For noen vitenskapelig ansatte blir det for mye med all registreringen, rapporteringen, evalueringen og alle de nye innloggingene. Tegning: Øivind Hovland
For noen vitenskapelig ansatte blir det for mye med all registreringen, rapporteringen, evalueringen og alle de nye innloggingene. Tegning: Øivind Hovland

Nei, undervisning er ikke en tidstyv

Arbeidsdagen. Å sette fokus på tidstyver handler ikke om å fraskrive seg ansvar eller nedprioritere undervisningen. Vi ønsker ikke mindre tid med studentene, men mer, skriver Ove Skarpenes og Ann Christin Nilsen ved Universitetet i Agder.

Innlegget vårt om tidstyver i akademia har vakt debatt. Det er vi glad for! Men for å få til en skikkelig debatt må premisset være klart: Undervisning og forskning er utvilsomt kjernevirksomheten i akademia.

Det er nettopp av hensyn til å ivareta denne kjernevirksomheten vi verdsetter rektoratet på Universitetet i Agder sitt initiativ til å se på tidstyvene i akademia. Vi satte opp en liste over aktivitetene våre, og som sagt er mange av disse helt naturlige arbeidsoppgaver. Andre er tidstyver og disse må vi diskutere.

Vår sektor er helt avhengig av at vi alle tar på oss slike oppgaver for at kjernevirksomheten skal kunne foregå innenfor akseptable vitenskapelige standarder.
Ove Skarpenes og Ann Christin Nilsen
Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder.

En tidstyv stjeler tid fra det som er kjernevirksomheten, det vil si det som gjør at tiden til undervisning og forskning «spises opp» av andre gjøremål. Vårt anliggende var å synliggjøre hva disse andre gjøremålene er, og derfor begynte vi å skrive en liste.

Argumentet vårt er at disse aktivitetene ikke nødvendigvis støtter opp om det som er kjernevirksomheten, til tross for at det er intensjonen. Og vi tror heller ikke alle disse gjøremålene, som ofte er knyttet til bruk av ulike datasystemer, nødvendigvis hever kvaliteten på undervisningen eller forenkler hverdagen. Tvert om virker det som vi alle, både vitenskapelig og administrativt ansatte, har fått mer å gjøre. Og når mer tid går til arbeid i «systemene» blir det mindre tid til oppfølging av studentene.

Vi ønsker ikke mindre tid med studentene, men mer! Å sette fokus på tidstyver handler derfor ikke om å fraskrive seg ansvar eller nedprioritere undervisningen. Det handler heller ikke om å «sutre» eller ikke anerkjenne at kvalitetsutvikling også avhenger av at man har gode rutiner for evaluering. Det handler snarere om å stille spørsmål ved hva som skal prioriteres for å gi best mulige betingelser for kjernevirksomheten, som ved Universitetet i Agder vanligvis dreier seg om 60 prosent undervisning og 40 prosent forskning.

Vi ønsker også å rette oppmerksomheten mot det usynlige arbeidet i akademia. Det som ikke fanges opp i universitetenes timeregnskap, men som er helt nødvendige for akademias eksistens.

Det dreier seg for eksempel om fagfellevurderinger, kommisjonsarbeid, ekstern sensurering, redaksjonelt arbeid og så videre. Vår sektor er helt avhengig av at vi alle tar på oss slike oppgaver for at kjernevirksomheten skal kunne foregå innenfor akseptable vitenskapelige standarder. Men det dreier seg også om noe større: Å verne om fagene våre, fagfellesskapet, akademia og universitetene som kritisk samfunnsinstitusjon.

Poenget vårt er ikke at dette skal kvantifiseres og nedfelles i timeregnskap. Tvert om mener vi at svært mye av vårt akademiske arbeid ikke egner seg for kvantifisering. Men vi er heller ikke tjent med at det usynliggjøres.