Får ikke penger til museum. Mener de store byggene står i veien

«Mitt bidrag nå er å stoppe kostnadsgaloppen vi har sett spesielt i de større og mer komplekse byggeprosjektene i min sektor, samt vurdere de grunnleggende behovene tøffere».

Dette skreiv forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moe på Facebook etter at han til Dagens Næringsliv søndag varslet en gjennomgang av byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.

Khrono har skrevet både om det nye veterinærbygget på Ås, som ble over en milliard kroner dyrere enn planlagt og i tillegg to år forsinket. I Oslo har Livsvitenskapsbygget blitt større enn først tenkt - og fem milliarder dyrere, og også ved NTNU har campussamlingsprosjektets kostnader vokst. Her måtte NTNU selv kutte 2,7 milliarder kroner, universitetet fikk beskjed om at rammen på 11,6 milliarder er absolutt.

Men det finnes også mindre byggeprosjekt ved norske universitet og høgskoler, som ikke er i milliardklassen. Nå er det usikkert hva som skjer med dem: Nytt odontologibygg ved Universitetet i Oslo, arealgjennomgang av Norges musikkhøgskole, nytt Tromsø-museum og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen skal alle under Kunnskapsdepartementets granskende lupe, heter det i saken fra DN.

les også:

NTNU vil fortsatt ha arkitektkonkurranse

Får ikke penger til museum

— Alle kan ikke få samtidig, heter det også i meldingen fra statsråden.

— Det er noe som heter å spare på ørene og la kronene rulle, kommenterer Ole Ringdal.

Han er direktør for organisasjon og infrastruktur ved Universitetet i Stavanger (UiS). Og UiS, de har et museum de ikke får penger til. Planen for et nytt bygg til Arkeologisk museum har vært klare siden 2014.

— Nå er det vår tur, sa UiS-rektor Klaus Mohn til Khrono våren 2020.

Ringdal sier at han forstår statsrådens frustrasjon over gigantoverskridelser.

— Slike overskridelser er ikke akseptabelt. Men følgene for oss er krevende: Vi er et nytt universitet, med egne planer. Nå har vi fått nei til et prosjekt til 450 millioner kroner i ti år. De store overskridelsene i Ås og Oslo kan fort stå i veien for våre prosjekt, sier Ringdal.

UiS trenger nå mer plass til sine helsefag. Det går ut over andre ting, sier direktøren.

— Vi kan ikke låne penger. Det vi kan gjøre, er at vi kan sette av til investeringer, noe som betyr å øke husleien. Så dersom vi skal bruke penger på bygg, gir det oss mindre handlingsrom til andre ting.

Høgskulen i Volda har nettopp fått et nytt bygg for mediefag, men, som Khrono har skrevet, måtte høgskolen selv finne penger til innhold i bygget.

— De kjempestore prosjektene på de største institusjonene gjør det vanskeligere å få råd til mindre byggeprosjekt i resten av landet, skriver rektor Johann Roppen i en sms til Khrono.

— Milliardprosjektene binder opp investeringene i mange år fremover.

Roppen skriver at Høgskulen i Volda ikke har konkrete planer om nybygg nå, men at det historisk sett har vist seg at de trenger et nytt bygg omlag hvert tiende år - et bygg som da ligger i 200 millioners-klassen.

UiB: Dramatisk

I Bergen har Universitetet i Bergen planer om et nybygg for Griegakademiet - Institutt for musikk. Som Khrono har skrevet, har dekan Frode Thorsen jobbet med dette siden han ble instituttleder i 1999.

Rektor Margareth Hagen sier som Ringdal; hun er enig med statsråden i at det er viktig med god økonomistyring av byggeprosjekt. Men:

— Samtidig er det alvorlig hvis store overskridelser går utover kritisk viktige bygg for å videreutvikle den faglige aktiviteten i sektoren. UiB har for eksempel ventet i over et tiår på nybygg for Griegakademiet og ytterligere utsettelser er dramatisk for den faglige virksomheten, skriver Hagen i en sms til Khrono.

I Tromsø er det foreløpig reguleringsarbeid som står på planen for det nye universitetsmuseet. Prosjektet har ikke fått penger, men Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, er optimist.

— Jeg forstår det slik at det statsråden er kritisk til, er først og fremst de kostnadssprekkene som har vært. Det handler om å ha prosjekt som er godt forankret og gjennomarbeidet, og som blir gjennomført etter planen, til kost, sier Olsen.

Uro på Musikkhøgskolen

Også Norges muskkhøgskole (NMH) skal under lupen. Det uroer rektor Astrid Kvalbein. Hun skriver i en epost til Khrono at NMH ikke har utredet noe «signalbygg», men en nøktern, nødvendig arealutvidelse.

— Antallet studenter har økt jevnt og ligger i dag om lag seksti prosent over det dagens bygg er dimensjonert for. Vi trenger rett og slett mer plass til det vi holder på med hver dag: øving, undervisning, forsking og formidling. Dessuten har vi behov for flere rom som egner seg til kunstnerisk «laboratorie»- og prosjektarbeid, i regi blant annet av ph.d.-stipendiatene våre, skriver Kvalbein.

Musikkhøgskolen har spredd mye aktivitet rundt i byen. Positivt for formidlingen, men samtidig administrativt krevende - og dyrt - sier rektoren.

— Men det som virkelig trengs akutt, nemlig mindre, lydisolerte rom til øving og undervisning en-til-en og i mindre grupper, finnes det ikke mye av på leiemarkedet, i alle fall ikke innen rimelig avstand fra dagens hus.

les også:

Budsjettlekkasje: Regjeringen legger millioner på bordet for bygging av Blått bygg

Etterlyser penger til oppdragering

— Jeg er bekymret for om våre behov blir dekket. Den bekymringen har jeg hatt lenge, sier Ringdal ved UiS.

Han peker på at det per nå ikke er mulig å søke om midler til oppgradering av eksisterende bygg.

— Samtidig går det milliarder til andre.

— Har dere noen annen løsning for arkeologisk museum?

— Vi har jo en plan B, som vil koste en fjerdedel av et nytt bygg. Men vi vet ikke om vi har råd til det heller. Et prosjekt til litt over hundre millioner kroner vil gi oss en økt husleie på opp imot ti millioner i året.

Også UiB-rektor Hagen etterlyser penger til prosjekt som innebærer ombygging eller rehabilitering. Hun ønsker at gjenbruk av eksisterende bygningsmasse i mye større grad skal være utgangspunkt for fornyelse av arealer til undervisning og forskning.

Hun forteller videre at UiB har et stort prosjekt som skal gjenbruke eksisterende bygg. I tillegg skal det bygges et nybygg sammen med eksterne aktører.

— Rehabiliteringen av bygningsmassen ønsker vi skal skje over en tiårsperiode, men i dag finnes det ingen finansieringsmekanisme som understøtter en slik tilnærming. Det er et stort paradoks når prosjektet ikke bare vil levere på faglige ambisjoner, men også på bærekraft og arealeffektivitet, skriver Hagen i en sms.

— Vi håper KD vil bruke våre planer for Nygårdshøyden sør som et eksempel på at det må tenkes nytt hvis arbeid med areal i sektoren skal bli både mer bærekraftige og billigere, legger hun til.

Diskuterte kuttplaner på NTNU

Mandag møtte Ola Borten Moe NTNUs rektor Anne Borg på campus i Trondheim. Temaet var milliardkuttene som statsråden har varslet for campusprosjektet i Trondheim.

— Det var en oppfølging av det som statsråden sa et intervju i DN i forbindelse med campussamling. Hvordan vi skal redusere kostnader var en tematikk, sier Anne Borg til Khrono etter møtet.

— Det var en god tone?

— Ja det var et konstruktivt møte. Vi kommer til å gjøre en jobb og se på muligheter og prosjekter. Vi har fått frist sammen med Statsbygg i utgangen av mai. Vi vil se på mulige kostnadreduksjoner med dem, sier hun.

— Er det aktuelt å gjennomføre prosjekter uten Statsbygg?

— Det var ikke en aktuell problemstilling, sier Borg.

— Og det vil det heller ikke være i framtiden?

— Statsråden sier at på det nåværende tidspunktet er ikke det et reelt alternativ. Utgangspunktet vårt er at vi fortsetter med Statsbygg, sier NTNU-rektoren.

Endringslogg: Kl. 16.28: Lagt inn nytt sitat fra Margareth Hagen.

Kl.19.20: Lagt inn sitater fra Anne Borg

29.3 kl 10.22: Lagt inn sitat fra Astrid Kvalbein og Johann Roppen

les også:

Ville staten skulle betala medieutstyr. Fekk nei.