Koronautbruddet

Nå har over 100 land stengt skoler og universiteter

EU-kommissær til Khrono: Forskning og universiteter spiller en kritisk rolle.

Mariya Gabriel, EU-kommissær for forskning, innovasjon, utdanning, kultur og ungdom.
Mariya Gabriel, EU-kommissær for forskning, innovasjon, utdanning, kultur og ungdom.
Publisert Oppdatert

Saken er oppdatert torsdag formiddag med nye tall og fakta over land som har stengt skoler og universiteter.

— Fra nå av går vi inn i en ny fase, sa Spanias statsminister Pedro Sanchez i en tv-overført tale til det spanske folket lørdag.

— Vi vil ikke nøle i å gjøre det vi må for å bekjempe viruset, vi setter helsen først, fortsatte han.

Det var klart at Spania føyde seg til rekken av land som stenger store deler av samfunnslivet som svar på COVID-19. Restauranter, barer og hoteller stenges. Det gjør også skoler og universiteter.

Beskjeden kom bare dager etter at den franske presidenten Emmanuel Macron og den belgiske statsministeren Sophie Wilmès torsdag annonserte lignende tiltak for Frankrike og Belgia.

Stengt i over 100 land

De er på ingen måte alene. En oversikt fra Unesco viser onsdag kveld at myndighetene i 119 land har vedtatt eller iverksatt stenging av skoler og universiteter. 107 land har vedtatt stenginger nasjonalt, med 861,7 millioner berørte elever og studenter, i tillegg har 12 land stengt skoler i deler av landet.

Lista kunne mandag utvides med nok et land: Finland. Fredag følger også Storbritannia etter.

Stengingene gjøres for å bremse spredningen av det nye koronaviruset. Som Khrono har skrevet er det uenighet blant internasjonale forskere om effekten av stenging.

I 15 land er skoler stengt bare i deler av landet, som i USA, Vietnam, Tyskland og Palestina.

Hvordan det gjennomføres praktisk er ulikt fra land til land. Det er også noen som har stengt skolene, men ikke universitetene, som for eksempel Romania, der de fleste universitetene fortsatt er åpne. I Ungarn er tvert imot universitetene, men ikke skolene, stengt.

Stenger finske skoler

I Europa har de fleste landene stengt utdanningsinstitusjoner, deriblant et stort flertall av de 27 EU-landene.

Få av EU-landene er fraværende på oversikten fra Unesco, blant disse er både Sverige og Finland. Sistnevnte kan likevel føyes til lista etter at den finske regjeringen mandag annonserte at skolene i landet stenges for å hindre spredning av viruset. De stenger onsdag, og skal holde stengt til 13. april. Foreldre i samfunnskritiske posisjoner med barn fra 1.-3. klasse skal kunne sende barna til spesialarrangert barnepass, melder rikskringkasteren Yle.

En håndfull av skoler og universiteter var stengt før dette, men på eget initativ.

Mandagens beslutning kom dagen etter at Huittinen sørvest i landet som første finske kommune annonserte at de stengte alle skoler i to uker, fra og med mandag.

Samme dag ble ordfører Jan Vapaavouri i Helsinki intervjuet av Yle om tiltak i møte med koronautbruddet. Der sier han at de vil ha mer fjernundervisning på skolene og sørge for mer effektiv håndvask. Gymtimene vil i stor grad skje ute. Men skolene vil ikke bli stengt.

— Det er for øyeblikket ikke noe bevis for at det vil bremse spredningen av epidemien, i det minste betydelig, å stenge skoler og barnehager, sa han til Yle.

Ulik praksis i tyske delstater

Flere EU-land har stengt institusjoner i bare deler av landet. Det gjaldt både Tyskland og Kroatia ved inngangen til uka, men begge står nå blant de landene som har stengt skoler over hele landet.

Kroatia fikk koronautbruddet i fanget samtidig som landet overtok det halvårige formannskapet i EU ved nyttår. Torsdag samlet den kroatiske utdannings- og forskningsministeren Blaženka Divjak utdanningsministrene i EU-landene til videokonferanse for å koordinere tiltak for å sikre studenter og diskutere undervisning online.

—Vi må slå hodene våre sammen, sa hun og anslo ifølge Science Business at omtrent en tredel av EU-landene hadde stengt skoler og universiteter.

Bare timer senere stengte Macron universitetene i Frankrike.

Fakta

Mariya Gabriel

  • Bulgarsk samfunnsviter og politiker fra det konservative partiet GERB.
  • Kommisær for forskning, innovasjon, utdanning, kultur og ungdom i kommisjonen under Ursula von der Leyen.
  • Var før dette kommisær for digitalt næringsliv og samfunn i EU-kommisjonen ledet av Jean-Claude Juncker.

Handlingsplan for digital utdanning

— Jeg var glad for å kunne notere at alle deltakerne var enige om å samarbeide. Sikkerheten til barn, studenter, lærere og forskere er selvsagt høyeste prioritet, men hvordan kan vi tilpasse utdanningsprosessen i denne sammenhengen? Ikke bare på universitetene, men også skolene, yrkesopplæringen etc.

Det skriver Mariya Gabriel i en e-post til Khrono etter diskusjonen mellom utdanningsministrene. Bulgarske Gabriel er kommissær for forskning, innovasjon, utdanning, kultur og ungdom i den nye EU-kommisjonen som ledes av Ursula von der Leyen.

Gabriel har ansvar for det som har med høyere utdanning å gjøre i EU-kommisjonen, deriblant rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 2020, og utdanningsprogrammet Erasmus+, som Norge deltar i.

Det er bare koordinert vi kan sikre den rette balansen mellom å bremse spredningen av sykdommen uten å blokkere utdannings- og forskningssystemet eller kvele økonomien.

Mariya Gabriel, EU-kommissær for forskning og utdanning

Universiteter over hele verden har flyttet undervisning online de siste dagene. Gabriel skriver at utdanningsministrene utvekslet ideer og initiativer «for fjernundervisning, virtuelle klasserom og plattformer online».

— Når det gjelder tiltak på lengre sikt, planlegger jeg å foreslå konkrete tiltak for å gjøre utdanningssystemet bedre forberedt i den digitale tidsalderen med 'En handlingsplan for digital utdanning' som vi vil presentere i løpet av de neste månedene, skriver EU-kommisæren. Hva den skal omfatte skriver hun ikke.

«En kritisk rolle»

«Vi må være tydelige på at vi lever gjennom en enestående krise — for universiteter og forskere, men også for økonomi og samfunn generelt», skriver Gabriel og gjentar flere ganger et behov for å koordinere arbeidet.

— Det er bare koordinert vi kan sikre at medisinsk materiale og beskyttelsesutstyr når ut til dem som trenger det. Det er bare koordinert vi kan sikre den rette balansen mellom å bremse spredningen av sykdommen uten å blokkere utdannings- og forskningssystemet eller kvele økonomien. Det er bare ved å forene innsatsen fra de beste forskerne og lege våre at vi kan finne gode løsninger, skriver hun.

Forskning og universiteter «spiller en kritisk rolle i kampen mot koronaviruset», skriver hun videre og viser til at det er varslet millioner i midler til forskning på koronaviruset, deriblant prosjekter i samarbeid med private legemiddelselskaper, der 45 millioner euro fra Horisont 2020 ligger i potten forskere kan søke på, et beløp kommisjonen hevder private skal møte med samme beløp.

Ifølge Gabriel er det snakk om 140 millioner euro til forskning for å sikre bedre diagnosetester, nye behandlinger og utvikling av nye vaksiner som skal bli brukt ti forebygging og behandling.

Dette er bare noe av det som er blitt varslet i ekstraordinære midler til forskning på koronaviruset. Som Khrono har skrevet jobbes det intenst for å koordinere forskningen rundt viruset. Ulike regjeringer har varslet store beløp til forskningen rundt viruset, likevel mener Global Preparedness Monitoring Board (GPMB), opprettet av WHO som et uavhengig organ for å jobbe med beredskap for globale helsekriser, at det mangler milliarder.