Debatt ● ursula småland goth
Nå må vi legge til rette for ukrainske studenter og akademikere
Hvor finnes ressurser og kapasitet til å lære ukrainske akademikere og studenter norsk og tilby en tilrettelagt eller kompletterende utdanning?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forskningsleder og professor i interkulturelle studier ved NLA
Professor i folkehelse med fokus på migrasjonshelse ved Høyskolen Kristiania.
Kunnskapsdepartementet har bedt om oversikt over kapasiteten og mulighetene til å raskt oppskalere tilbudet om norskundervisning for ukrainske studenter og akademikere. Mange universiteter og høgskoler ønsker å stille opp, men det blir vanskelig uten øremerkede midler.
Norske utdanningsinstitusjoner har god tradisjon for å støtte «students at risk» og «Scholars at risk»-prosjektene og at det finnes plass til dem i norsk akademia når krig eller andre uroligheter har medført at de ikke lenger kan være i hjemlandet.
Med dagens flyktningstrøm fra Ukraina trenger vi et utvidet tilbud. Et tilbud som tar hensyn til flyktninger fra et land med høy akademisk standard og hvor de fleste behersker engelsk. Men som også tar hensyn til at de som kommer vil være traumatiserte fra den pågående krigen i hjemlandet.
For å kunne normalisere deres hverdag og integrere dem så raskt som mulig, bør norskopplæringen være et skreddersydd og fleksibelt løp med et kontinuerlige opptak integrert med et regulært studium eller et kompletterende opplæringstilbud.
Det som mange ikke tenker over, er at kommunal finansiert opplæring i norsk ikke er et gode alle innvandrere har krav på og at disse norskkursene hovedsakelig tilbys kun på lavere nivå. I tillegg fokuserer de kommunale språkkursene på hverdagsnorsk og ikke på ordforråd, grammatikk og korrekt skriftspråk.
Kommer man for eksempel fra et land i EU, faller man utenfor den offentlige ordningen. Det betyr at man må finansiere språkopplæringen selv.
I dag begrenses offentlig finansierte språkkurs til 600 timer som tilbys i kommunen gjennom introduksjonsordning (NAV). Da oppnår man ofte kun nivå B1 (lavt språknivå) og kun i noen få tilfeller B2 (språknivå på mellomtrinn).
Opplæring i norsk til B2-nivå for traumatiserte personer med en slavisk språkbakgrunn vil dermed ta mer tid enn de offentlig finansierte 600 timer.
I dag tilbyr NLA høgskolen språkkurs på B2- og C1-nivå for å ivareta innvandrerstudentenes behov og for å gi mulighet til en likeverdig utdanning. Disse kursene er finansiert gjennom Covid-midler. Men dette er et prøveprosjekt og dekker helt andre behov enn de Kunnskapsdepartementet nå etterlyser.
Det som kan være en av løsningene er kompletterende opplæringsløp med integrert språkopplæring. Med en slik integrering kan flyktningene raskere etablere og integrere seg i Norge – samt at Norge kan få nytte av de viktige ressursene flyktningene fra Ukraina har med seg.
Hvor finnes ressurser og kapasitet til å lære ukrainske akademikere og studenter norsk og en tilrettelagt eller kompletterende utdanning?
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
