høring
Nei til detaljerte krav til undervisning
Kravene til undervisningskompetanse for førsteamanuenser og professorer er for detaljerte og vil hemme forskerkarrierer, går det fram av høring.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nye krav om undervisningskompetanse ved ansettelse og opprykk til førsteamanuensis og professor har skapt forvirring og mange spørsmål fra universiteter og høgskoler.
De nye kravene ble gjort gjeldende fra 1. september 2019, gjennom endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.
Rett før jul fikk Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i oppdrag å gjøre kravene forståelige og mindre vage, og 9. oktober gikk høringsfristen ut for «endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger».
Skal få to år på seg
En av endringene i forskriften innebærer at det nå står tydelig at førsteamanuenser skal få to år på seg etter ansettelse for å oppfylle kravene om undervisningskompetanse. Det står også konkret hvordan kravene kan oppfylles, blant annet ved å ta et 200 timers kurs.
For å bli ansatt som professor må man i tillegg dokumentere kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning, bred erfaring med veiledning, og at man har vært med på å styrke utdanningskvaliteten ved egen institusjon. Den klare hovedregelen er at dette skal være på plass ved ansettelse.
Det har kommet inn 32 høringsuttalelser, av disse 13 fra universiteter og høgskoler. Forskerforbundet, Akademikerne, Akademiet for yngre forskere og Universitets- og høgskolerådet (UHR) har også svart.
Derimot har verken Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen eller UiT Norges arktiske universitet svart.
Les også: Uklare og forvirrende krav til undervisningskompetanse foreslås endret
Vil skrote hele kravet
Forskerforbundet vil skrote hele modellen med detaljerte krav til undervisningskompetanse for å bli ansatt eller få opprykk til førsteamanuensis eller professor.
Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, sier at de har fått mange henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer.
— I dag er det tvil om hvordan man skal tolke kravet til undervisningskompetanse. Det er uklart hvordan kravet til undervisningskompetanse skal håndheves, og muligheten til å gjennomføre relevante kurs er stedvis sprengt. Det fører til ulikebehandling, forbigåelser og forsinkede opprykksmuligheter. Mange blir dermed gående i midlertidige stillinger unødvendig lenge, sier hun.
Lind sier at endringene som Nokut foreslår, vil bidra til å rydde opp i noen uklarheter, men hun understreker samtidig at det er problemer med en så detaljert forskrift.
— Vi vil skrote dagens modell med detaljerte krav til undervisningskompetanse, og foreslår i stedet at undervisningskompetansen i forskriften angis på samme overordnede nivå som forskningskompetansen, sier hun.
«Hindrer unge forskeres karriere»
Akademiet for yngre forskere mener også at kravene om undervisningskompetanse er for rigide og kan hindre unge forskeres karriereutvikling. I høringsuttalelsen skriver de at selv om forskriften åpner for at undervisningskompetansen unntaksvis kan oppnås etter ansettelse, er normalversjonen at nye førsteamanuenser skal ha opparbeidet slik kompetanse på forhånd.
«Gitt utfordringene som mange unge forskere har med å få muligheter til å opparbeide formell undervisningskompetanse og erfaring med å undervise, vil dette skape en forventning som er i liten grad gjenspeiler unge forskeres hverdag», skriver Akademiet for yngre forskere.
UHR: Bekymret for rekrutteringen
Universitets- og høgskolerådet (UHR) er bekymret for hva denne forskriften vil bety for rekruttering av vitenskapelig personale fra utlandet og fra instituttsektoren og andre deler av norsk arbeidsliv.
UHR har flere arbeidsgrupper i gang som ser på problemstillinger knyttet til forskriften og vurdering av vitenskapelig ansattes kompetanse mer generelt, og mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av vurderingskriteriene for ansettelse og opprykk, heter det derfra.
Også Akademikerne advarer mot en så snever tolkning av forskriften at den er til hinder for at høyt kvalifiserte søkere fra utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner kan ansettes i stilling som førsteamanuensis eller professor.
NTNU: Kan gå glipp av fremragende forskere
NTNU tar også opp dette poenget i sin uttalelse og er redd for at kravet til utdanningsfaglig kompetanse kan bety at man går glipp av fremragende forskere.
«Spesielt innenfor fagområder som rekrutterer fra næringslivet og fra andre deler av arbeidslivet for øvrig vil en kunne gå glipp av fremragende forskere som mangler den utdanningsfaglige kompetansen dersom toårsfristen ikke blir opprettholdt», skriver NTNU.
NMBU ønsker også å kunne rekruttere fra andre sektorer enn akademia, som instituttsektoren og offentlig og privat arbeidsliv
«Søkere fra disse sektorene vil ikke ha mulighet til å dokumentere kravene om kvalitetsutvikling, publisering, veiledningserfaring, samt deltakelse i fagfellesskap slik som beskrevet i forslaget», skriver NMBU.
«Inkonsistent og lite pedagogisk»
OsloMet sier på sin side at forskriften er inkonsistent og lite pedagogisk lagt opp, og ser behov for en fullstendig gjennomgang og større revisjon.
OsloMet påpeker at muligheten for å oppfylle kravene til undervisningskompetanse to år etter ansettelse også bør gjelde professorer.
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet har kommentert nettopp dette og sier at det bør være tilsvarende fleksibilitet for personer som søker ansettelse som professor.
«Dette med tanke på at det kan være søkere fra ulike fagfelt, både nasjonalt og internasjonalt, som har relevant og viktig fagkompetanse, men som ikke nødvendigvis fyller kravet til undervisningskompetanse slik det er utformet i forslaget», heter det.
Misnøye hos flere
Det er flere enn UHR og OsloMet som ønsker en full gjennomgang av forskriften. Også Nord universitet oppfordrer til dette for å sikre at det er sammenheng mellom de ulike bestemmelsene.
«I en slik gjennomgang er det naturlig at man også tar stilling til mer spesifikke utdanningsfaglige krav til de øvrige stillingskategoriene ut over førsteamanuensis og professor.»
Universitetet i Stavanger ser fortsatt uklarheter, og viser til at det står i forskriften at universiteter og høgskoler selv kan fastsette høyere krav til undervisningskompetanse og rangere søkere etter dette.
«For oss er det ennå uklart hva som menes med dette.», skriver UiS og advarer mot at dette kan gi skjønnsmessige utslag som hver institusjon og muligens også ulike vitenskapsområder må være tydelige på overfor sine sakkyndige komiteer.
