Forskningsrådet unngår oppsigelser: – En stor lettelse

Anicke Brandt-Kjelsen synes det er rart å gå rundt i det store kontorbygget på Lysaker i Oslo og vite at snart, etter seks og et halvt år, er det over.

Hun smiler og hilser på folk som går forbi.

— Jeg har ikke vært noe annet sted som har så godt samarbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet her er ekstremt godt, sier kjemikeren, som de siste to årene har vært avdelingsdirektør for klima og miljø.

Det var med klump i halsen og vondt i magen at hun nylig fortalte sine ansatte at hun skulle slutte.

Anicke Brandt-Kjelsen er blant de 84* ansatte i Forskningsrådet som har søkt og fått innvilget sluttpakke. To søkere fikk ikke innvilget pakke.

Tidenes oppmøte på fredagspils

Fordi Forskningsrådet fikk kutt i virksomhetsbudsjettet sitt over statsbudsjettet, er de nødt til å nedbemanne. Ledelsen signaliserte at de måtte redusere med 80 til 100 årsverk. Og kom de ikke i mål med frivillige sluttpakker, kom det til å bli oppsigelser. Men torsdag forrige uke kom gladbeskjeden til de ansatte.

— Jeg er veldig glad for at jeg nå kan gå ut og si at vi ikke trenger å gjennomføre en styrt nedbemanning, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i en skriftlig kommentar til Khrono.

Dette er basert på grundige vurderinger og beregninger, sier hun.

I alt jobber det snaut 460 personer i Forskningsrådet.

— Det var en stor lettelse for alle i organisasjonen. Det var «all time high» oppmøte på fredagspils dagen etter, kommenterer tillitsvalgt for Forskerforbundet i Forskningsrådet, Lillian Margrethe Baltzrud.

Selv hadde hun ikke trodd at det skulle gå.

— Det kan være fordi jeg selv personlig er så glad i jobben min. Men jeg tror at de aller fleste er overrasket over at så mange søkte sluttpakke, sier hun.

EU og offentlig sektor rammes hardt

Sluttpakkene fordeler seg nokså jevnt på de ulike områdene som Forskningsrådet er organisert etter, opplyser de. Men noen avdelinger er hardere rammet enn andre, sier tillitsvalgt Baltzrud.

— Vi mister for eksempel mye kompetanse på EU. Der er det flere av de med lang erfaring som går. Så er det knapt noen igjen av de som jobber med humsam (humaniora og samfunnsfag, journ.anm.) Og så har vi mistet mye, jeg tror det meste av det vi har, på innovasjon i offentlig sektor, og vi har mistet ganske mye kompetanse på instituttpolitikk, forteller hun.

— Det er jo en ledelsesoppgave å sørge for at vi har den bemanningen vi trenger for å levere på samfunnsoppdraget vårt. Det sitter mye kompetanse rundt i organisasjonen som kan reallokeres. Men på noen områder tenker jeg at det kan være ganske alvorlig, fortsetter hun.

Mari Sundli Tveit sier de nå planlegger og prioriterer hvordan de skal jobbe framover.

— Vi har planlagt for hvordan vi skal kunne jobbe på andre måter fremover, og i disse dager ferdigstiller vi de siste planene for hvordan vi skal levere på samfunnsoppdraget på kort og lang sikt, forteller hun.

Tidsplan og informasjon om hvordan de jobber videre med dette, kommer på et allmøte i dag, 17. januar.

— Vi mister nå mange dyktige medarbeidere, og det er avgjørende at vi sikrer at Forskningsrådet fortsatt skal være et inspirerende og godt sted å jobbe og vi har et utrolig viktig samfunnsoppdrag som vi skal levere på med kraft, sier hun.

Flertallet av søkerne - 55 stykker - har mer enn ti års ansiennitet, noe som gir sluttpakker tilsvarende 12 månedslønner.

• Les også: Så mye tjener de ansatte i Forskningsrådet: — En lønnsadel

— Får jeg denne muligheten igjen?

Først trodde de ansatte at det gikk mot oppsigelser uansett. Men da ledelsen annonserte at alle kunne søke på sluttpakker, begynte det å surre i hodet til Anicke Brandt-Kjelsen.

— Hva er mulighetsrommet, hva annet kan jeg finne på, får jeg denne muligheten igjen? Men jeg har hatt det veldig bra, så det var ikke en lett avgjørelse. Men jeg opplever også at lederjobben er en krevende stilling. Du jobber mye i hodet ditt også utenom jobb. Så jeg tenkte at jeg kunne bruke dette til å se om det finnes andre ting jeg kunne tenke meg å gjøre, sier hun.

1. februar slutter hun og de andre som har tatt sluttpakke, og hun får ni måneder med lønn.

Hun har en lang liste med spennende ting hun skal gjøre det neste halve året, som å dykke som forskningsassistent på Madagaskar, dra til Svalbard, gå Finnmarksvidda og reise til Japan med familien. Men Brandt-Kjelsen, som har en doktorgrad i kjemi og blant annet har jobbet som forsker, har ikke noen annen jobb å gå til. Hun har søkt et par allerede. Hun brenner for klima og miljø, og det er det hun vil fortsette å jobbe med.

— Det er litt skummelt å ikke vite om jeg sitter og spiser havregrøt i november neste år.

— Hvordan føles det å ta en slik avgjørelse?

— Det er en blanding av spenning, lettelse og sorg. For jeg trives veldig godt her, jeg synes det er et utrolig flott sted å jobbe. Og jeg vet jeg kommer til å savne de jeg jobber med. Men samtidig er jeg glad i ting som er nytt. Men jeg også redd for å angre. Det merker jeg at kommer innimellom: «Hva er det jeg har gjort?».

Hun forteller at det har vært et veldig krevende år i Forskningsrådet, med budsjettkutt, kasting av styret og nedbemanning.

— Men selv oppi alle disse krevende situasjonene, har man klart å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Og folk leverer hele veien utrolig høy kvalitet. Det er noe som er ganske unikt ved å jobbe her.

Borten Moe: — Vi er på ingen måte ferdig

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har begrunnet budsjettkuttet med at det var behov for avbyråkratisering. På Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse forrige uke sa han:

— Vi er i gang med et arbeid for å ta ned virksomhetskostnadene. Det er avbyråkratisering. Det er et arbeid som kommer til å pågå over tid, og som vi på ingen måte er ferdig med.

Tillitsvalgt Baltzrud merket seg dette, men sier:

— Jeg kan jo bare krysse fingrene for at det ikke blir ytterligere kutt. På en annen side sier også Ola Borten Moe at vi skal ha et sterkt forskningsråd. Da kan man jo ikke kutte alle kostnadene helt ned til beinet, for da klarer vi ikke å levere.

*Forskningsrådet har tidligere sagt, og Khrono har videreformidlet, at det var 87 søkere om sluttpakke. Det korrekte tallet er 86 søkere, opplyser Forskningsrådet nå.

• Les også: Dette er den nye toppledelsen i Forskningsrådet