Horisont europa

Nær fem milliarder til norske prosjekter i EU-midler, knuser returmålet

Så langt har norske prosjekter hentet hjem mer enn det norske målet for deltakelse i Horisont Europa.

— Resultatene viser at norske forskere og andre aktører hevder seg i en hard og prestisjefylt konkurranse internasjonalt, heter det i en uttalelse fra Ola Borten Moe.
Publisert Oppdatert

Norske aktører knuser målet som er satt for deltakelse i Horisont Europa, EUs rammeprosjekt for forskning og innovasjon.

Fakta

Horisont Europa

  • Horisont Europa er det største forsknings- og innovasjonsprogrammet i verden med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
  • 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål for å oppnå grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping for bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning.
  • Programmet varer fra 2021 til 2027.
  • 691 ulike norske organisasjonar har til no deltatt i Horisont Europa.
  • Av midlene norske aktørar henter hjem, står instituttsektoren for 35 prosent, universitets- og høgskolesektoren for 25 prosent, næringslivet for 21 prosent, offentlig sektor for 3 prosent og helseforetak for 2 prosent.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Det viser en status over hvor mye midler som er gått til norske prosjekter så langt i rammeprogrammet, som strekker seg fra 2021-2027 og har 95,5 milliarder euro i potten.

Samlet har norske institutter, universiteter, høgskoler, bedrifter, helseforetak og offentlig sektor fått tilslag på 487,5 millioner euro, eller 4,9 milliarder norske kroner, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

I tillegg til de fem milliardene til norske prosjekter, gir prosjekter med norske deltakere i andre land tilgang på forskning og innovasjon til en verdi av 35 milliarder kroner, heter det i samme pressemelding.

Henter hjem mer enn kontingenten

Milliardene som går til norske prosjekter utgjør 3,35 prosent av alt som er lyst ut gjennom Horisont Europa i denne perioden. Og det er her det offisielle norske målet er knust. I en strategi for den norske deltakelsen i Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet er det satt mål om en returandel på 2,8 prosent.

Så langt er det altså hentet ut langt mer, det er også mer enn det Norge har betalt i kontingent for å delta.

— Resultatene viser at norske forskere og andre aktører hevder seg i en hard og prestisjefylt konkurranse internasjonalt, heter det i en uttalelse fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, som også sier han er «stolt av innsatsen og resultatene».

Ifølge Kunnskapsdepartementet gjør Norge det best av landene i Norden, men en er nummer åtte totalt.

Høyere enn tidligere år

Returandelen er ikke bare høyere enn det offisielle norske målet, det er betydelig høyere enn i tidligere rammeprogram. Status for Horisont 2020, det forrige rammeprogrammet, var 2,49 prosent av alle midlene som var lyst ut, en økning fra rammeprogrammet før det, da andelen var på 1,7 prosent.

I strategien for deltakelsen i Horisont Europa vises det også til at andelen som gikk til norske prosjekter økte de siste årene av Horisont 2020, fra 2018 til 2020 lå den på 2,92 prosent.

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet heter det at den norske andelen har økt år for år.

Instituttsektoren henter hjem mest

Av de fem milliardene til norske prosjekter gjennom Horisont Europa, står instituttsektoren for 35 prosent, universitets- og høgskolesektoren for 25 prosent, næringslivet for 21 prosent, offentlig sektor for tre prosent og helseforetak for to prosent.

Dette er en dreining fra det forrige rammeprogrammet. Da status for norske deltakelse i Horisont 2020 ble gjort opp i april 2021, viste tallene at 31 prosent av milliardene var gått til universiteter og høgskoler, 27 prosent til næringslivet og 25 prosent til instituttsektoren.

Samtidig viste tallene at den aktøren som hentet ut mest var Sintef, etterfulgt av Universitetet i Oslo og vaksinekoalisjonen Cepi.

Powered by Labrador CMS