Bruker 30 milliarder for å tette forsknings­gap: — Ingen mirakel­pille

Brussel (Khrono): Mens forskere i noen land sikrer seg milliarder, sliter forskere i andre land med å sikre seg forskningsmidler fra EU. Dette til tross for milliardtiltak for å tette gapet.

Det går fram av en fersk rapport fra Den europeiske revisjonsretten.

I rapporten pekes det på et vedvarende gap i hvor pengene havner. Halvparten av midlene i det sjuende rammeprogrammet for forskning og innovasjon, som gikk fram til 2013, gikk til forskere i fire store vesteuropeiske land: Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia. For Horisont 2020, som med et budsjett på 76,4 milliarder euro gikk fram til 2020, var andelen noe mindre, men også her gikk nær halvparten til fire land. Over 60 prosent gikk til forskere i seks land.

Til sammenligning går bare rundt en prosent av midlene til et stort land som Polen, mens under en halv prosent går til et land som Romania. For hver euro som har gått til forskere i Polen under de to rammeprogrammene, har det gått nesten 15 euro til forskere i nabolandet Tyskland.

Som svar på dette ble det for Horisont 2020 innført tiltak for å tette gapet. Det er effekten av disse revisjonsretten nå har gransket.

Skrus opp kraftig

Som forklaring på at noen gjør det dårligere i konkurransen om forskningsmidlene peker rapporten blant annet på fragmentert styring, mangelfull investering, hjerneflukt og begrenset internasjonalisering i institusjonene.

Tiltakene i Horisont Europa var rettet mot 15 EU-land, deriblant landene som er blitt medlemmer fra og med østutvidelsen i 2004.

les også

ERCs beskjed til britiske forskere: Flytt, eller mist millioner

For de sju årene med Horisont Europa ble det satt at 935 millioner euro — over 9,7 milliarder kroner med dagens kurs — til tiltak som ifølge revisjonsretten skulle styrke kapasiteten til institusjoner i de 15 landene, ved å hjelpe dem til å bygge nettverk, tiltrekke seg folk og samarbeide med andre institusjoner.

For Horisont Europa, med et budsjett på 95,5 milliarder euro, skrus beløpet opp kraftig.

I tillegg at budsjettet for rammeprogrammet er betydelig større enn det var for Horisont 2020, settes det av en større andel til slike tiltak, til sammen er det snakk om 2,95 milliarder euro — over 30 milliarder norske kroner — tre prosent av budsjettet for rammeprogrammet.

Rettes inn mot noen få

Det er for tidlig å måle den fulle virkningen, slår de fast, men mener det er «lovende resultater». I en uttalelse fra Ivana Maletic, medlem av revisjonsretten og ansvarlig for rapport, heter det at tiltakene ikke er en «mirakelpille» og bare kan fungere som en katalysator.

— For å stanse den onde sirkelen må medlemslandene spille sin rolle, sier hun.

For å gjøre noe med det vedvarende gapet trengs det endringer i nasjonale økosystemer for forskning og innovasjon, mener revisjonsretten og peker blant annet på investeringer til forskning.

Det vises til forskjeller i hvor mye de ulike landene bruker på forskning og innovasjon. I snitt brukte EU-landene 2,3 prosent av BNP på forskning og innovasjon i 2020. Blant de 15 landene tiltakene rettet seg mot var det bare Slovenia og Tsjekkia som brukte mer enn to prosent.

De er samtidig kritiske til innretningen. Tiltakene er blitt konsentrert til noen få land, noe som kan bidra til styrke den onde sirkelen, advarer de og ber EU-kommisjonen unngå å sikte tiltakene inn mot bare noen få land.

les også

Universiteter advarer: På vei til å droppe Horisont Europa, satser på Plan B

Rapporten tegner også et bilde der noen av de 15 landene har lyktes med å øke sin andel i Horisont 2020, sammenlignet med forgjengeren, mens det for andre har gått motsatt vei. Luxemburg og Kypros har mer enn doblet sin andel, Estland har nær doblet den. På den andre siden har andelen falt betydelig for et land som Ungarn. Samlet har de 15 landene økt sin andel fra 5,5 prosent til 7,2 prosent.