Debatt

Noen ganger er det bare trist å få rett

Om psykologstudentene ved Universitetet i Bergen sin praksis.

Førsteamanuensis Helge Holgersen ved Universitetet i Bergen mener kvaliteten på psykologutdanningen ved universitetet forringes.
Førsteamanuensis Helge Holgersen ved Universitetet i Bergen mener kvaliteten på psykologutdanningen ved universitetet forringes.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono 20.02.20 uttalte dekan Bente Wold ved Universitetet i Bergen (UiB) sitt psykologiske fakultet: «Det jeg kan si er at det ikke er aktuelt for oss å redusere praksisen ved profesjonsstudiet».

— Kan du garantere at flyttingen ikke får negative konsekvenser for praksisen? ( spurte Khrono)

— Ja, det kan jeg, svarer Wold bestemt.

Dette som svar på min kritikk av et forslag om å gå fra tre til to semester med praksis for å tilpasse seg «visse utfordringer med kapasitet» ( Wold 20.02) i «helseklyngen» fakultetet flytter inn i.

Etter at saken er behandlet ved fakultetet står vi igjen med to semester praksis med tilsammen 16 studiepoeng i motsetning til samlet 18 studiepoeng over tre semester som tidligere.

De ekstra studiepoengene i de to semestrene (fra seks til åtte) fremkommer heller ikke som følge av at studentene skal gjøre noe mer enn før, eller få mer veiledning, men som følge av at praksisen visstnok har vært «underdimensjonert» tidligere.

Studentenes interne kliniske trening er derfor reelt redusert med 1/3 og det pedagogiske tilbudet dårligere ved at de tidligere fikk veiledning i pasient behandling over tre semester i grupper på fire, noe som nå bare skal foregå over to semester

Fakultetet velger å gi denne undervisningen studiepoeng som praksis og håper åpenbart å skjule for omverdenen at kvaliteten på utdanningen forringes.

Helge Holgersen

Det er også nytt at fakultetet har lagt inn et semester «pre-praksis» hvor de har ordinær undervisning og rollespill inne i et praksis emne. Fakultetet velger å gi denne undervisningen studiepoeng som praksis og håper åpenbart å skjule for omverdenen at kvaliteten på utdanningen forringes.

En slik prepraksis er selvsagt ikke en klinisk praksis noe hennes egen undervisningsdekan Per Einar Binder også har gitt uttrykk for.

I retten karakteriserte Wold ELTE-studentene som lite modne. Et vesentlig element framholdt i retten var norske studenters praksis i løpet av studiet. Og konkret klinisk trening er faktisk av avgjørende betydning for å yte gode helsetjenester.

Om bare Wold kunne stått opp og beklaget at de valgte å redusere klinisk praksis på grunn av et bygg hadde det vært redelig, men det å forsvare en reduksjon ved å si at det er en styrking er dårlig retorikk. For å parafrasere retorikk-professor Georg Johannessen; her er visst ingenting viktig nok til å stå på og ingenting viktig nok til å gå på.