Debatt ● tommy payne
Når middelet blir målet
Studentenes oppslutning om Studiebarometeret er viktig, men det totale trykket om deltakelse later til å være intet mindre enn overveldende.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studentenes oppslutning om Studiebarometeret er viktig, og lav svarprosent svekker resultatenes troverdighet og pålitelighet. Imidlertid kan også høy svarprosent være problematisk og føre oss på ville gjennom utilbørlig press om deltakelse.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som har ansvaret for Studiebarometeret sier at jo flere som svarer på undersøkelsen, jo mer nyttig er verktøyet.
Det er imidlertid fristende å spørre om dette er tilfelle. Studiebarometeret er et verktøy og en offentlig kommunikasjonskanal som skal styrke forbindelsen mellom høyere utdanning og samfunnet ved å gi verdifull informasjon til myndigheter, utdanningsinstitusjoner, potensielle arbeidsgivere, studiesøkere og andre med interesse for høyere utdanning.
Data fra undersøkelsen publiseres på studiebarometeret, hvor det er mulig å sammenligne resultatene mellom ulike studieprogram. I tillegg er Studiebarometeret en demokratisk kanal for studentmedvirkning som gir studentene mulighet til å påvirke eget studieprogram og bidra til å forbedre studiekvaliteten.
Studentene er i sentrum og deres stemme er så viktig at kunnskapsministeren i 2014 skrev brev til ledelsen ved institusjonene med en oppfordring om å arbeide for å heve svarprosenten allerede etter undersøkelsens første år. Nokut sier de er godt fornøyd med hvordan Studiebarometeret har utviklet seg, men håper på at drahjelp fra institusjonene skal øke svarprosenten ytterligere.
Studenter som unnlater å gjennomføre undersøkelsen, vil etter første utsendelse motta totalt fire påminnelser via henholdsvis skole e-post, privat e-post, SMS og nok en skole e-post frem til undersøkelsen stenger. Nokut oppfordrer institusjonene til å skape et lokalt konkurranseklima ved å premiere studenter på program med høy svarprosent og trekker selv ut 30 gavekort på inntil 5000 kroner til studenter som besvarer undersøkelsen.
I verste fall reduseres studentene til kun datapunkter i et asymmetrisk 16 minutters instrumentelt ritual hvor det ikke er studentenes stemme som står i sentrum, men nok et forførende innslag av konkurranse og telling i akademia.
Tommy Payne, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold
Gjennom et eget svarbarometer kan utdanningsinstitusjonene holdes løpende orientert om svarprosent både lokalt og nasjonalt under gjennomføringsperioden. Portalen gjør det mulig å sammenligne svarfrekvens med andre og dermed følge opp studieprogram som ligger dårlig an.
Det avsettes tid i undervisningen for gjennomføring og klassetillitsvalgte og studenter som er engasjert i studentpolitisk arbeid oppfordres til å rekruttere og markedsføre Studiebarometeret ovenfor sine medstudenter.
Det totale trykket om deltakelse later til å være intet mindre enn overveldende. Og muligens opplever studentene også spørreskjemaet som overveldende, hvor om lag 1 av 5 avbryter undersøkelsen før de har kommet gjennom Studiebarometerets cirka 100 spørsmål.
En bredest mulig oppslutning om Studiebarometeret vil bidra til å styrke den demokratiske kanalen og dens innhold, hvor en arena for demokrati vanskelig kan godtas uten at folk faktisk deltar.
Men er dette eneste gyldige kriterium for i hvilken grad Studiebarometeret er et vellykket tiltak? Selvsagt ikke, men resultater fra min masteravhandling Studiebarometeret sett fra studentenes perspektiv – hvordan forstår, erfarer og bruker dem det? tyder på at det kvantitative aspektet kan få en kraftig slagside dersom konkurranse og rangering gis for stor oppmerksomhet i gjennomføring og administrasjon av undersøkelsen.
Konkurranse om tall og betydningen av målinger og rangeringer er på ingen måte nytt i sektoren, hvor det er nødvendig å ha et nyansert og edruelig forhold til hvordan de genereres, forstås og benyttes.
For dersom iveren etter høy svarprosent gjør at Studiebarometeret blir et mål i seg selv, står vi i fare for å havne i en blindgate hvor vi både lurer oss selv og omgivelsene til å tro at høy oppslutning sikrer oss pålitelig informasjon fra undersøkelsen. Eller at vi faktisk tror at dette er et mål på kvalitet i seg selv. Men håndtering av tall er imidlertid ikke den eneste utfordringen.
Hvordan vi forstår og ser på hverandre som individer for å generere data til denne type bruk reiser utfordringer langs helt andre dimensjoner.
I tillegg til ytre faktorer knyttet til belønning for deltakelse, beskriver enkelte studenter i studien også forhold som i beste fall kan forstås som et uklart skille mellom hva som er å anse som frivillighet og tvang.
Sosialt press fra medstudenter og konkurranse om kollektive premier, overtalelseskunst fra forelesere og stadige påminnelser via e-poster og SMS er virkemidler som kan gjøre det vanskelig å stå imot dersom en av ulike grunner ikke ønsker å delta.
En ting er på hvilken måte dette kan påvirke hvordan studentene besvarer undersøkelsen, en helt annen ting er hva det gjør med menneskene og deres personlige integritet.
For dersom konkurransen om svarprosent går foran individets ukrenkelighet og selvbestemmelse, reiser dette et viktig etisk spørsmål hvor både frivillighet og informert samtykke kan hevdes å bli satt på prøve.
Dette er en sentral del av etiske retningslinjer knyttet til deltakelse og innhenting av informasjon fra enkeltindivider, og handler både om balansen mellom individ og samfunn og spenningen mellom studentenes autonomi og verktøyets nytteverdi.
I verste fall reduseres studentene til kun datapunkter i et asymmetrisk 16 minutters instrumentelt ritual hvor det ikke er studentenes stemme som står i sentrum, men nok et forførende innslag av konkurranse og telling i akademia. Nyttig for hvem og på hvilken måte? Ikke nødvendigvis for verken samfunnet, utdanningsinstitusjonene eller studentene og deres stemme.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia