Det stilles nye krav til å dokumentere utdanningsfaglig kompetanse når man søker ansettelse eller opprykk på universiteter og høgskoler. Foto: Siri Øverland Eriksen

Skal rydde opp i uklar forskrift

Undervisning. Nokut har fått i oppdrag å gjøre forskriften om opprykk og ansettelse ved universiteter og høgskoler forståelig, etter kritikk om at den uklar og lite presis.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tolkningen av forskriften om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger har ført til forvirring og mange spørsmål fra universiteter og høgskoler. I forskriften er det nye krav til utdanningskompetanse, blant annet for å bli førsteamanuensis og professor.

Endringene i forskriften trådte i kraft 1. september 2019.

Kunnskapsdepartementet opplyste til Khrono for to måneder siden at de har fått spørsmål fra enkelte institusjoner om hvordan de nye kravene skal tolkes.

— Spørsmålene har generelt dreid seg om tolkningen av de kompetansekravene som er fastsatt i forskriften, skrev Tore Sandnes Becker, fra Kunnskapsdepartementet i en epost.

Les også: Uklar og presis: Må klargjøre forskrift om utdanningsfaglig kompetanse

I postjournalen til Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) går det fram at rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness Jørgensen, så sent som 19. desember ringte Nokut for å få vite hvordan forskriften skal tolkes.

«Saken er hos Nokut, men vi har dessverre ikke anledning til å komme med et svar før etter nyttår», svarte seniorrådgiver Christin Drangsland i et skriftlig svar som Khrono har fått innsyn i.

Oppdrag opprydding

Nå har departementet gitt Nokut å rydde og og gjøre forskriften klar og tydelig. Det går fram av et oppdragsbrev sendt 16. desember.

Ifølge oppdragsbrevet skal Nokut utrede, utarbeide og sende på høring forslag til endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Seksjonssjef Håvard Tvinnerheim i juridisk seksjon i avdeling for regelverk og tilsyn i Nokut forklarer at jobben går ut på å gjøre forskriften forståelig.

— Nokut skal se på hvordan vi best kan legge til rette for at brukerne av forskriften skal kunne forstå og anvende den. Dette er et arbeid hvor vi både bruker vår juridiske ekspertise, men det er også viktig å involvere brukerne i prosessen for å få et godt resultat, sier Tvinnerheim.

Han opplyser at arbeidet skal ferdigstilles innen 1. mars i år og deretter oversendes Kunnskapsdepartementet som så vil avgjøre hva som skal sendes på alminnelig høring. Etter planen skal oppsummering av høring og tilråding fra NOKUT oversendes departementet innen 10. august, med mulig ikrafttredelse fra 1. september 2020.

Mange spørsmål

I oppdragsbrevet viser departementet til spørsmålene som flere institusjoner har stilt om hvordan forskriften skal tolkes. Allerede et infomasjonsskriv som ble sendt ut tidligere i fjor høst, 16. september, skrev departementet at ordlyden skulle endres.

Det er dette Nokut nå har fått i oppdrag å gjøre:

1. Utrede ordlydsendringer til forskriften basert på informasjonsskrivet (som ble sendt ut 16. september, red.mrk.)

2. Utarbeide høringsnotat med forslag til endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger med frist 1. mars 2020.

3. Sende forslag på offentlig høring etter at departementet har gitt tilbakemelding på utkastet.

4. Oppsummere høringsuttalelsene og gi tilrådning, herunder utkast til endringene i forskrift, til departementet innen 10. august 2020.

De uklare punktene

De uklare punktene gjelder spesielt hvordan kompetansekravene for ansettelse som førsteamanuensis og professor skal forstås.

Om kompetansekrav for ansettelse som førsteamanuensis:

I forskriftens § 1-4 står det at:

«Søkere skal bedømmes, men ikke rangeres, på om de oppfyller følgende krav: Gjennomført eget program (minimum 200 timer)/ relevante kurs og egen praktiske undervisning».

Kunnskapsdepartementet erkjenner at dette punktet kan skape tolkningstvil.

De er imidlertid tydelige på sin tolkning: De legger til grunn at dette kompetansekravet kan oppnås enten ved at søkeren har gjennomført et eget program på minimum 200 timer eller at søkeren kan dokumentere kompetansen gjennom en kombinasjon av relevante kurs og egen undervisning som institusjonen vurderer som tilsvarende alternativet.

Om kompetansekrav til professor:

I forskriftens § 1-2 i står at det i tillegg til krav til grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres:

  • Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
  • Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/ph.d-nivå
  • Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfelleskap.

Få unntak

Et annet uklart punkt er om kravet om utdanningsfaglig kompetanse for professorer må være fullt ut oppfylt ved ansettelse, eller om det holder at kravet blir oppfylt innen to år. Departementet presiserer at det må være hovedregelen at man oppfyller kravet ved ansettelse, men at det kan gjøres unntak i enkelte tilfeller. Unntaket kan for eksempel være aktuelt i de tilfellene hvor en skal ansette professorer med lang erfaring fra utlandet, men som mangler undervisningskompetansen, står det i oppdragsbrevet.

Powered by Labrador CMS