nedbemanning

Forskningsrådet unngår oppsigelser: – En stor lettelse

Forskningsrådet kom i mål med frivillige sluttpakker. Anicke Brandt-Kjelsen er blant de 84 som nå tar sluttpakke og forsvinner ut døra.

Avdellingsdirektør Anicke Brandt-Kjelsen i Forskningsrådet tar sluttpakke. — Det er litt skummelt, sier hun. Brandt-Kjelsen har foreløpig ikke noen ny jobb å gå til.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Anicke Brandt-Kjelsen synes det er rart å gå rundt i det store kontorbygget på Lysaker i Oslo og vite at snart, etter seks og et halvt år, er det over.

Hun smiler og hilser på folk som går forbi.

— Jeg har ikke vært noe annet sted som har så godt samarbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet her er ekstremt godt, sier kjemikeren, som de siste to årene har vært avdelingsdirektør for klima og miljø.

Det var med klump i halsen og vondt i magen at hun nylig fortalte sine ansatte at hun skulle slutte.

Anicke Brandt-Kjelsen er blant de 84* ansatte i Forskningsrådet som har søkt og fått innvilget sluttpakke. To søkere fikk ikke innvilget pakke.

Tidenes oppmøte på fredagspils

Fordi Forskningsrådet fikk kutt i virksomhetsbudsjettet sitt over statsbudsjettet, er de nødt til å nedbemanne. Ledelsen signaliserte at de måtte redusere med 80 til 100 årsverk. Og kom de ikke i mål med frivillige sluttpakker, kom det til å bli oppsigelser. Men torsdag forrige uke kom gladbeskjeden til de ansatte.

— Jeg er veldig glad for at jeg nå kan gå ut og si at vi ikke trenger å gjennomføre en styrt nedbemanning, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i en skriftlig kommentar til Khrono.

Dette er basert på grundige vurderinger og beregninger, sier hun.

I alt jobber det snaut 460 personer i Forskningsrådet.

— Det var en stor lettelse for alle i organisasjonen. Det var «all time high» oppmøte på fredagspils dagen etter, kommenterer tillitsvalgt for Forskerforbundet i Forskningsrådet, Lillian Margrethe Baltzrud.

Selv hadde hun ikke trodd at det skulle gå.

— Det kan være fordi jeg selv personlig er så glad i jobben min. Men jeg tror at de aller fleste er overrasket over at så mange søkte sluttpakke, sier hun.

EU og offentlig sektor rammes hardt

Sluttpakkene fordeler seg nokså jevnt på de ulike områdene som Forskningsrådet er organisert etter, opplyser de. Men noen avdelinger er hardere rammet enn andre, sier tillitsvalgt Baltzrud.

— Vi mister for eksempel mye kompetanse på EU. Der er det flere av de med lang erfaring som går. Så er det knapt noen igjen av de som jobber med humsam (humaniora og samfunnsfag, journ.anm.) Og så har vi mistet mye, jeg tror det meste av det vi har, på innovasjon i offentlig sektor, og vi har mistet ganske mye kompetanse på instituttpolitikk, forteller hun.

— Det er jo en ledelsesoppgave å sørge for at vi har den bemanningen vi trenger for å levere på samfunnsoppdraget vårt. Det sitter mye kompetanse rundt i organisasjonen som kan reallokeres. Men på noen områder tenker jeg at det kan være ganske alvorlig, fortsetter hun.

Mari Sundli Tveit sier de nå planlegger og prioriterer hvordan de skal jobbe framover.

— Vi har planlagt for hvordan vi skal kunne jobbe på andre måter fremover, og i disse dager ferdigstiller vi de siste planene for hvordan vi skal levere på samfunnsoppdraget på kort og lang sikt, forteller hun.

Mari Sundli Tveit på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse forrige uke.

FAKTA

Sluttpakkene

  • Ansatte med mer enn ti års ansiennitet: 55 søknader om pakker. Pakkene innebærer sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, seks måneders oppsigelsestid og karriereveiledning i inntil seks måneder.
  • Fem til ti års ansiennitet: 18 søknader. I disse pakkene er det sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, tre måneders oppsigelsestid og karriereveiledning i inntil tre måneder.
  • To til fem års ansiennitet: 6 søknader. Sluttvederlag tilsvarende tre månedslønner, tre måneders oppsigelsestid og karriereveiledning i inntil tre måneder.
  • Inntil to års ansiennitet: 7 søknader. Sluttvederlag tilsvarende en månedslønn, tre måneders oppsigelsestid og karriereveiledning i inntil en måned.
  • I utgangspunktet får folk fritak fra arbeidsplikt i oppsigelsestiden. Det betyr at for eksempel en person med mer enn ti års ansiennitet, får en sluttpakke tilsvarende 12 månedslønner.

Tidsplan og informasjon om hvordan de jobber videre med dette, kommer på et allmøte i dag, 17. januar.

— Vi mister nå mange dyktige medarbeidere, og det er avgjørende at vi sikrer at Forskningsrådet fortsatt skal være et inspirerende og godt sted å jobbe og vi har et utrolig viktig samfunnsoppdrag som vi skal levere på med kraft, sier hun.

Flertallet av søkerne - 55 stykker - har mer enn ti års ansiennitet, noe som gir sluttpakker tilsvarende 12 månedslønner.

— Får jeg denne muligheten igjen?

Først trodde de ansatte at det gikk mot oppsigelser uansett. Men da ledelsen annonserte at alle kunne søke på sluttpakker, begynte det å surre i hodet til Anicke Brandt-Kjelsen.

— Hva er mulighetsrommet, hva annet kan jeg finne på, får jeg denne muligheten igjen? Men jeg har hatt det veldig bra, så det var ikke en lett avgjørelse. Men jeg opplever også at lederjobben er en krevende stilling. Du jobber mye i hodet ditt også utenom jobb. Så jeg tenkte at jeg kunne bruke dette til å se om det finnes andre ting jeg kunne tenke meg å gjøre, sier hun.

1. februar slutter hun og de andre som har tatt sluttpakke, og hun får ni måneder med lønn.

Hun har en lang liste med spennende ting hun skal gjøre det neste halve året, som å dykke som forskningsassistent på Madagaskar, dra til Svalbard, gå Finnmarksvidda og reise til Japan med familien. Men Brandt-Kjelsen, som har en doktorgrad i kjemi og blant annet har jobbet som forsker, har ikke noen annen jobb å gå til. Hun har søkt et par allerede. Hun brenner for klima og miljø, og det er det hun vil fortsette å jobbe med.

— Forskningsrådet har hatt tro på meg og gitt meg masse muligheter, sier Anicke Brandt-Kjelsen .

— Det er litt skummelt å ikke vite om jeg sitter og spiser havregrøt i november neste år.

— Hvordan føles det å ta en slik avgjørelse?

— Det er en blanding av spenning, lettelse og sorg. For jeg trives veldig godt her, jeg synes det er et utrolig flott sted å jobbe. Og jeg vet jeg kommer til å savne de jeg jobber med. Men samtidig er jeg glad i ting som er nytt. Men jeg også redd for å angre. Det merker jeg at kommer innimellom: «Hva er det jeg har gjort?».

Hun forteller at det har vært et veldig krevende år i Forskningsrådet, med budsjettkutt, kasting av styret og nedbemanning.

— Men selv oppi alle disse krevende situasjonene, har man klart å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Og folk leverer hele veien utrolig høy kvalitet. Det er noe som er ganske unikt ved å jobbe her.

Borten Moe: — Vi er på ingen måte ferdig

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har begrunnet budsjettkuttet med at det var behov for avbyråkratisering. På Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse forrige uke sa han:

— Vi er i gang med et arbeid for å ta ned virksomhetskostnadene. Det er avbyråkratisering. Det er et arbeid som kommer til å pågå over tid, og som vi på ingen måte er ferdig med.

Tillitsvalgt Baltzrud merket seg dette, men sier:

— Jeg kan jo bare krysse fingrene for at det ikke blir ytterligere kutt. På en annen side sier også Ola Borten Moe at vi skal ha et sterkt forskningsråd. Da kan man jo ikke kutte alle kostnadene helt ned til beinet, for da klarer vi ikke å levere.

*Forskningsrådet har tidligere sagt, og Khrono har videreformidlet, at det var 87 søkere om sluttpakke. Det korrekte tallet er 86 søkere, opplyser Forskningsrådet nå.

sluttpakker nyheter nedbemanning forskningsrådet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS