— Dette er en mistillit til faglige miljø, og en styreform som ikke er et universitet verdig, sa Hanne Foss Hansen (til venstre). Hun stemte mot forslaget om innføring av bøter for forsinket sensur. Erlend Grønvold og Marianne Møgster stemmer her for i universitetsstyret i Bergen. Foto: Hilde Kristin Strand

Klæboe: Styrets frihet slutter der studentenes rettigheter begynner

Bøter og sensur. Universitetsstyret har som øverste organ et ansvar for at Universitetet i Bergen (UiB) følger loven. Torsdag ignorerte styrets flertall dette ansvaret og sviktet med det alle universitetets studenter.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter fire runder i Utdanningsutvalget med over et års mellomrom ble det i dag fremmet et forslag til universitetsstyret om bøtelegging ved forsinket sensur. Dette tiltaket har vist seg effektivt ved flere institusjoner, og forslaget som ble fremmet var svært moderat sammenlignet med eksisterende bøteleggingsordninger hos andre høyere utdanningsinstitusjoner. Dog ser det ut til at universitetsstyrets flertall synes at gjentatte lovbrudd er såpass uproblematisk at man derfor ikke bør innføre grep som har vist seg å fungere.

Hvor mye bryr egentlig styret seg om studentene og deres lovfestede rettigheter? For oss ser det ut som at det kommer langt ned på prioriteringslisten.

Nikolai Klæboe

UiBs studentombud har i sine tre siste årsrapporter lagt stor vekt på forsinket sensur. Ombudet ber Universitetet i Bergen om å komme med tiltak som reduserer tallet på forsinkede sensurer i større grad enn i dag. I tillegg har et samlet Studentparlament i årevis jobbet for å hindre forsinket sensur. Studentene ved Universitetet i Bergen ønsker altså tiltak. At styret behandler årsrapporten til Studentombudet, for så å ikke svare på utfordringene styret får seg forelagt er lite tillitvekkende overfor studentene.

Argumentasjonen som legges frem i På Høyden, viser mangel på respekt for lovverket og studentdemokratiet. Det er problematisk at et tiltak med formålet å begrense lovbrudd ved UiB, og som har vist seg å være effektivt, blir stemt ned med argumentasjon om at de administrative utgiftene som følger med vil bli store. Dette er argumentasjon som tyder på at flertallet i universitetsstyret mener lovbrudd er uproblematisk, så lenge det ikke resulterer i sanksjoner. Dette er uheldig for en institusjon som Universitetet i Bergen som ønsker å være en premissleverandør i samfunnet.

Slik det kommer frem i artikkelen har utydeligheter rundt hvem som har ansvaret blitt brukt som argument mot bøter. Det er imidlertid klart hvem som har ansvaret i denne saken. Det er det styret selv som har jamfør Universitets- og høyskoleloven.

Når universitetet har jobbet med å håndtere lovbruddene i seks år, uten nevneverdig resultat, er det på tide at universitetets øverste organ tar grep. Da er det urovekkende å se at styret dytter ansvaret nedover i organisasjonen igjen.

Vi kan garantere to ting; at denne saken ikke kommer til å løse seg i Utdanningsutvalget og at det igjen vil koste mye tid og krefter for ansatte som får i oppgave å løse problemene, og for studenter som ikke får sensuren sin i tide. Dagens avgjørelse var ikke universitetsstyret ved UiB verdig.

Til sist er det et spørsmål som må besvares: Hvor mye bryr egentlig styret seg om studentene og deres lovfestede rettigheter? For oss ser det ut som at det kommer langt ned på prioriteringslisten.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS