finalist i Årets navn i AKADEMIA

— Hemmelig­holdet svekker allmenn­hetens grunnlag for tillit til statsmaktene

Juryen mener juss-duoen har vært avgjørende både for den maktinterne og den offentlige forståelsen for Nav-skandalen. Nå kan de bli Årets navn i akademia.

Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl er professorer på Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl er professorer på Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Publisert Oppdatert

— Dette var stas. Jeg tar som et tegn på at sakene og bloggen blir lest og når ut.

Dét sier Ingunn Ikdahl når Khrono ringer for å fortelle at hun sammen med Christoffer Conrad Eriksen kan bli Årets navn i akademia 2020.

Fakta

Årets navn i akademia

Årets navn i akademia
  • For første gang deler Khrono i år ut prisen Årets navn i akademia.
  • Prisen skal gå til en eller flere personer som i kraft av sine meninger eller handlinger har reist eller formet viktige debatter i og utenfor akademia, eller på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet.
  • Prisen deles ut av en jury bestående av Khrono-redaktør Tove Lie, professor emeritus Rune Slagstad, Nupi-forsker Minda Holm, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og førsteamanuensis og nestleder i Akademiet for yngre forskere Jonas Stein.
  • Juryen har plukket ut tre finalekandidater til prisen. Disse blir presentert hver for seg før prisen offentliggjøres 15. desember.

Juryen har plukket ut tre kandidater til prisen, en av dem er duoen Ikdahl/Eriksen, begge professorer på Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Bakgrunnen er trygdeskandalen, offentliggjort for litt over ett år siden, da den politiske bomben ble detonert under en pressekonferanse. Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Haugli og riksadvokat Tor-Aksel Busch kunne fortelle at en rekke personer var urettmessig dømt for å ta med seg trygdeytelser ut av landet.

Nav hadde tolket EØS-reglene feil, slo de fast.

Flere var dømt til fengsel. Andre hadde fått uriktige tilbakebetalingskrav.

De to jusprofessorene ved Universitetet i Oslo har siden starten vært sentrale stemmer under debatten rundt trygdeskandalen.

Disse to stemmene har dessuten ikke stilnet, de fortsetter blant annet i bloggen Retten i trygdeskandalen.

Trygdeskandalen er ikke over

I sin begrunnelse for nominasjonen av Ikdahl og Eriksen skriver juryen følgende:

«Med sin offentlige intervensjon via Stortinget, i direkte dialog med departementer og utvalget som gransket Nav-saken og ved forklarende bidrag i media, har denne akademiske duoen vært avgjørende både for den maktinterne og den offentlige forståelsen for Nav-skandalens grunnlag og omfang. De fortsetter dette arbeidet gjennom bloggen «Retten i trygdeskandalen» og gir innsikt i spørsmål som er viktige langt utover Nav-saken, nemlig EU-rettens innflytelse i norsk rett generelt — og vårt demokratis unnvikende håndtering av den.»

Ikdahl gjør det klart at denne saken slett ikke er over, selv om den ikke er like synlig i mediene.

— Ryddeprosessen må ikke stoppe opp før vi har kommet til bunns i hvordan dette kunne pågå så lenge. Det er helt avgjørende, av flere grunner. Det er viktig for ofrene, det er viktig fordi vi kan lære noe som gjør at vi kan forebygge at noe lignende skjer igjen, og det er viktig fordi det er slik vi håndterer alvorlige feil i Norge.

Her kan du høre podcast der Ingunn Ikdahl forklarer trygdeskandalen.

Hun viser til at de nå venter på hva Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite vil si om ansvarsforholdene i saken. Komiteens innstilling kommer over nyttår.

— Så venter vi på en avgjørelse fra EFTA-domstolen, som skal hjelpe Høyesterett med de juridiske finspørsmålene i en konkret straffesak. I tillegg har ESA varslet traktatsbruddsøksmål mot Norge, fordi ESA mener at man fortsatt ikke har gjort nok for å gjennomføre EØS-retten riktig på dette området.

— Mange snakker om EØS-rettens bånd på myndighetene, jeg er opptatt av å også få fram rettighetssiden, sier Ingunn Ikdahl.
— Mange snakker om EØS-rettens bånd på myndighetene, jeg er opptatt av å også få fram rettighetssiden, sier Ingunn Ikdahl.

— Kan lære noe om åpenhet

Ikdahl mener det er mye å lære av trygdeskandalen.

— Vi kan lære betydningen av at alle, både departementet, advokatene, dommerne og vi som utdanner jurister hele tiden husker at EØS-retten er en del av norsk rett og at det også gir rettigheter til enkeltpersoner. Mange snakker om EØS-rettens bånd på myndighetene, jeg er opptatt av å også få fram rettighetssiden.

De gjelder for langt flere enn bare de som mottar ytelser fra Nav, slår hun fast.

— Vi kan også lære mye om betydningen av åpenhet.

Spørsmålet om åpenhet har kommet inn på flere tidspunkt i debatten, sier Ikdahl.

— En side av dette er hva Stortinget får vite når departementet foreslår lover som også berører EØS-retten. Får Stortinget den informasjonen det trenger?

Også Eriksen peker på åpenhet.

— Regjeringen må sørge for at offentligheten får informasjon om forholdet mellom EØS-rett og norsk lovgivning. Det er også viktig at jurister i forvaltningen som er i tvil om avgjørelser er lovlige tar ansvar for å avklare tvilen, sier han

— Undergraver Stortingets kontrollfunksjon

Når det gjelder opprydningsarbeidet sier Eriksen at det dessverre «er blitt preget av manglende åpenhet og uriktige begrunnelser».

— Regjeringen har forsvart hemmelighold av dokumenter med uriktige begrunnelser.

— Hva betyr det?

— Når Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har bedt om innsyn i visse interne dokumenter i saken har Statsministeren nektet innsyn, blant annet med å vise til at regjeringen følger den praksis som alle tidligere regjeringer har fulgt. Statsministerens problem er at det hun sier ikke er riktig. I tidligere saker har skiftende regjeringer gjort en rekke interne dokumenter offentlige når det har vært mistanker om at styringssvikt har fått alvorlige konsekvenser for statens interesser eller enkeltpersoner.

Han viser til at statsministeren har fått støtte av den ansvarlige statsråden for Nav og regjeringsadvokaten. At hemmelighold blir forsvart på uriktig grunnlag i akkurat denne alvorlige saken er oppsiktsvekkende, mener han.

— Det er også alvorlig, fordi det undergraver Stortingets kontrollfunksjon. I tillegg svekker hemmeligholdet allmennhetens grunnlag for tillit til statsmaktene.

Også Ikdahl peker på betydningen av åpenhet i opprydningsarbeidet.

— Om en skal ha troverdighet og tillit til staten, er det viktig å gjøre opprydningsarbeidet skikkelig. Og det må være synlig at det gjøres ordentlig, det er ikke nok bare å si at man vil snu alle steiner, sier hun.

— Mange har nok ikke tatt EU-retten tilstrekkelig på alvor, sier Christoffer Conrad Eriksen
— Mange har nok ikke tatt EU-retten tilstrekkelig på alvor, sier Christoffer Conrad Eriksen

Mener risikoen for feil øker

— Er det en mangelfull forståelse for EU-rettens innflytelse i norsk rett?

— Mange har nok ikke tatt EU-retten tilstrekkelig på alvor. Og på områder hvor regjeringen og departementene har tatt EU-retten på alvor, ser det ut til at det har vært en mangel på åpenhet om dette alvoret. Ett problem i trygdeskandalen er at det ser ut til at departementet og regjeringen har hatt tilgang på mer informasjon om EØS-rettens betydning enn det Stortinget har fått. Det betyr i realiteten at verken Stortinget, Nav, domstolene eller den øvrige offentligheten har fått vite hvilken betydning EØS-retten har hatt for lovgivningen, sier Eriksen.

Han fortsetter:

— Når man holder informasjon om EØS-rettens betydning for norsk politikk hemmelig, føres ikke bare Stortinget bak lyset, men risikoen for feil i forvaltningen og domstolene øker. Legges det opp til en lovgivning som er helt på kanten av det EØS-avtalen tillater, må departementene gi så god informasjon at de som skal anvende reglene greier å balansere på kanten, uten å falle ned på gal side. Trygdeskandalen viser at det kan få dramatiske konsekvensen dersom forvaltningen ikke greier å foreta denne balansegangen. Borgerne risikere å miste rettigheter, og i ytterste konsekvens blir straffeforfulgt og fengslet på uriktig grunnlag.

Trygdeskandalen har også utløst en debatt om kunnskapen rundt EØS-retten i utdanningen av jurister, blant annet her i Khrono.

Ikdahl sier de har jobbet i noen år for å bedre dette.

— Det er en prosess vi tar på alvor. For noen år siden ble EØS-retten og forvaltningsretten samlet i samme del av studiet, det gjorde det lettere å vise sammenhengene i undervisningen. Som ansvarlig faglærer i velferdsrett har jeg vært med på å ta EØS-rett inn i undervisning her, først i forelesninger og kursoppgaver, og nå også med litteratur, sier Ikdahl.

Eriksen legger til at han som ansvarlig faglærer i metodefaget sørget for at EØS-rett ble en del av faget fra og med høsten 2019.

— Men vi skal ikke påstå at vi er ferdige med vårt eget ryddearbeid heller

Powered by Labrador CMS