen vår når vi ser at en søknad ikke holder mål, sier Vinje.

For Nokut begynte det nye året med at om lag femti ansatte flyttet over til HK-dir, etter at det er vedtatt at ansvaret for å godkjenne utdanning fra utlandet er lagt der. Dette er et ansvar som har lagt hos Nokut fra starten.

De om lag hundre ansatte som er igjen, er langt fra arbeidsledige. Vinje gjentar det hun har sagt til Khrono tidligere: Nokut har hatt kutt i budsjettene sine de siste årene, og det gjør at ting tar tid.

— Det er en sterk vekst hos fagskolene. Dette er noe som er politisk ønsket, og noe vi også synes er positivt. Men fagskolene er ikke selvakkrediterende, og det vil si at de i stor grad ikke kan starte opp et eget tilbud uten at vi har godkjent det. Når vi har trangere økonomi, vil fagskolene oppleve at det vil ta tid å få godkjent.

I dag er universitetene selvakkrediterende, men noen fag, som nevnte rettsvitenskap og psykologi, trenger egen godkjenning. Vinje sier at Nokut vil jobbe for at flest mulig av utdanningsinstitusjonene kan bestemme selv hvilke studier de vil tilby.

— Betyr det at du mener at alle de eksisterende høgskolene bør bli universitet?

— Nei, ikke nødvendigvis det. Men ekspertgruppen som har sett på kravene til å bli universitet kommer med interessante forslag.

Et av forslagene er å droppe kravet om fire doktorgradsprogram for å kunne bli universitet. Dette er noe forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moe tidligere har sagt at han synes er for strengt.

Bekymret over stryktall

Denne uken skrev Khrono om en av de nasjonale deleksamenene. 25 prosent av studentene strøk på eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Men tallet for denne eksamenen er lavere enn for flere av de andre: Hele 40 prosent av de lærerstudentene som tok deleksamen i matematikk strøk.

Vinje understreker at det er få utdanningsløp som har en deleksamen. At noen har det, skyldes at dette er fag som har hatt utfordringer.

— Vi gjennomfører på vegne av Kunnskapsdepartementet en prøve på tvers av institusjoner for å kunne se hvor skoen trykker. Hvilke institusjoner får dette til? Og det er ikke sikkert det er verken studentene eller utdanningsinstitusjonen sin skyld, det kan handle om både hvilket grunnlag studentene har med seg eller hvilken undervisning de har fått, sier hun.

Matematikk er et fag der norske elever også skårer dårlig, det kommer blant annet frem i de årlige Pisa- og TIMMS-undersøkelsene for grunnskoleelever. Det er særlig algebra som er problemet.

— Her har vi et systemproblem. Det bekymrer meg, sier Vinje.

Det er viktig at vi bruker skalaen vår når vi ser at en søknad ikke holder mål, sier Kristin Vinje.
Det er viktig at vi bruker skalaen vår når vi ser at en søknad ikke holder mål, sier Kristin Vinje.

Selvstendighet

Tema for Nokut-konferansen, som arrangeres onsdag, er hvordan sikre og utvikle utdanningskvalitet i framtiden.

— Vinje, du sier at Nokut er voksen. Hvor går veien videre?

— Jeg føler meg trygg på at vi beholder selvstendigheten vår.

Vinje viser til at ekspertgruppen som har sett på kriteriene for å få universitetsstatus sier at «en uavhengig, faglig, ikke-politisk vurdering skal ligge til grunn for en beslutning om å oppnå universitetsstatus».

— I dag skal universitetsstatus formelt vedtas gjennom en kongelig resolusjon. Ekspertgruppen mener at den endelige beslutningen om institusjonskategori bør fattes av Nokuts styre. Dette er vi glade for, sier Vinje.

Hun fortsetter:

— Dette er en myndighet som bør ligge utenfor det politiske systemet. Det bør være faglige grunner for å få universitetsstatus, det bør ikke være sånn at det skal ligge et universitet på Nesna bare fordi Senterpartiet vil det.




Powered by Labrador CMS