— Du må ha en sterk faglig erfaring og trygghet i bunn

— Dette er veldig hyggelig, jeg blir litt satt ut.

Slik reagerer Svenn-Erik Mamelund når Khrono ringer for å fortelle at han er plukket ut av juryen som en av tre kandidater til å bli Årets navn i akademia 2020.

Koronapandemien har gjort dette til et spesielt år, også for universitetene og høgskolene. For Mamelund har pandemien preget året mer enn for de fleste. Samfunnsgeografen og pandemiforskeren ved OsloMet skulle bli en ettertraktet stemme da mediene vendte seg til forskere på jakt etter kunnskap som kunne kaste lys over pandemien.

FAKTA

Årets navn i akademia

• For første gang deler Khrono i år ut prisen Årets navn i akademia.
• Prisen skal gå til en eller flere personer som i kraft av sine meninger eller handlinger har reist eller formet viktige debatter i og utenfor akademia, eller på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet.
• Prisen deles ut av en jury bestående av Khrono-redaktør Tove Lie, professor emeritus Rune Slagstad, Nupi-forsker Minda Holm, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og førsteamanuensis og nestleder i Akademiet for yngre forskere Jonas Stein.
• Juryen har plukket ut tre kandidater til prisen. Disse blir presentert hver for seg før prisen offentliggjøres 15. desember.

Det er nettopp dette arbeidet juryen trekker fram i sin begrunnelse for Mamelunds kandidatur. De skriver dette i sin begrunnelse:

«I en krevende tid har Svenn-Erik Mamelund gjort en betydelig innsats med å formidle faktabasert kunnskap til både fagfolk og lekfolk. Han har gjort historisk kunnskap om epidemiske sykdommer relevant for nåtiden, satt et nødvendig fokus på sosiale konsekvenser av pandemien og vist behovet for å tenke tverrfaglig og helhetlig. Slik har han ikke bare gjort oss bedre rustet til å takle en ekstraordinær situasjon, men også til å møte framtidige pandemier.»

Mamelund er den siste som blir presentert av de tre kandidatene. De andre er:

• Jusprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo.
• Nesnastudentene, ved Katrine Dishington Johnsens, Wanja Skog Hermansen, Aurora Hoff-Blyseth og Fay-Renée Olsen.

Selve prisen offentliggjøres 15. desember.

Har advart mot at det kan skje

Mamelund har stått under et voldsomt medietrykk, i mars alene kunne han vise til 273 medieoppslag nasjonalt og internasjonalt.

Så hvordan har det vært å stå i dette?

— Jeg og andre pandemiforskere har jo advart mot at noe slikt kunne skje. Det er gjort forskning som viser at vi kan få slike pandemier tre-fire ganger hvert århundre. Historikerne på feltet er enige om at det er tilfelle i hvert fall siden 1580.

Mamelund sier at Verdens helseorganisasjon to år på rad før årets pandemi har hatt dette på sin ti på topp-liste over trusler mot global helse og sikkerhet. Han viser til svineinfluensaen i 2009 og legger til:

— Vi kan forvente minst to til dette århundre, basert på hvor ofte pandemiene har rammet oss de siste 500 årene.

Rike land ble tatt på senga

Selv om det ikke var en bombe for de som forsker på pandemier at det kunne komme en ny pandemi understreker han at en ikke vet på forhånd nøyaktig når det kan skje, hvilke virus man får og hvilke konsekvenser det kan få.

— At det kom nå i vinter var ikke et sjokk, det store sjokket var hvordan vi har håndtert det. Jeg vil påstå at i hvert fall de velstående rike industrilandene er blitt tatt på senga.

Han sier at det nok flere grunner til dette og trekker fram fire han har tro på.

— Det ene er at man kanskje tenkte at det skulle bli som i 2009, en såkalt «mild» pandemi med få døde. Men disse historiske pandemiene med enorm krisedødelighet er ikke noe vi har forlatt, noe som kun tilhører fortida, det viser året 2020.

Det andre er at man kanskje har trodd at dette ville ramme lavinntektsland hardt, slik som Ebola og Zika, sier han.

Les også

Fra pandemi til tyskervits: Disse navnene er spilt inn til Årets navn i akademia

— Nå er de vestlige høyinntektslandene blant dem som er hardest rammet, det har nok kommet som en stor overraskelse. De er rett og slett blitt tatt på senga.

Selv har han ikke vært veldig overrasket over at rike vestlige land også kunne bli hardt rammet.

— Det tredje kan skyldes «just in time»-økonomien, hvor villigheten til å bygge opp langsiktige beredskapslagre er lav. Dette så man for eksempel på mangelen på beskyttelsesutstyr i starten. Sist, men ikke minst, er det menneskelig å ikke kunne forestille seg et verst tenkelig scenario, og det kan ha gått ut over hvor godt forberedt vi er på katastrofal pandemi for helse, økonomi og frihet.

— Hele verden hungret etter kunnskap

Juryen trekker fram behovet for å tenke tverrfaglig og helhetlig. Da Mamelund analyserte pandemien i lys av historisk kunnskap var det som samfunnsviter. Han viser til et enormt behov for kunnskap og informasjon tidlig i pandemien, før vi hadde egen empiri fra Norge.

— Jeg tror jeg fikk den rollen jeg fikk fordi det er få andre som har studert historiske pandemier og har sett på disse pandemiene med historiske og samfunnsvitenskapelige briller. Det er det også få som har gjort internasjonalt.

Han viser til at den ekstreme etterspørselen etter kunnskap, sammen med manglende kunnskap om den pågående pandemien, gjorde den historiske kunnskapen ettertraktet.

Mamelund beskriver hvordan også internasjonale medier hektet seg på og hvordan han gikk runden hos britiske, amerikanske, spanske, finske, tyske og danske medier.

— Det tok av fordi hele verden hungret etter kunnskap om noe vi ikke visste nok om.

Mamelunds budskap til andre forskere

Les også

Forskere og helsetopper har mottatt trusler og koronasjikane

Mamelund er en av flere forskere som nylig fortalte i Khrono om hvordan dette trykket også førte til mange ubehagelige og sjikanerende meldinger. Det var krevende, men mest gøy, sier han.

Mamelund sier han har et budskap til andre som brenner for forskningen sin.

— Jeg gikk ikke inn i dette feltet for 25 år siden for å bli en slags rockestjerne i media i 2020, det har aldri vært mitt mål. Jeg har brent for det jeg har holdt på med, og kunne aldri ha forestilt meg at jeg noen gang skulle få så mye oppmerksomhet om mitt forskningsfelt.

Han var drevet av nysgjerrighet om spanskesyken og andre pandemiers mysterier, sier han.

— Jeg mener det er viktig at forskere dyrker grunnforskningsgenene sine. Skal du levere til det nasjonale og internasjonale mediebildet i en krisetid må du ha god forskning i bunn, du blir ikke en god formidler uten det. Vi kan ha folk som er eksperter på hundre områder, men om du skal stå i et slikt press uten å velte og å bli avkledd må du ha en sterk faglig erfaring og trygghet i bunn.