Prosjekter i Norge sikret hundre millioner kroner

Brussel (Khrono): Rektor Svein Stølen hadde grunn til å smile da han denne uka delte resultatene av tildelingen av midler gjennom ordningen Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA).

Totalt ble 43 prosjekter i Norge innstilt til finansiering gjennom ordningen, av disse er hele 18 ved Universitetet i Oslo (UiO), langt flere enn ved noen annen norsk utdanningsinstitusjon.

Den såkalte Marie Curie-ordningen er en del av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, nærmere bestemt den delen som handler om fremragende forskning, med et uttalt mål om å fremme forskermobilitet. Det gis stipender for forskere som vil jobbe med prosjekter i et annet land.

Til sammen ble det utdelt 257 millioner euro til 1235 forskere. Den totale finansieringen for de 43 prosjektene i Norge er ifølge tall Khrono får fra Forskningsrådet på 9,1 millioner euro, rundt hundre millioner norske kroner.

Av disse 43 er hele 20, nær halvparten, innen samfunnsvitenskap og humaniora.

Til sammenligning er 24,5 prosent av alle de 1235 prosjektene som får midler innen samfunnsvitenskap og humaniora.

Slik fordeler prosjektene seg

De 43 prosjektene i Norge fordeler seg på 12 institusjoner:

• Universitetet i Oslo: 18
• NTNU: 7
• Universitetet i Bergen: 4
• UiT — Norges arktiske universitet: 3
• NMBU, Universitetet i Agder og OsloMet: 2 hver
• Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, Norsk Polarinstitutt, Norges Geotekniske Institutt og Universitet i Stavanger: 1 hver

Dette er bare en oversikt over vertsinstitusjonene. Forskningsrådet opplyser at de ikke har oversikt over norske postdoktorer som har søkt opphold i andre land gjennom ordningen.

Forskningsrådet opplyser at det til sammen ble sendt inn 237 søknader med norsk koordinator som tilfredsstilte kravene for å bli vurdert. Med andre ord gikk i overkant av 18 prosent av de norske prosjektene gjennom nåløyet.

De 237 kom fra 23 ulike institusjoner, 10 av dem universiteter, fem høgskoler/vitenskapelige høgskoler, ett helseforetak, fem institutter og to andre.

les også

Advares mot å ta forskning som gissel i politisk strid

Lang venteliste

Tallene er ikke endelige. På lista over prosjekter som er innstilt til finansiering er det blant annet en rekke britiske universiteter. Det er til sammen innstilt 207 britiske søknader.

Britisk deltakelse i EUs rammeprogram Horisont Europa er skrevet inn i avtalen som ble inngått mellom Storbritannia og EU i desember 2020, etter Brexit. Det er bare det formelle som gjenstår, men EU-kommisjonen har avvist britisk assosieringsavtale for Horisont Europa på grunn av striden rundt Nord-Irland-protokollen, til tross for advarsler fra forskningsmiljøer om å ta forskningssamarbeidet som gissel i en politisk strid.

Om en assosieringsavtale ikke er på plass når stipendkontraktene skal signeres, vil ikke forskere med britiske vertsinstitusjoner kunne motta midlene.

Det er derfor en betydelig venteliste.

Av 1034 søknader på venteliste er det ifølge Forskningsrådet 45 norske. Hele 16 av disse er ved Universitetet i Oslo.

Færre enn toppåret

I 2020 kunne Khrono fortelle at norske forskere lyktes bedre enn før i jakten på stipender gjennom Marie Curie-ordningen. På fem år — fra 2014 til 2019 — hadde antallet innvilgede søknader økt fra 10 til 40.

Så langt i årets tildeling er det altså flere norske prosjekter enn i 2019, men det er en nedgang fra 2020-utlysningen, da 47 prosjekter fikk midler. I 2021-utlysningen var det enda flere, situasjonen var da den samme som nå, Storbritannia var uten assosieringsavtale, flere norske ble løftet fra ventelisten og til sammen 49 norske prosjekter fikk støtte. Endelig resultat for årets tildeling blir klart først senere i år.