Nedtur for forskning finansiert av gaver

Da gaveforsterkningsordningen (se faktaboks) ble avviklet, mistet privatfinansierte forskningsprosjekter muligheten til å søke om midler de i mange tilfeller hadde budsjettert med å få. Konsekvensen har vært mindre penger til forskning.

Ved Universitetet i Bergen førte bortfallet av ordningen til en reduksjon på rundt 15 prosent hvis en ser eksterne gaver og forsterkning samlet.

— Antall givere og størrelsen på gavene er omtrent det samme nå som før, så de 15 prosentene er i all hovedsak midler vi tidligere ville fått gjennom gaveforsterkningsordningen. Da blir det jo mindre forskning per gavekrone, sier Gottfried Greve, viserektor for innovasjon, satsninger og klynger ved UiB.

Ordningen gikk ut på at forskere som fikk inn finansiering i form av private gaver kunne søke Norges forskningsråd om et tillegg på 25 prosent. Målet var å styrke langsiktig grunnleggende forskning.

«Mistet» 6,25 millioner

Ved NTNU hadde prosjektet «180°N» budsjettert med forsterkningen på 25 prosent, men ikke søkt om det ennå da ordningen ble avviklet.

Resultatet ble at 6,25 millioner kroner som det var budsjettert med forsvant og måtte letes opp andre steder.

— For oss ordnet det seg. Vi fikk dekket opp det vi tapte gjennom bruk av strategiske midler hos instituttet og fakultetet som finansierte de stipendiatstillingene vi hadde planlagt, men jeg er bekymret for at det vil bli vanskeligere å få til slike løsninger fremover med en stadig mer anstrengt instituttøkonomi, sier prosjektleder og professor Tone Frost Bathen.

For Bathens forskningsprosjekt var det en gave fra Trond Mohn stiftelse på 25 millioner kroner som ville utløst de ekstra midlene fra det offentlige. De 6,25 millionene var planlagt brukt på ekstra stipendiatstillinger, men det er også andre problemstillinger som dukket opp da ordningen ble avviklet.

— En rekke stiftelser har i statuttene at midler derfra ikke skal gå til indirekte kostnader, noe som betyr at en må legge inn en egenfinansiering av dette for at prosjektet skal gå rundt. Men jeg er bekymret for om det vil være mulig også i fremtiden med trangere økonomi, og vi trenger inntektene fra eksternfinansierte prosjekter for at det skal gå rundt, sier hun.

Indirekte kostnader inkluderer for eksempel administrasjon, strøm, leie og reising. Bathen forteller at det er veldig lite midler å hente i det private markedet om en kun skal hente fra de som ikke har slike krav.

— Konsekvensen er at vi stiller svakere i konkurransen om eksterne forskningsmidler fremover, ettersom vi må ha finansieringen av indirekte kostnader på plass for å søke.

— Hvordan ser du på å gå i gang med ny runde med ekstern finansiering når dette prosjektet er ferdig om noen år?

— Vi søker jo midler flere ganger hvert år, så det er ikke sånn at vi venter til dette prosjektet blir ferdig med å søke nye midler. Når man jobber med eksternt finansiert forskning, må man bruke de mulighetene man har, og kan aldri gi opp. Det vil bli viktig å ta de riktige rundene før man gjør storjobben med en full søknad, så man er sikker på at man har den ekstra finansieringen i bunn, men en har jo ikke noe annet alternativ enn å fortsette letingen etter løsninger, sier prosjektlederen.

forskningsfinansering

Stiftelser åpner for å gi mer penger til forskning

En internasjonal diskusjon

Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU, sier at krav knyttet til forskningsfinansiering er en stor diskusjon, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

— Spesielt i Danmark driver de nå og jobber for å få de private stiftelsene til å se utfordringen med høye krav til egenfinansiering, slik at midler derfra kan brukes også til å betale indirekte kostnader, sier han.

Grande forteller at forskning finansiert av eksterne gaver utgjør en mye større del av totalen i land som for eksempel USA, Sverige og Danmark.

— Hvis vi kommer dit at denne typen finansiering begynner å utgjøre et vesentlig volum, skaper det problemer for det lokale handlingsrommet. Det vil binde opp mye ressurser, noe som indirekte vil styre hvordan instituttene kan bruke pengene sine.

— Hvilke konsekvenser har avviklingen av gaveforsterkningsordningen fått?

— Mindre penger til forskning. Bildet nå er det samme som vi forventet, dette er jo en ordning som har kommet og gått, men den siste runden var det en relativt lang stabilitet. Det førte til at mange budsjetterte med disse midlene i prosjekter.

Samtidig påpeker Grande at det ikke er noen automatikk i at en gjeninnføring av ordningen vil føre til mer forskningsmidler. Skal ordningen ha den effekten, må midlene komme på toppen av det som allerede er, ikke ved at noen annet nedprioriteres. Hvis en ikke får til det, er det ikke sikkert at at ordningen i seg selv er en hensiktsmessig prioritering, sier han.

— Vi har ingen oversikt over om det har vært noen endring i antall givere eller størrelsen på gaver etter at ordningen ble fjernet, men jeg vil tro vi ligger på samme nivå som før. De fleste fond og stiftelser lever jo beste velgående uavhengig av gaveforsterkningen.

— Argumentet da ordningen ble fjernet, var at en ikke kunne bevise at den førte til flere gaver. Hadde de rett?

— Dette er en ordning som har kommet og gått noen ganger, så det er veldig vanskelig å svare på om den fører til mer eksterne forskningsmidler eller ikke.

— Har NTNU gjort noen for å kompensere for avviklingen?

— Det er ikke så mye vi kan gjøre. Dette er et politisk vedtak, og ikke noe vi kan begynne å dekke inn. Vi må bare ta det til etterretning, også må det bortfallet av en inntekt mange hadde sett for seg å få løses i hvert enkelt konkrete tilfelle.

Kreftforeningen er obs på problemstillingen

Da Khrono i 2019 gikk gjennom gaver og forsterkninger for perioden 2014 til 2019, var Kreftforeningen den desidert største giveren med over 351 millioner kroner, noe som utløste en samlet forsterkning på nesten 88 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

— Vi var en stor tilhenger av ordningen og synes det var et viktig virkemiddel for å nå de forskningsmålene Norge har satt seg. Vi er jo en frivillig organisasjon som samler inn gaver fra vanlige folk og gir de videre, og vi brukte ordningen som argument overfor våre givere, sier Ole Aleksander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.

Men selv om det ble brukt som argument for å gi penger til foreningen, kan ikke Opdalshei se at avviklingen har fått konsekvenser for givergleden til dem. Men han ser at det har hatt konsekvenser for mottaker, spesielt når det gjelder penger til indirekte kostnader.

— Midlene våre er gaver fra privatpersoner som ønsker å støtte kreftsaken, og en viktig del av det er å støtte forskning på sykdommen. Vi tenker at midlene fra oss skal komme som et tillegg og bidra til fremskritt som kommer pasientene til gode. Derfor har vi sagt at mest mulig av de midlene som går gjennom oss skal gå til formålet og ikke brukes til å dekke de indirekte kostnadene, sier han, men legger til:

— Det er en viktig og aktuell problemstilling som vi ser på, men det er viktig å ta denne typen tilbakemeldinger på alvor, og det er alltid interessant å få inn erfaringer fra ulike aktører.

Allerede har de gjort noen endringer. Før ga de bare ut mindre tildelinger, nå har de begynt med større rammetildelinger.

— Det skyldes litt at forskningens natur har endret seg, men også at en større prosjekttildeling gir større frihet for prosjektleder til å knytte kostnader til prosjektet.

— For alt henger sammen? Husleien må jo betales.

— Det er derfor det er viktig at vi tar denne type tilbakemeldinger på alvor. Vi ønsker at de beste forskningsmiljøene skal kunne søke om midlene, ikke bare de som har best ressurser fra før av, sier Opdalshei

arendalsuka

Forskningen ser mot private for å løse finansieringsbehov

— Legitimt med kriterier

— Vårt formål er å støtte forskning, og det gjør vi. Vi støtter forskning uavhengig av gaveforsterkningsordningen, men vi ser jo at det har hatt en stor effekt for våre mottakere, sier Sveinung Hole, daglig leder i både Stiftelsen K. G. Jebsen og Trond Mohn Stiftelse.

De to var henholdsvis tredje og fjerde største giver da Khrono gikk gjennom tallene i 2019.

— Og størst effekt har avviklingen av ordningen hatt for de prosjektene som allerede hadde startet, og som hadde regnet inn forsterkningen i sine budsjetter. Noen av disse måtte redusere aktiviteten på grunn av bortfallet av midler, mens for andre prosjekter har vertsinstitusjonen klart å løse det.

For de elleve aktive K.G. Jebsen-sentrene er det beregnet at pågående prosjekter har tapt rundt 25 millioner kroner på avviklingen.

— Et av problemene som nevnes, er at det er vanskelig å få dekt opp indirekte kostnader. Er det en problemstilling dere er bevisst?

— Absolutt. Det er problemstilling som stadig blir reist og diskutert. Vi har som kriterie at pengene skal gå til forskning, men jeg ser perspektivet til mottakerne. Noen må betale husleien, og det er et helt legitimt poeng. Men det er også legitimt at det er noen kriterier å forholde seg til når en får private pengegaver.

15 prosent nedgang hos UiB

Viserektor Gottfried Greve ved UiB forteller at det også hos dem er instituttene og fakultetene som har måttet dekke opp noe av bortfallet, og da spesielt det som skulle gått til indirekte kostnader. I likhet med Tone Frost Bathen ved NTNU er han bekymret for om det vil være mulig i fremtiden.

— Det er klart vi deler den bekymringen. Alle slike reduksjoner fører til bekymringer ettersom handlingsrommet vårt blir mindre. Vi får en stadig trangere økonomi, og da har vi mindre mulighet til å putte ekstra penger inn i prosjekter som ikke er fullfinansiert via gaver, sier han.

Viserektoren forteller at han selv satt i et slikt eksternt finansiert prosjekt da ordningen forsvant.

— Vi hadde 14 millioner i gaver som vi kunne søke forsterkning av, og de 25 prosentene vi kunne fått der utgjør en stilling. Det er klart at det betyr noe.

UiO: Ført til nedskaleringer

Også ved Universitetet i Oslo merker de godt at ordningen har forsvunnet, selv om de påpeker at de ikke har nok data til å evaluere den fulle betydningen.

— Det vi ser er at det har hatt en betydelig effekt på K. G. Jebsen-sentrene som har blitt veldig nedskalert etter at ordningen forsvant, sier Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon.

— Også generelt ser vi at prosjekter som før ville fått støtte er betydelig nedskalert. Og så vet vi ikke hva som vil skje på sikt, om viljen til å være giver vil gå ned. Men vår antakelse er at det vil bli en reduksjon over tid og en forventning om at institusjonene selv skal bidra mer.

Sandset forteller at avviklingen av ordningen også har ført til en forskyvning av prosjekter bort fra universitetene.

— Gaveforsterkningen var knyttet opp mot universitetene, og i tilfeller hvor forskningsprosjektene har vært i grenseflaten mellom helseforetak og universitet ble ofte prosjektene lagt til universitetene av den grunn, sier han.

Men de siste årene har for eksempel så godt som alle kreftforskningsprosjekter blitt lagt til sykehusene, ifølge viserektoren.

— Det er en forskyvning som nok vil ha noen effekter for universitetet som ikke er så heldige, selv om vi samarbeider tett, i tillegg til at det blir mindre midler til prosjektene enn det det var før.

UiT: — Sender et signal

— Det er vanskelig å si om bortfallet av denne ordningen har ført til færre private donasjoner til oss, men det er klart at en slik ordning gir et tydelig signal fra staten om at samfunnet setter pris på private gaver til forskning, skriver Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø, i en e-post.

Hun anslår at avviklingen av ordningen utgjør et sted mellom 15 og 20 millioner forskningskroner årlig for universitetet.

— Det betyr rett og slett mindre grunnleggende, langsiktig forskning. Det vil være en fordel om det kom på plass en tilsvarende løsning igjen når vi nå skal rette søkelyset i større grad mot eksternfinansiering, næringsliv og private kilder, skriver Brekke.