Debatt ● Harald Åge Sæthre
Mottaksuke og fadderordning
Med et godt mottak og oppfølging utover det første studieåret trives og mestrer studentene bedre. Resultatene bedres, flere består sine eksamener og over tid gjennomfører flere studiet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Overgangen fra skole til høyere utdanning er krevende for mange, ikke minst for førstegenerasjonsstudentene. Noe som dreier seg om mye mer enn å få nye venner i en fadderordning.
Ofte dreier det seg at studenten nå reelt har ansvar for egen læring og skal etablere egnede studievaner, noe som skal skje samtidig som de skal etablere nye sosiale nettverk. Mange må samtidig etablere seg i ny bolig og må for første gang greie seg praktisk på egen hånd.
Og så har man usikkerheten. Har man valgt rett studium? Har man gjort alt som forventes? Er man egentlig god nok til å greie studiet?
Samtidig virker det som om mange i høyere utdanning forventer at de nye studentene allerede den første dagen har den nødvendige selvstendighet og modenhet til å kunne forholde seg til alle endringene.
NSO-leder Kaja Hovdenakk har rett i at lærestedene må bidra med tilrettelegging for å assistere i denne omfattende metamorfosen fra elev til student. Det kreves kompetanse, erfaring og ikke minst tilgang på ulike ressurser for å kunne gjøre en slik tilrettelegging på en best mulig måte. I tillegg må man få eksisterende studenter med på laget og gi dem eierskap og nyttige ferdigheter når man tar imot nye studenter. Tommy Payne viser til et forbilledlig samarbeid mellom ansatte og studenter ved Høgskolen Kristiania.
Ordet fadderuke antyder imidlertid at det først og fremst er fest som står på programmet.
Harald Åge Sæthre
Ordet fadderuke antyder imidlertid at det først og fremst er fest som står på programmet. Mange nye studenter velger helt bevisst bort slike aktiviteter fordi de forventer mye bruk av alkohol eller også at det bare er fjas og tull. Ifølge SHOT-undersøkelsene varierer deltagelse i fadderordninger mye mellom ulike studier og kan være helt ned i 50 prosent.
Men lærestedet har ansvar for 100 prosent av studentene, og ikke minst har man et ansvar for å skape et trygt sosialt miljø mellom de studentene som skal lære sammen. Ved å bruke de første dagene til et innføringsopplegg hvor studentene blir kjent med hverandre, praktiske forhold og ulike sider av studiet, er det også mulig å starte nødvendige refleksjoner hos de nye studentene.
Et slikt seriøst opplegg i regi av lærestedet hvor studentene har funnet en trygg gruppe vil i sin tur bidra til at flere deltar på fadderarrangement fordi de går sammen med noen de allerede kjenner. De vil også ha noen rundt seg som tar vare på dem om det skulle skje noe, og man trenger ikke redusere sjenansen i møtet med medstudentene ved hjelp av for mye alkohol.
Med et godt mottak og oppfølging utover det første studieåret trives og mestrer studentene bedre. Resultatene bedres, flere består sine eksamener og over tid gjennomfører flere studiet. Studentene forteller hjemme om sin positive opplevelse og motiverer søsken og venner til å starte det samme studiet.
Og kanskje viktigst av alt får man mer aktive studenter både i undervisningen og i studentfrivilligheten, slik blir det kjekkere å være både student og ansatt.
