Marianne Synnes Emblemsvåg, Høyre, mener man må gjøre noe med situasjonen der en tredjedel av studentene verken møter opp til studieplassen sin eller ikke svarer på det tilbudet de får. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Marianne Synnes Emblemsvåg, Høyre, mener man må gjøre noe med situasjonen der en tredjedel av studentene verken møter opp til studieplassen sin eller ikke svarer på det tilbudet de får. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Høyre vil at studenter skal betale når de takker ja til studieplass

Opptak. Høyres Marianne Synnes Emblemsvåg foreslår at det bør koste penger når studenter takker ja til en studieplass. Dagens løsning fungerer dårlig, mener hun.

Nesten en tredel av de som får tilbud om en studieplass blant norske studenter lar enten være å takke ja til plassen eller de takker ja, men møter ikke opp til studiestart.

Tallene blir framhevet i en fersk OECD-rapport «Education at a Glance 2019». Departementet trekker fram at til sammenlikning er det bare 6 prosent av søkerne i Sverige og 2 prosent i Finland som ikke benytter plassen de blir tilbudt.

Stortingspolitiker og utdanningspolitisk ansvarlig for Høyre, Marianne Synnes Embelsvåg reagerer på tallene og kommer med konkrete forslag til å løse situasjonen, deriblant at studenter som takker ja til en studieplass må betale når de sier ja. Penger de ikke får tilbake hvis de ikke møter opp.

Det bør koste noe å takke ja til en studieplass uten å møte opp. For eksempel kunne man innføre semesteravgift for alle som takker ja til en studieplass, med mindre man sier fra seg studieplassen innen en gitt frist.
Marianne Synnes Emblemsvåg
Stortingspolitiker (H)

Norsk studentorgansiasjons leder, Marte Øien, reagerer på forslaget og takker kontant nei.

Bekymret for tallene

Marianne Synnes Emblemsvåg sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Høyre på Stortinget.

I likhet med forsknings og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er hun bekymret for at så mange studenter enten ignorere tilbudene de får eller takker ja og ikke møter opp.

— At en av tre som får tilbud om studieplass ikke bruker den, er en utfordring vi er nødt til å gjøre noe med. Tallene indikerer at mange sikrer seg en studieplass, i tilfelle de får lyst til å studere om en måned. Diverse diskusjonsforum bekrefter denne holdningen. Ungdom blir her forsikret om at det ikke er bindende å takke ja til en studieplass, og at det ikke koster noe hvis man ikke møter opp til studiestart. Det må vi gjøre noe med, sier Synnes Emblemsvåg.

Hun trekker fram at bak hver studieplass som holdes av til en student som ikke møter til studiestart, finner man ungdom på venteliste til det studiet de ønsker seg aller mest, men som kanskje ikke får muligheten til å starte på studiet hvis tilbudet ikke kommer før etter studiestart.

— På enkelte studier kan så mange som halvparten av søkerne som har takket ja, la være å møte til studiestart. Utdanningsinstitusjonene forsøker å løse denne utfordringen med å overbooke studiene, men dette er en dårlig løsning, understreker Synnes Emblemsvåg.

— Det bør koste noe når du takker ja til en plass

Marianne Synnes Emblemsvåg, som også er tidligere rektor ved Høgskolen i Ålesund og viserrektor ved NTNU, kommer med flere forslag for å bøte på dagens situasjon. Ett av forslagene handler om at det skal koste studentene noe når de takker ja til en plass.

— Det bør koste noe å takke ja til en studieplass uten å møte opp. For eksempel kunne man innføre semesteravgift for alle som takker ja til en studieplass, med mindre man sier fra seg studieplassen innen en gitt frist. Slik kunne man begrense antallet som takker ja og ikke møter. Det ville gitt flere muligheten til å starte på det studiet de ønsker, samtidig som universiteter og høgskoler slipper å overbooke studiene, sier Emblemsvåg.

Samordna alle opptak

I tillegg er Emblemsvåg opptatt av at man bør samordne alt opptak i høyere utdanning.

I dag er det en rekke opptak, eksempelvis til masterprogram og etter- og videreutdanninger som gjøres lokalt. I tillegg har de ulike universitetene og høgskolene ulike frister og tidspunkter for når de gjør opptak.

— Tilbuds- og svarfrister i lokale opptak er ikke samkjørt mellom institusjoner, noe som bidrar til problemet. Opptak til høyere utdanning bør derfor samkjøres slik at man kan ta stilling til alle tilbud samtidig, gjennom for eksempel samordna masteropptak, foreslår Emblemsvåg.

Stortignsrepresentanten trekker fram som bakgrunn at når man søker høyere utdanning gjennom Samordna opptak, kan man bare takke ja til et tilbud i hovedopptaket. Etter at svaret på hovedopptaket har kommet, vil det være mulig å søke på ledige studieplasser. Dersom man får tilbud om ny studieplass, kan man velge mellom å takke ja til enten et nytt eller gammelt tilbud. Men man kan imidlertid ikke beholde mer en ett av tilbudene man får.

— Synnes Emblemsvåg får det til å høres ut som om unge mennesker ikke bryr seg, og der er vi sikre på at hun tar feil., sier NSO-leder Marte Øien. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— Synnes Emblemsvåg får det til å høres ut som om unge mennesker ikke bryr seg, og der er vi sikre på at hun tar feil., sier NSO-leder Marte Øien. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Det vil si at de som har fått studieplass gjennom samordna opptak, ikke kan takke ja til flere studieplasser samtidig. Men de fleste utdanningsinstitusjoner kjører også lokale opptak på for eksempel mastergrader eller videreutdanninger. Det gjør det mulig å takke ja til flere tilbud samtidig, eller takke ja mens man venter på svar på andre tilbud. De som takker ja til studieplass og ikke møter til studiestart, begynner derfor sannsynligvis enten på et studium som ikke inkluderes i Samordna opptak, eller de studerer ikke, trekker Emblemsvåg fram.

Håper på støtte fra studentene

Stortingsrepresentanten fra Høyre håper at Norsk studentorganisasjon (NSO) vil støtte henne i de forslagene hun fremmer her.

— NSO har de siste årene refset universiteter og høgskoler for overbookingen, og daværende leder, Håkon Randgaard Mikalsen, uttalte i 2018 følgende: «Jeg er bekymret for tilbudet disse studentene får når institusjonene tilbyr langt flere studieplasser enn de har kapasitet til. Det blir som sild i tønne. Plassmangel gir seg utslag i både redusert studiekvalitet og økt frafall», påpeker Emblemsvåg, og legger til:

— NSO burde derfor være interessert i å bidra til å finne en løsning på problemet med studenter som ikke møter til studiestart. Så kan universiteter og høgskoler på sin side kjøre mer edruelige opptak.

Foreslår bedre veiledning og informasjon

Marte Øien er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun sier hun ikke er enig med Synnes Emblemsvåg på flere punkter, deriblant hennes premiss om at de unge ikke bryr seg om sin studieplass.

Vi snakker gjerne med Emblemsvåg om overbooking og hun er hjertelig velkommen hit på en kaffe og en prat for å finne fram til gode løsninger
Marte Øien
Leder, NSO

— Synnes Emblemsvåg får det til å høres ut som om unge mennesker ikke bryr seg, og der er vi sikre på at hun tar feil. Vi vil heller rette søkelyset på karriereveilederne som de unge møter på videregående skoler og ikke minst kvaliteten på den informasjonen, som blir sendt ut fra universiteter og høgskoler til de unge om aktuelle studier. Her er vi sikre på at det finnes et stort forbedringspotensial som vil hjelpe de unge til å søke bedre og mer riktig i første runde, sier Øien.

Øien legger til at hun synes man uansett skal ha i mente at det her er snakk om unge mennesker som står overfor mange vanskelige og utfordrende valg, og at det er utfordrende å finne fram for mange.

— Spesielt reagerer vi sterkt på forslaget om at studenten skal betale når de takker ja til en studieplass. Det betyr jo at mange og kanskje de mest sårbare vil kunne lide et økonomisk tap. Det er ikke spesielt konstruktivt å straffe unge mennesker slik. Mer og bedre informasjon og veiledning er vår klare anbefaling, sier Øien.

— Vanskelig å sammenligne over landegrensene

— Emblemsvåg foreslår et samlet masteropptak. Hva tenker dere om det?

— Det er vi absolutt for, og dette synes vi er et bra forslag. Det vil gjøre det enklere og mer oversiktlig for studentene hvis de lokale opptakene blir koordinert, mener Øien.

— I OECD-rapporten blir det trukket fram tall fra andre nordiske land, der antallet som ikke møter/takker ja er langt lavere enn i Norge. Kjenner dere til situasjonen i Norden?

— Vi har god kontakt med både nordiske og europeiske søsterorganisasjoner, forteller Øien, men hun viser til at opptaksregler og systemer er svært ulike, og det er vanskelig å sammenligne disse tallene på tvers av landegrensene.

— I Danmark for eksempel er det en del forhold som er ganske like, men: I Danmark får man bare lån til en bachelor og en masterutdanning. Det gir en annen adferd fra studentene, påpeker Øien.

— Snakker gjerne om overbooking

På den andre siden merker Øien seg at Synnes Emblemsvåg trekker fram overbooking som en utfordring.

— Overbooking skjer jo av to ulike årsaker. Den første handler altså om at studentene ikke takker ja eller ikke møter opp til studier. Men i tillegg handler overbookingen om at høgskoler og universiteter regner med at mange faller fra i første semester, og de tar inn langt flere enn de har plass til for å kompensere for dette. I NSO har vi lenge vært opptatt av at frafallet nettopp blir forsterket av at det er mange flere som tilbys plass enn det det reellt sett er plass til og at studiekvaliteten kanskje de aller viktigste ukene og månedene, nemlig i oppstarten for ferske studenter, blir forringet, sier Øien og avslutter:

— Så ja: Vi snakker gjerne med Synnes Emblemsvåg om overbooking og hun er hjertelig velkommen hit på en kaffe og en prat for å finne fram til gode løsninger, understreker studentlederen.