Musikkut­danninger spiller opp til kamp for nye bygg

— Få spaden i jorden i 2024!

Det skriver en rekke kulturledere i Bergen i et debattinnlegg i Bergens Tidende. Bakteppet er at nybygg for Griegakademiet er ute av forslaget til statsbudsjett. Både universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) og universitetsledelsen har reagert kraftig på nyheten.

«Får vi ikke til en løsning i forbindelse med statsbudsjettet, er det en reell fare for akutt krise for musikkutdanningen her vest. Det vil ikke bare være til stor skade for kulturlivet i Bergen, men også for kulturlivet regionalt og nasjonalt. Å la en kultur- og utdanningsinstitusjon som dette med viten og vilje forvitre, bare for å spare, gjør muligens staten rik, men nasjonen blir fattigere», heter det i innlegget, som også er undertegnet av rektor ved Norges musikkhøgskole i Oslo, Astrid Kvalbein.

— Dette er et signal på vegne av alle musikkutdanningene i Norge. Vi trenger politisk gehør, sier Kvalbein til Khrono.

Har fått nei både i Oslo og Trondheim

Musikkhøgskolen har også behov for flere kvadratmeter.

— Dersom man skulle følge arealnormen fra lokalene vi disponerer nå, hadde tallet blitt 14 000, men det har vi ikke en gang våget å utrede, sier Kvalbein.

— Vi ønsker et nybygg på omlag 7 000 kvadratmeter. Vi trenger mer plass både fordi vi har langt flere studenter enn da vi fikk vårt siste bygg i 2007, men også fordi de ansatte trenger mer areal til forsknings- og utviklingsarbeid. Vi trenger plass til sceniske produksjoner og vi trenger lokaler med bedre opplegg for lys og lyd, sier Kvalbein.

Hun forteller at flere funksjoner som kan flyttes ut av Musikkhøgskolens hovedbygg, som en del administrative avdelinger, har flyttet ut.

— Men selv om vi trenger mer plass, er situasjonen enda mer prekær i Bergen, sier Kvalbein.

Støtte fra Trondheim

Ved Institutt for musikk ved NTNU har instituttleder Nora B. Kulset fått med seg skrinlagte byggeplaner for Griegakademiet i Bergen og trekker paralleller til hva som skjer med musikkutdanningen i Trondheim.

— Vi står sammen med våre venner og kolleger ved Griegakademiet. Skal vi slutte å utdanne utøvende musikere på profesjonelt nivå her til lands, spør hun.

I NTNUs prosjekt for samling av campus på eller i nærheten av Gløshaugen forelå det opprinnelig planer om å samle de kreative fagmiljøene innenfor musikk, kunst, arkitektur og design i et felles bygg. Planene er foreløpig skrinlagt etter at regjeringen kuttet kraftig i hele campusprosjektet.

Musikkhøgskolen i Oslo har også fått beskjed om at det ikke er penger.

— Men vi har, som UiB, fått beskjed om at vi kan få finansiere et nybygg selv, sier Kvalbein oppgitt.

Forstår politikerne behovet?

— Kunnskapsdepartementet har vist at musikk ikke er noe de satser på. Det sier noe om hvor lite vi verdsetter og forstår hvor viktig verdien av kunst og musikk er i livene våre, sier Kulset ved NTNU.

Hun viser til at de har holdt til å dårlige lokaler i 20 år og er lokalisert på flere steder. En felles samling av de kreative fagmiljøene i et nytt bygg, var sterkt etterlengtet.

Instituttlederen får støtte fra Kvalbein ved Musikkhøgskolen.

— Jeg opplever at Statsbygg forstår at vi har behov for flere spesialrom, og Kunnskapsdepartementet forsto det også, helt fram til for et halvt års tid siden. Men om dagens politiske ledelse forstår det? Det er jeg mer usikker på.

Får bare øve til noen tider

Olavshallen i sentrum av Trondheim er ett av stedene musikkmiljøet ved NTNU holder til. Her er det øvings- og undervisningsrom, studio og administrasjon. Bygningen er omringet av andre bygårder, der en av leietakerne jobber natt og må sove på dagtid.

— Da dundrer det på døra til våre studenter som står og øver. En av leietakerne står i badekåpe og klager på at det er umulig å sove, forteller Kulset.

Dette kan det humres over, sier hun, men det er ikke artig for dem det angår.

— Vi må henge opp oppslag om at musikkstudentene ikke må øve etter klokka 16.00 og ikke spille for høyt. Blant annet har de en professor i slagverk som bare får brukt lokalet til spesifikke tider.

— Akkurat som Griegakademiet er vi ikke rigget for morgendagens musikkutdanning. Dette er et arbeidsliv i endring. Hva skal vi øve på? Hva slags moderne teknikk skal vi øve på? Vi har ikke infrastruktur og lokaler til å møte morgendagens musikere i det hele tatt. Skal man drive med musikkutdanning, må man ha gode lokaler. Det gjelder dem som driver med hjerneforskning og dem som driver med utøvende musikk.

Kvalbein er enig:

— Våre studenter er flinke. Mange av dem kunne blitt amatørmusikere på høgt nivå, men velger musikk som yrkesvei. Dersom vi ønsker at de skal være studenter hos oss, må det være okey for dem å være her. Vi har fått forslag om at vi kan leie øvelokaler på en annen kant av byen, men hvordan skulle vi da fått timeplanen til å gå opp? Og hvilke andre studenter ville man sendt byen rundt? Noen ganger synes jeg det blir en slags amatørlogikk rundt kunstfagene, sier hun.

Vil ha kulturministeren på banen

Instituttleder Kulset sier at siden Kunnskapsdepartementet svikter, må kulturminister Anette Trettebergstuen inn på banen.

— Hun må hjelpe kulturlivet og forstå hvilke konsekvenser dette får.

Kvalbein stemmer i:

— Det hadde vært strålende om kulturministeren nå kom på banen.

Hun vil gjerne ha samarbeid og engasjement slik man nå ser i Bergen.

— Når så mange aktører går sammen i en sak, viser vi hva musikkutdanningen betyr for et økosystem. Bare i Oslo arrangerer Musikkhøgskolen 400 konserter i året, vi har eksamensfestival med jazzstudenter i lokaler på Karl Johans gate og vi utdanner til kulturskolene, grunnskolene og helsevesenet i tillegg til det profesjonelle musikerlivet.

Kulset ved NTNU understreker at musikkutdanningene i Norge har et tett samarbeid, noen snakker sammen nesten ukentlig og de har møter sammen med jevne mellomrom.

— Nå går det for langt. At Griegakademiet ble satt på pause, forteller at dette er en bevisst handling. Holdningen er at musikk ikke er så viktig, de får klare seg med det de har. Men prøv å gå en hel uke uten musikk i det hele tatt? Musikk er viktig i livet vårt.