uh-lov
Myker opp kravet om to sensorer. Men kravet kommer
Før sommeren kommer det ny universitets- og høgskolelov, og som en del av denne et krav, om enn oppmyket, om to sensorer på eksamener.
På Kontaktkonferansen tidligere denne uka opplyste forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at kravet om tos sensorer i en oppmyket versjon blir innført før sommeren med ny universitets- og høgskolelov.
«At Ola Borten Moe skal (i) lansere tillitsreformen og (i) implementere 2-sensur ordning som en samlet sektor er imot, er spennende å reflektere over. This is just wasteful.», skriver Curt Rice på Twitter.
Til Khrono opplyser Kunnskapsdepartementet at det stemmer at kravet om to sensorer vil bli vurdert i forbindelse med ny universitets- og høyskolelov.
— Vi viser til høringen i sommer hvor departementet foreslo endringer i det vedtatte, men utsatte, kravet om to sensorer. Vi arbeider nå med oppfølgingen av denne høringen og det er for tidlig å si hva det endelige forslaget vil bli, skriver departementet til Khrono, i etterkant av konferansen.
Myker opp tosensor-ordning
I regjeringens høringsnotat fra sommeren 2022, med svarfrist oktober 2022, gikk det fram at de vil justere ordningen med to sensorer som ble vedtatt i Stortinget i 2021. Dette vedtaket er ennå ikke har trådt i kraft.
De fleste som uttalte seg i høringen er positive til at ordningen gjøres mindre rigid, men UHR framhever at ordningen fortsatt blir for kostbar for institusjonene.
Departementets forslag var å endre kravet om to sensorer slik at det bare skal gjelde ved sensur av
- a. bacheloroppgaven eller lignende oppgaver, det vil si større arbeider der det stilles krav til fordypning og selvstendige
- b. alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer,
- c. ikke-etterprøvbare eksamener − oppheve kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.
Se også: Her utsetter Ola Borten Moe ordningen
Tar hensyn til kritikk
I sitt høringsbrev som ble sendt ut sommeren 2022, med høringsfrist i oktober 2022, trakk regjeringen fram at det i 2021 var det over 300.000 studenter i høyere utdanning, og disse avla i snitt i overkant av 40 studiepoeng hver i løpet av 2021.
Det store volumet og tilbakemeldinger fra sektoren tyder på at
ordningen med to sensorer, som Stortinget vedtok i 2021, vil kreve store ressurser, og at
sektoren selv mener at dette neppe er den beste måten å utnytte de ressursene som er satt
av til vurdering og sensur på.
I sitt høringsbrev skriver departementet at de ikke ønsker ikke å fjerne den nylig innførte tosensorordningen, men vil foreslå tilpasninger slik at mulige utilsiktede konsekvenser blir redusert.
Departementet mener det er viktig å styrke sensurordningen særlig ved eksamener som har stor betydning for sluttkarakteren i faget. Det foreslår derfor at det lovfestes et krav om at det skal være to sensorer ved vurdering av bacheloroppgaven eller lignende oppgaver, det vil si større arbeider der det stilles krav til fordypning og selvstendighet.
I tillegg foreslår departementet at det stilles krav om to sensorer ved alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.
Videre vil det være viktig med et krav om to sensorer ved alle eksamener som etter sin art ikke er etterprøvbare, slik som muntlig eksamen og eksamen i utøvende kunst. For slike eksamener er det ikke rett til å klage på karakteren, se Uhl. § 5-3 femte ledd. Dette vil også gjelde for praksisstudier og oppgaver som gjøres i forbindelse med praksis, heter det i høringsbrevet fra regjeringen.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024