Borten Moe vurderer å krympe styret til Forskningsrådet

I forbindelse med et forslag om ny virksomhets- og økonomiinstruks for Forskningsrådet, foreslår Kunnskapsdepartementet endringer for Forskningsrådets styre.

Normalt har styret 11 medlemmer. Statsråd Ola Borten Moe kastet styret i mai 2022 og erstattet det med et midlertidig styre med fem medlemmer.

Styret, som etter planen skulle sitte til årsskiftet, ble forlenget til juli 2023.

Nå vurderer Kunnskapsdepartementet å fortsette med et mindre styre. I høringsnotatet skriver de at de ordinære styrene har spilt en viktig representativ rolle, med bred representasjon fra universiteter, høgskoler, instituttene, næringslivet og offentlig sektor. «Samtidig utgjør styret virksomhetsledelsen i Forskningsrådet og har ansvaret for rådets samlede virksomhet», står det.

Og videre:

«For å tydeliggjøre styrets rolle som leder for forvaltningsorganet, vil Kunnskapsdepartementet vurdere om ordningen med et noe mindre styre bør videreføres på permanent basis».

Departementet har ikke noe konkret forslag til hvor mange færre medlemmer styret eventuelt skal ha.

Departementet skal kunne kaste styret

I tillegg foreslår Kunnskapsdepartementet at de selv skal oppnevne styret. I dag gjøres dette formelt av Kongen i statsråd, altså av regjeringen som kollegium. Det var slik det foregikk da det forrige styret ble kastet, og et nytt ble oppnevnt, 12. mai i fjor.

I forslaget ligger også at det blir lettere for forsknings- og høyere utdanningsministere å avsette styret. I hvert fall på papiret.

— Formelt blir det litt lettere å kaste styret, fordi det ikke blir nødvendig å gå via behandling i formelt statsråd. Men politisk vil det ikke være noen vesentlig forskjell, sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo Eivind Smith til Khrono.

Det samme gjelder oppnevning av styremedlemmer.

— Kongen oppnevner dem som foreslås av departementet, og personvalget avklares i regjeringskonferanse forut for det formelle statsrådet. Framgangsmåten vil være den samme heretter også, hvis det skulle være noen tvil om utvalg av medlemmer. Så det har ikke noen vesentlig reel betydning.

Foreslår å fjerne Forskningsrådets vedtekter

Hovedgrepet i forslaget til Kunnskapsdepartementet er at Forskningsrådet ikke lenger skal ha vedtekter. Der står det i dag blant annet hva som er formålet og hovedoppgavene til Forskningsrådet, litt om hvordan det skal være organisert, om styret og administrerende direktør og om status og fullmakter.

I tillegg styres Forskningsrådet etter en virksomhets- og økonominstruks, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Nå foreslår departementet å samle alt i én ny instruks.

«Departementet ønsker å tydeliggjøre, forenkle og samle relevante bestemmelser som regulerer Forskningsrådet ett sted», står det.

Bestemmelsene i vedtektene til Forskningsrådet vil «i stor grad videreføres og integreres» i den nye instruksen, heter det.

Det er ikke et konkret utkast til instruks som er sendt ut på høring nå. Men de foreslåtte endringene er av «av begrenset karakter», mener departementet.

Statssekretær: — En forenkling og opprydning

Professor Eivind Smith mener det er ryddig å flytte vedtektene til instruksen.

— Forskningsrådet er et underordnet forvaltningsorgan, og det meste det som står i dagens vedtekter, kunne like godt vært fastsatt ved instruks, slik som i forvaltningsapparatet for øvrig.

Han mener endringen vil gi bedre samsvar mellom reguleringsformen og realitetene.

— At Forskningsrådet har hatt «vedtekter», har nok bidratt til å skape et inntrykk av uavhengighet som ikke stemmer med de statsrettslige realitetene.

I en kort kommentar til Khrono sier statssekretær Oddmund Hoel (Sp):

— Dette er først og fremst en forenkling og opprydning. Vedtektene og økonomireglementet var delvis overlappende og det var naturlig å få dette samlet.

På spørsmål om departementet har sett for seg et bestemt antall i styret, avkrefter Hoel det.

— Og hva med at makten overføres til KD? lettere å sparke styret? Styremedlemmer?

— Nei, den reelle terskelen vil være like høy. Men oppnevningen blir noe forenkla og slik det er vanlig for statlige styrer, svarer Hoel.

Forskningsrådet

Kritisk til «byråkratstyre» i Forskningsrådet: — Store konsekvenser i mange år framover