New Zealand på vei inn i Horisont Europa, Canada kan bli neste 

New Zealand er på vei inn i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, med 95,5 milliarder euro i potten. Det er klart etter at representanter for EU-kommisjonen og New Zealand mandag signerte en assosieringsavtale for deltakelse i rammeprogrammet.

Signeringen er ventet. Brussel og Wellington landet forhandlinger om assosiering i rammeprogrammet allerede i desember, i mars ble det klart at forskere i New Zealand kunne begynne å søke om midler gjennom rammeprogrammet, mens det ble forhandlet om de siste detaljene.

— Dette er den første assosieringsavtalen med et land som ikke er geografisk nært Europa, men svært nært på så mange andre måter, deriblant kapasiteten og villigheten til innovasjon, heter det i en uttalelse fra EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.

les også

Sveits blar opp milliarder for å delta i EU-prosjekter

Får ikke delta i hele ramme­programmet

Det blir ikke den siste. 

New Zealand er ikke det første landet utenfor Europa som deltar som assosiert i EUs rammeprogram, men det er altså det første som ikke er geografisk nært. Med Horisont Europa har EU banket på plass en ny politikk, der de har siktet seg inn mot flere slike land. Strategien er å «knytte til seg likesinnede land som er sterke innen forskning, innovasjon og teknologi, utenfor EUs geografiske nærhet», som det heter i en pressemelding fra EU-kommisjonen. 

Det forhandles allerede med både Canada og Sør-Korea, i tillegg er det samtaler mellom EU og Japan. Det er ventet at en assosieringsavtale for Canada kan komme på plass i 2024, mens formelle forhandlinger med Japan kan starte i år.

EU-kommisjonen har også forsøkt å lokke til seg både Australia og Singapore, men så langt skal de ikke ha lyktes.

Avtalen med New Zealand kan derfor få betydning for framtidige avtaler.

Assosieringsavtalen sikrer ikke forskere i New Zealand tilgang til hele rammeprogrammet. De får bare tilgang til søyle 2, som omfatter «globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft». Det er her det meste av budsjettet ligger.

De kan derimot ikke, i motsetning til blant annet norske forskere, søke om midler fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), som er en del av søyle 1. 

les også

Universiteter krever minst to billioner kroner

Kritikk fra EU-parlamentet

Avtalen er signert, men før den er formelt i boks må den godkjennes av EU-parlamentet. 

Det skjer ikke automatisk. 

Den tyske EU-parlamentarikeren Christian Ehler, som sitter i industri-, forsknings- og energikomiteen i EU-parlamentet, har tidligere truet med at de kan komme til å blokkere New Zealands assosiering til Horisont Europa. Trusselen kommer etter at flere i lang tid har advart mot å sette parlamentet på sidelinja i EUs strategi for å utvide Horisont Europa. 

Tidligere i år sa Ehler til Science Business at trusselen hans ikke hadde noe å gjøre med New Zealand i seg selv, men formen avtalen har. Han mener den vil frarøve parlamentet innflytelse over framtidige assosieringsavtaler og gi kommisjonen et «ubetinget permanent mandat» om hvorvidt landet skal assosieres til kommende rammeprogram og andre program, som Erasmus+.

Kritikken kommer ikke bare fra Ehler, og den begrenser seg ikke bare til avtalen med New Zealand, den gjelder også avtaler med Canada og andre. Kritikken er dessuten ikke ny, allerede i 2o21 advarte parlamentsmedlemmer mot å omgå parlamentet.

I fjor kritiserte de også noe av det samme i forbindelse med assosieringsavtale for Færøyene. 

Etter mandagens annonsering av avtalen mellom EU og New Zealand skriver Ehler på Twitter at han med glede ønsker landet inn i Horisont Europa. Han gjør det samtidig klart at parlamentet må gi sitt samtykke og at de ønsker demokratisk tilsyn når det forhandles fram slike avtaler.

— Vi har gjort det krystallklart at dette er en nødvendig betingelse for vårt samtykke, skriver han.