Nå kan du kjøpe en universitetsbrukt datamaskin

Sammen med Universitetet i Bergen (UiB), Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) og Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT), har Universitetet i Oslo (UiO) inngått en avtale om avhending av brukt datautstyr.

Universitetsdirektør ved UiO, Arne Benjaminsen, mener dette er et viktig fremskritt i bærekraftsarbeidet.

— For det første handler det om at utstyret skal få et etterliv og det kan brukes av andre som har behov for det. Når det kasseres som avfall, skal det kildesorteres og gjenvinnes, sier Benjaminsen til Khrono.

Kan bli solgt videre

Avtalen handler om at brukt IT-utstyr, som universitetene ikke har bruk for, skal bli gjenvunnet og kildesortert, eller solgt videre til for eksempel mindre bedrifter, skoler, sykehjem og barnehager.

Utstyret kan også bli solgt til enkeltpersoner som kanskje ikke har de samme kravene til for eksempel en PC som en moderne bedrift eller offentlig etat ville hatt.

Benjaminsen er fornøyd med avtalen universitetene nå har inngått.

— Den avtalen vi har inngått skal bidra til positive effekter i hele verdikjeden for bruk av IT-utstyr. Ved utlysning av denne konkurransen ønsker universitetene å bedre ivareta indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Ser vi på universitetene samlet, er det snakk om store volumer som må håndteres på en ordentlig måte når det fases ut av bruk, forteller Benjaminsen.

Applauderer universitetene

Peer Velde er styreleder i firmaet 3stepIT, selskapet universitetene har inngått avtalen med. Han mener de fire universitetene har gått foran som et viktig eksempel.

— Universitetene har gått foran som et eksempel på at man tar i bruk nye metoder for å spare miljøet, og for å tenke mer sirkulærøkonomisk enn det man tidligere har sett fra skoler, skryter Velde.

Han utdyper hva avtalen med universitetene går ut på.

— Avtalen med universitetene er en slik avtale hvor vi sikrer at alt utstyret til disse institusjonene får et nytt liv. Vi sikrer at alle data er 100 prosent slettet. Det som eventuelt skulle være defekt, det reparerer vi. Det som ikke kan reparereres, vil gå til en miljømessig gjenvinning, sier Velde til Khrono.

Skal sikre bærekraftig bruk

At universitetene selger brukt utstyr er ikke nytt, men med den nye avtalen skal det i større grad sikres at det brukte IT-utstyret blir håndtert på en mest mulig bærekraftig måte.

— Tidligere ble deler av utstyret solgt uten at vi har hatt klare avtaler om hvordan dette skulle gjenvinnes av kjøperen. Det er det vi har fått på plass nå. Nyvinningen her er at utstyret skal gjenvinnes og kildesorteres uansett, sier Benjaminsen.

Peer Velde forteller til Khrono at firmaet gjør sitt ytterste for å sikre at utstyret blir håndtert på riktig måte, men at det er umulig å være helt sikker på at utstyret blir håndtert på en mest mulig bærekraftig måte.

— Vi klarer ikke følge opp når en enkeltperson kjøper en brukt PC, men da har vi i hvert fall sørget for at den har blitt brukt i tre-fire år lengre enn det den opprinnelig kunne ha blitt brukt. Etter det bør den normalt gå til gjenvinning, men da er den jo spredt for alle vinder. Når det er snakk om våre kunder, så får vi det tilbake, og vi gjenvinner det. Hvis det er snakk om eksterne kunder i andre land, så blir de forhåpentligvis håndtert i henhold til EUs regelverk og «Best practices», forteller Velde.

Velde understreker at selv om man ikke kan være helt sikker, er avtalen bedre enn om det ikke hadde vært noen avtale.

— Om løsningen ikke er 100 prosent vanntett, så er det et mye bedre miljøalternativ enn at vi bare dumper utstyr som er fullt brukbart, men som ikke passer vårt behov lenger. For hver PC vi klarer å gjenbruke, sparer vi 350 kg CO2, sier Velde.

Grønn profil

I 2011 vedtok UiO et Grønt UiO. Om vedtaket står det blant annet «Universitetet skal møte de globale miljø- og klimautfordringene gjennom forskning og utdanninger med miljørelevans og ved bærekraftig drift».

Til Khrono forteller Arne Benjaminsen at universitetet nå i mye større grad skal rapportere på miljøindikatorer som CO2-utslipp.

— Den grønne profilen er noe vi har jobbet lenge med, ved for eksempel å miljøsertifiserte bygg, og på innkjøpssiden, ved bærekraftig og miljøorienterte strategier for innkjøp, sier han.