Nå må kvinne­yrkenes lønnskrav tas på alvor

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Medlemmene av både Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet har nå stemt nei til tariffoppgjøret. Hva angår opptaket i sommer har representanter for regjeringen søkt å gi inntrykk av situasjonen ikke er så gal, ved f eks å hevde følgende, hentet fra departementets pressemelding av 24.7., som refererer statsråd Asheim: «Tidligere i vår var jeg bekymret over at færre hadde lærerutdanning som sitt førstevalg når de søkte. Derfor er jeg glad for at flere av søkerne er kvalifiserte enn tidligere».

For en nøktern vurdering av tallene må man ta utgangspunkt i den totale søkningen til høyere utdanning. Den økte med ca 8,8 prosent (det oppgis litt ulike tall). Antall kvalifiserte søkere økte med 12,2 prosent, og antallet som ved hovedopptaket fikk tilbud om studieplass, økte med 8,7 prosent.

Det er denne økningen, på ca 10 prosent, som må være utgangspunktet for vurdering av søkningen til velferdsstatens yrker. Med tre indikatorer blir det lett mange tall for de tre gruppene lærere man opererer med, grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, for trinn 5-10, og lektorutdanning. Det viktige er søkningen har gått ned på alle tre indikatorer for alle tre lærergrupper. For å holde stand burde søkningen økt i takt med økningen for høyrere utdanning generelt, altså med ca 10 prosent.

Det hjelper ikke skolen at det gikk noe bedre med barnehagelærerutdanningen. Der sank antallet førstevalgsøkere med 5,7 prosent, men antallet kvalifiserte søkere økte med 1,1 prosent, og antall tilbud økte med 9,1 prosent. Det er nedgangen i førstevalgsøkere som er interessant – antall tilbud vokser fordi man har opprettet flere studieplasser, og de aller fleste søkere vil være kvalifiserte, siden det ikke stilles noen karakterkrav.

Det tragiske er at tallene for barnehagen heller ikke gir statsråden dekning for hans påstand om flere kvalifiserte søkere – økningen på 1,1 prosent kompenserer ikke for nedgangen i kvalifiserte søkere til ordinære lærerutdanninger, som er på minst 2 prosent. Han reddes av en liten gruppe lærere kalt faglærere, hvor antall kvalifiserte søkere har økt med 14 prosent, slik at antallet kvalifiserte søkere til alle lærerutdanninger har økt med 0,6 prosent. Men det er en økning som ligger langt under økningen i kvalifiserte søkere til all høyere utdanning, som altså var på 12 prosent.

Lærerutdanningene taper altså terreng i forhold til andre studier. Søkningen til sykepleie må også sees i relasjon til total-tallene. Antall førstevalgsøkere økte med 5,4 prosent, som bare er litt over halvparten av økningen til høyere utdanning totalt. Sykepleie taper dermed også terreng, noe som også illustreres ved at antallet som fikk tilbud, bare økte med 5,6 prosent, mot totalens økning på 8,8.

Når det oppgis at antall kvalifiserte søkere til sykepleie økte med hele 21 prosent, som er nesten dobbelt så mange som økningen i antall kvalifiserte søkere til alle studier, skyldes det at man i fjor hadde en drastisk nedgang i kvalifiserte søkere til sykepleie, som følge av at det da ble innført et karakterkrav i matematikk (karakteren 3). Dermed er det lite trøst å hente i det tallet.

I sum: Velferdsstatens sentrale yrker taper i konkurransen med andre studier. Det er tydeligst for lærere, litt skjult for barnehagelærere siden det er opprettet flere studieplasser, og mer skjult for sykepleiere, siden man må trekke inn fjorårets tall og matte-krav for å få et realistisk bilde. Når neste års søkere merker seg at det ble strid og kanskje streik om lønna, er det rimelig å forvente at yrkene vil tape ytterligere terreng.Tekst.