Debatt ● Lars Andresen, Dominik Lang og Jean-Sébastien L’Heureux
Når skal Forskningsrådet satse på klimatilpasning og naturfare?
Skal vi lykkes med å tilpasse oss et klima i endring, må vi utvikle nye, kostnadseffektive løsninger gjennom forskning og utvikling. Men siden 2021 har ikke Forskningsrådet bevilget forskningsmidler på naturfare.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi er flere som nå er roper et stort varsko. I VG 24. september etterlyser Lars Harald Blikra i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en større satsing og mer midler, til forskning og utvikling for å tilpasse oss til et klima i endring. Dette vil også bidra til å redusere faren for, og konsekvensene av naturfarer, flom og skred. Vi er helt enig med Blikra i dette behovet.
Også Riksrevisjonen rettet i 2022 alvorlig kritikk til norske myndigheter for manglende satsing på klimatilpasning. De uttalte blant annet: «Riksrevisjonen ser det som alvorlig at myndighetene ikke har sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Dette kan føre til unødvendig høye kostnader for samfunnet og kan også få konsekvenser for innbyggernes sikkerhet.»
De siste ti årene har kostnader etter kvikkleireskred og ekstremvær, som Hans, medført svært høye menneskelige kostnader og tap av verdier i milliardklassen. Uten forskning og utvikling, der vi finner nye og kostnadseffektive løsninger for sikring, vil vi ikke klare å tilpasse oss et klima i endring. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Derfor må vi investere i kunnskap og utvikling av nye metoder og nye løsninger. Her er det store muligheter, blant annet gjennom bruk av ny teknologi.
Forskningsrådet har en sentral rolle og et ansvar for å bidra til at vi lykkes med en slik nødvendig utvikling. Forskningsrådets leder, Mari Sundli Tveit, uttaler til VG at det er gode muligheter for å finansiere forskning på naturfare gjennom Forskningsrådets utlysninger. Sundli Tveit trekker spesielt fram utlysningen «Arealer under press». Vi er uenige i Sundli Tveits beskrivelse av situasjonen. Vi mener tvert imot at midlene til forsking på klimatilpasning og naturfare hos Forskningsrådet er svært begrenset og fragmentert på ulike virkemidler og budsjettformål. Dette har vi også tatt opp i vår dialog med Forskningsrådet.
Ett eksempel er utlysningen «Arealer under press». Denne utlysningen har et svært bredt mandat. Det er ikke blitt bevilget noen prosjekter på naturfare i de tre utlysningene siden 2021. Det kan være, som Sundli Tveit sier, at det er for få gode søknader innenfor naturfare. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har søkt to ganger med NVE, Vegvesenet, Bane NOR og NTNU som partnere. Vi fikk toppscore på relevans (7) og nest høyeste score på både kvalitet (6) og innvirkning/effekt (6).
Vi kan forstå at det finnes enda bedre søknader og at det også er andre gode formål å støtte. Men norske myndigheter, norske næringslivsaktører og Forskningsrådet må prioritere økt innsats og større bevilgninger til forskning for å tilpasse oss et klima i endring og redusere risiko for naturfarer. Skjer ikke det, vil vi ikke klare verken å nå Gjerdrumutvalgets nullvisjon for tap av menneskeliv i kvikkleireskred eller regjeringens målsettinger for hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringene og skape et mer robust samfunn.
NGI ønsker å samarbeide med Forskningsrådets for å mobilisere til slik innsats og skape forståelse politisk for disse behovene. Men da må også norske myndigheter, inkludert Forskningsrådet, forstå den manglende prioriteringen. Skal vi møte fremtidens behov for å sikre oss mot naturfare i en verden med mer ekstremvær og et klima i endring, må det skje en betydelig endring. Vi ser derfor fram til statsbudsjettet for 2024, som bør inneholde klare signaler om en slik satsing.
