Misvisende om lønnsoppgjøret — når politikk står i veien

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Leder for NTL ved Universitetet i Oslo tar på seg å forklare hvordan tariffavtalen NITO er en del av — Akademikeravtalen — fungerer, heller enn å forklare problemene med sin egen avtale.

Hun stiller spørsmål om penger og hvor de kommer fra, hvordan det har seg at Akademikerne/UNIO klarer å få mer ut av det som starter som en lik pott. Grunnen er så enkel som at når vi får pengene lokalt til de statlige virksomhetene går alle pengene til de ansatte i den aktuelle virksomheten. Pengene går ikke til en fiktiv statistisk masse som kanskje eller kanskje ikke eksisterer. 

Debatt ● Natalia Zubillaga

NTL-leder: Misvisende om lønnsoppgjøret

Konkret i universitet- og høyskolesektoren som Zubillaga kommer fra ser vi at de siste sentrale oppgjørene med lavtlønnsatsing og likelønnsatsninger ikke har truffet denne sektoren. Da kommer heller ikke disse pengene til denne sektoren. Pengene må fordeles lokalt for å løse lokale utfordringer, og da må vi ikke la pengene forsvinne før de kommer frem slik LO/YS driver med.

I innlegget pekes det også på at en del grupper tas ut av oppgjøret, uten å nevne bakenforliggende grunner for disse vurderingene. Pensjonistene er en gruppe som blir brukt som eksempel, uten å nevne sikringsbestemmelsen nedfelt i hovedtariffavtalen. Og ansatte som har sluttet har jo gjort nettopp det, sluttet. De vil i de aller fleste tilfeller ha forhandlet seg frem til ny lønn i en ny virksomhet.

Debatt ● Steinar Vagstad

Lønnsoppgjøret ved universitetene sett fra Forskerfor­bundet ved UiB

NTL lokalt ved UiO gjorde ved et tidligere oppgjør et spesielt kronetilleggsgrep da deres utdaterte lønnstrinnssystem kom til kort. De ga et kronetillegg og brukte av den lokale lønnsforhandlingspotten på det. Dette kronetillegget gis det ikke et generelt tillegg på, så her taper de det gjelder penger hvert år på at de ikke har det som del av sin grunnlønn slik de ville hatt på Akademiker/Unio avtalen.

Lønnstrinnssystemet er med på å forsterke forskjellene i lønn. Når man snakker om en økning på to til tre lønnstrinn, betyr det ikke at to personer med forskjellig lønn som utgangspunkt får likt tillegg slik NTL liker å fremstille det. Det at man snakker om lønn i kroner uten å skjule seg bak stammespråk som lønnstrinn er, gjør at hver enkelt kan ha et mer bevisst forhold til egen lønn og lønnsutvikling. For oss i NITO er forenkling av lønn og lønnsforhandlings-systemet derfor viktig.

NITO mener at vi med Akademikeravtalen har fått lønnsoppgjørene i staten inn på rett spor. Statlige virksomheter er langt fremme når det gjelder å rekruttere høyt utdannede ansatte for å møte de ulike samfunnsoppdragene som skal løses. For at dette skal fortsette må også det statlige tariffsystemet henge med.