grunnskolelærere
Hver fjerde lærerstudent strøk i matte
Nesten en fjerdedel av studentene som skal bli lærere for de yngste barna strøk på vårens nasjonale deleksamen i matematikk.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det er lærerutdanningenes oppgave å sikre at lærerne som utdannes har nødvendig kompetanse. Det bør være et mål at langt flere av landets lærerstudenter som gjennomfører nasjonal deleksamen i matematikk, får et sterkere resultat enn i dag, sier Vibeke Bjarnø, leder ved Institutt for grunnskolelærerutdanning ved OsloMet.
Direktør Kristin Vinje i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, mener pandemien må ta noe av skylden for vårens resultater i deleksamen i matte.
— Det er fortsatt ikke en optimal studiesituasjon for alle studenter, og vi håper at resultatene blir bedre i takt med normaliseringen av studiehverdagen. Om det skjer allerede til høsten, eller neste vår er umulig å si nå, sier Vinje.
Dårligere enn i fjor vår
Lærerstudentene blir testet i matematikk i en nasjonal deleksamen. Resultatene har totalt sett forbedret seg noe fra høsten 2020, men er fortsatt mye dårligere enn våren 2020.
Av de totalt sett 1426 eksamenskandidatene hvor karakter er oppgitt, var det kun 19 studenter (1,3 prosent) som fikk toppkarakteren A. (Der det er 10 eller færre studenter som har tatt eksamen, er ikke enkeltresultatene ført opp, men de er en del av totalen. Red.mrk.)
Mest stryk hos de som vil bli småskolelærere
918 avla eksamen på grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 23,2 prosent av dem fikk strykkarakter. Dette er studenter som utdanner seg til lærere på for de yngste barna i grunnskolen.
569 studenter som har valgt matematikk og ønsker å bli mattelærer i øverste grunnskoletrinn 5. til 10. avla eksamen. 16,5 prosent av disse strøk.
Resultatene er bedre enn ved tilsvarende deleksamen i matematikk høsten 2020. Da var det henholdsvis 31,9 prosent (1.-7. trinn) og 22,1 prosent (5.-10. trinn) som strøk.
Til tross for forbedring fra høsten 2020, er resultatene fortsatt svakere enn de var våren 2020. Da var det 13,4 prosent på trinn 1-7 som strøk og 8,3 prosent på trinn 5-10.
Utifra listen som Nokut har utarbeidet for Khrono skiller NTNU seg ut, med den laveste strykprosenten i vårens deleksamen.
Det er Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som har ansvaret for eksamen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Vinje: Må jobbe mer med undervisningen
Nokut-direktør Kristin Vinje var bekymret over resultatene fra høsten 2020 da hun kommenterte tallene for Khrono i januar i år.
— Resultatene på nasjonal deleksamen i matematikk er nedslående, og det er åpenbart at studentene ikke har klart å tilegne seg den kompetansen de er forventet å ha, sa hun da.
Nå sier Vinje:
— Det er godt å se at færre studenter strøk på eksamen i vår, enn tilfellet var i fjor høst. Men det er fortsatt mange som stryker, og derfor er det grunn til å jobbe mer med undervisningen for å styrke kompetansen i dette viktige faget.
Stor variasjon
Resultatene varierer mellom de ulike universitetene og høgskolene som tilbyr lærerutdanning. Noen av ulikhetene kan tilskrives at lærerstudentene tar nasjonal deleksamen på ulike tidspunkter i utdanningsløpet. Dessuten er noen av resultater fra konteeksamener, noe som kan prege resultatene.
Ikke alle har høye stryktall. NTNU trekker stryktallet nasjonalt ned med svært lite stryk på begge typer grunnskolelærerutdanning.
Av de 168 studentene som tok deleksamen på trinn 1-7 på NTNU var det kun 6 kandidater, eller 3,6 prosent som strøk. Også på trinn 5-10 var det lite stryk. Der var det 3 av 71 kandidater som fikk karakteren F og strøk.
«Trist med høyt stryktall»
Ved Universitetet i Agder var strykprosenten på 30,2 prosent på grunnskolelærerutdanning 1-7 og 7,4 prosent for de som skal bli lærere på 5.-10. trinn.
Det var 101 studenter som tok eksamen på 1.-7. trinn og 54 studenter på det øvre trinnet.
For lærerstudenter på laveste trinn hadde strykandelen nesten fordoblet seg siden våren 2020, fra 15,9 prosent til 30,2 prosent.
Instituttleder Ingvald Eresfjord ved Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder synes det er trist å se et såpass høyt stryktall for den ene lærerutdanningen.
— Vi er bekymret for den gruppa. De har allerede hatt en vanskelig studietid med mye digital undervisning, sier han.
Blant annet måtte gruppeundervisningen som UiA vanligvis tilbyr matematikkstudentene digitaliseres, noe som førte til at oppmøtet og deltakelsen falt betraktelig.
— Studenter var kanskje pålogget, men deltakelsen langt mer passiv. Våren 2020 var grupper etablerte og ble gjennomført i åtte uker før nedstengingen i mars 2020. Så jeg kan tenke meg at en forklaring på forskjellen i strykprosent trolig delvis kan tilskrives dette, sier han.
Han påpeker også at matematikkstudentene ved Universitetet i Agder tar nasjonal prøve i andre semester, mens ved noen andre utdanninger tar de den senere. Dermed blir det vanskelig å sammenligne institusjonene.
For grunnskolelærerutdanning 5-10 ved UiA gikk derimot stryktallet ned fra våren 2020. I år var det 54 kandidater og 7,4 prosent stryk. Det er en forbedring fra våren 2020, da 10,8 prosent strøk.
— Disse har valgt matematikk, og jeg er glad for at det er lite stryk der, sier Eresfjord.
«Som mål å gjøre det bedre»
Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Bergen ligger strykprosenten for grunnskolelærerutdanning 1-7 på 31 prosent.
— HVL erkjenner at vi for grunnskolelærerutdanningen 1-7 ligger under landsgjennomsnittet og vi hadde selvfølgelig ønsket et annet resultat, sier instituttleder for språk, litteratur, matematikk og tolking, Kristin Ran Choi Hinna, i en e-post til Khrono.
For grunnskolelærerutdanningen 5-10 er Bergen på landsgjennomsnittet, mens Stord og Sogndal ligger litt under.
— HVL har som mål at vi skal gjøre det langt bedre enn dette. Vårens resultatet må vi ta til etterretning og fakultetet vil se på hvordan vi kan jobbe for å få bedre resultater ved neste nasjonalgitt eksamen. Det er viktig for HVL at studentene lykkes hos oss, sier hun.
Hinna sier at det er vanskelig å si om det er korona, digital undervisning eller andre faktorer som kan være forklaringen.
— Det er viktig at fakultetet innhenter informasjon fra studenter og ansatte for å få et kunnskapsgrunnlag. Slik kan vi legge forholdene og undervisningen til rette for å bedre resultatet til neste nasjonale deleksamen, sier hun.
OsloMet: — Ikke høy strykprosent
Ved OsloMet var det ordinær deleksamen kun for grunnskolelærer trinn 1-7 i vår. Her var det 201 kandidater og en strykprosent på 17,9. Våren 2020 var det sammenlignet med 190 kandidater og 6,8 prosent som strøk.
— For OsloMet sin del er ikke strykprosenten så høy. Det er også verdt å merke seg at selv om noen flere fikk F denne gangen, er snittet det samme som i fjor, sier instituttleder Vibeke Bjarnø ved Institutt for grunnskolelærerutdanning ved OsloMet
Hun mener det er utfordrende å vite eksakt hvorfor strykprosenten varierer på en eksamen over tid.
— Studentenes prestasjoner vil alltid variere noe, det vil også oppgavesettene, sier hun, men peker også på at det kan være andre faktorer som påvirker et eksamensresultat. For eksempel hadde studenter som startet på lærerutdanningen sin høsten 2019 mulighet for mye fysisk ferdighetstrening før eksamen, noe studentkullet som gikk opp til eksamen våren 2021 ikke hadde, grunnet pandemien.
— Hos oss var det færre studenter som møtte opp til digitale regneverksteder enn når det var fysisk oppmøte, sier instituttleder Bjarnø, og mener også at det er viktig at de som ikke mestrer det grunnleggende må prøve seg igjen til en ny/utsatt eksamen.
