LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ERC-stipender
Nå henter samfunnsøkonomen hjem sitt tredje millionstipend fra ERC
Bård Harstad er en av fire forskere i Norge som tildeles prestisjestipend. Han tror Forskningsrådet kan lære av ERC, så ikke «forskere sløser bort tiden på å fable om hva de skal gjøre, heller enn å gjøre det».
Publisert
Oppdatert
Brussel (Khrono): — Jeg tror det er uheldig at forskere bruker så mye tid på å søke, heller enn på å forske.
Dét sier økonomiprofessor Bård Harstad ved Universitetet i Oslo til Khrono. Harstad er en av fire forskere i Norge som nå henter hjem millioner i støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).
De fire tildeles såkalte advanced grants, et av de mest prestisjefylte stipendene fra ERC, som gis til forskere som er ledende innen sitt felt. Til sammen deles det i dag ut 624,6 millioner euro — over seks milliarder norske kroner — til 253 forskere.
Harstad får 1,9 millioner euro til prosjektet EXPLOIT.
Hard konkurranse om midlene
For Harstad er det ikke først gang han kan hente hjem millionstipender fra ERC. I 2012 ble han tildelt såkalt starting grant, som gis til forskere tidlig i karrieren. I 2016 ble han tildelt consolidator grant, som gis til forskere som fullførte doktorgraden for mellom sju og tolv år siden.
Med dagens tildeling er Harstad den eneste norske forskeren som har mottatt alle de tre ulike stipendene. Han er den andre som får tre ERC-stipender, den eneste som har fått det tidligere er nobelprisvinner Edvard Moser.
Det er hard konkurranse om disse midlene, bare 14,6 prosent av de 1735 som søkte får stipender i dagens tildeling.
Ifølge Harstad er ikke hemmeligheten å bruke lang tid på å skrive søknader.
— ERC krever et ambisiøst prosjekt, men de legger nok enda mer vekt på søkers tidligere forskning. Det betyr at den beste forberedelsen er å forske, heller enn å bruke tid på søknadsskriving, skriver han i en e-post til Khrono fra USA, der han for tiden underviser ved Harvard.
Han tror Norges forskningsråd (NRF) kanskje har noe å lære.
— Mitt inntrykk er at NFR legger for mye vekt på vage planer i søknaden, og for lite vekt på dokumentert forskningskompetanse. Konsekvensen av NFRs politikk blir da at forskere sløser bort tiden på å fable om hva de skal gjøre, heller enn å gjøre det, mener han.
Disse får også millioner fra ERC
Vi skal tilbake til Harstads prosjekt, og hva han mener NRF har å lære. Men han er altså ikke den eneste forskeren i Norge som henter hjem millioner i dagens tildeling fra ERC.
Håvard Hegre ved PRIO får støtte til prosjektet ANTICIPATE, om virkningen av væpnet konflikt på menneskelig utvikling.
Øystein Linnebo ved Universitetet i Oslo får støtte til prosjektet C-FORS.
Jan Helge Solbakk ved Universitetet i Oslo får støtte til prosjektet MORE.
Tre av de fire stipendene går med andre ord til forskere ved UiO. Med disse er forskere ved universitetet blitt tidelt stipender for sju prosjekter innen humaniora og samfunnsfag i ERCs utlysninger i 2021. Ifølge Forskningsrådet er UiO blant de fire institusjonene i Europa som har fått flest, bare CNRS i Frankrike har flere, med åtte. Samlet ligger UiO med tolv tildelinger i 2021-utlysningene, bare fire institusjoner har flere.
Fire stipender er samme nivå som fjorårets tildelinger av advanced grants, men fire flere enn året før.
«Ingen norske!», utbrøt UiO-rektor Svein Stølen den gang, og etterlyste mer fokus på grunnforskning.
— Jeg er jo personlig svært fornøyd på vegne av UiO, sa han til Khrono før dagens offentliggjøring. Ifølge Stølen var de før dagens tildeling foran alle i Norden og for britiske Imperial og Oxford.
En gjennomgang av dagens tildelinger viser at svenske og danske institusjoner samlet sett henter hjem seks stipender, mens forskere i Finland henter hjem to. På institusjonsnivå er det bare Danmarks Tekniske Universitet som kan vise til like mange som UiO.
Dette skal han forske på
Maksgrensen for hvor mye en forsker kan få i advanced grant, er 2,5 millioner euro. Harstad sier til Khrono at han fant det vanskelig å begrunne hvorfor han trengte så mye, så han søkte om 1,9 millioner — nær 19 millioner kroner — og fikk det.
Til SV-nytt ved UiO sier samfunnsøkonomen at de først skal «analysere hvilke politiske krefter som forklarer hvorfor en ideell miljø- og klimapolitikk enda ikke har blitt innført».
Deretter skal de analysere hvordan en kan gjøre politiske brister til en mulighet, og hindringer til en styrke.
— Vi skal analysere hvordan internasjonale avtaler og politikk kan designes slik at de utnytter de politiske kreftene. For eksempel kjenner vi til oljeselskaper som lobby’er mot miljøpolitikk. Noen internasjonal avtaler kan binde morgendagens regjering, slik at den blir vanskelig å påvirke av lobbygrupper på grunn av de internasjonale forpliktelsene. En slik avtale, som binder neste regjering, kan være svært attraktiv å forhandle fram om dagens regjering er usikker på om den blir gjenvalg. Med andre ord: En veldesignet avtale kan få større oppslutning takket være innenlandske politiske motkrefter, sier han til SV-nytt.
— Søknadsteksten blir uansett løs og ikke bindende
Harstad tror som sagt at Forskningsrådet har noe å lære av ERC. Så hva betyr det konkret?
Han sier at han ikke har veldig mye informasjon om hvordan Forskningsrådet vurderer søknadene, men at han har inntrykk fra ERC, både som søker og medlem av et evalueringspanel, at de først og fremst rangerer søkere etter den forskningen de har gjort så langt.
— Jeg tror årsaken til dette er at den beste prediksjonen på framtidig forskning gjerne baserer seg på den forskning som søker alt har gjennomført, og ikke de nokså løse planene i en søknad. En tilleggseffekt ved vektleggingen av tidligere forskning er at søker da kan konsentrere seg om å forske, heller enn å bruke masse tid på å forsøke å overtale et panel som ikke nødvendigvis har ekspertise på søkers forskningsområde.
Harstad tror alle ville tjent på om vurderingskriteriene ikke krevde at man la så mye arbeid i selve søknadsteksten.
— Søknadsteksten blir uansett løs og ikke bindende, mener han.
Ba britiske forskere flytte
Et klart flertall av forskerne som mottar stipender i dagens runde er menn, men mannsdominansen er ifølge ERC større blant de som søkte enn blant de som faktisk tildeles stipender. Andelen kvinner blant de som får stipender har økt fra 10 prosent i 2014 til 25 prosent i den siste tildelingen.
Tyskland kan skilte med flest mottakere, 61 av de 253 forskerne er ved institusjoner i Tyskland. Deretter følger Storbritannia (53), Nederland (27) og Frankrike (26).
Oversikten er ikke endelig, noe også ERC understreker. Som Khrono har skrevet om tidligere fikk nylig 150 forskere i Storbritannia et brev fra ERC med beskjed om at de må finne seg en institusjon i et EU-land eller et assosiert land for å kunne motta stipendene. Den samme beskjed har tidligere sveitsiske forskere fått.
Grunnen er at Storbritannia fortsatt regnes som ikke assosiert i EUs rammeprogram Horisont Europa. Deltakelsen i rammeprogrammet er riktignok skrevet inn i avtalen mellom EU og Storbritannia fra desember 2020, men assosieringsavtalen er satt på vent, på grunn av striden rundt Nord-Irland-protokollen.
I en pressemelding i forbindelse med dagens tildeling skriver ERC at de som befinner seg i land som er i prosess med å bli assosiert i Horisont Europa vil være berettiget til finansiering bare dersom assosieringsavtalen er på plass når stipendkontrakten skal signeres. De gjentar at søkere fra britiske institusjoner beholder støtten om de flytter til et land som er med i rammeprogrammet.
Både sveitsiske og britiske myndigheter har varslet at de selv vil finansiere forskere med ERC-stipender som velger å bli. Når stipender ikke deles ut, går ERC nedover på ventelistene, dermed kan det ende flere stipender også til flere forskere i Norge.
