Mindretall vil la Stortinget avgjøre nye «Nesna-saker»

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

(Saken er oppdatert)

Det er to år siden styret ved Nord universitet vedtok å legge ned campus Nesna. Men kampen for det historiske lærerutdanningsstedet er ikke over. Når innstillingen til Styringsmeldingen nå er presentert for Stortinget, heter det i et mindretallsforslag fra Senterpartiet og SV at de ber regjeringen «endre lovverket slik at nedleggelse skal fremlegges for Stortinget for endelig behandling».

Strand: Politisk ansvar

Nesna nevnes ikke spesifikt i forslaget. Men den nedleggelsen var diskutert i Stortinget, og flere krefter - blant annet nettopp Senterpartiet - arbeider for fortsatt lærerutdanning i kommunen.

— Vi ønsker å re-etablere Nesna som en fullverdig utdanningsinstitusjon med fullverdig grunnskole- og barnhagelærerutdanning, har parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, tidligere sagt til Khrono.

I mindretallets forslag heter det at opprettholdelse og utvikling av en desentralisert studiestedsstruktur er helt sentralt i utviklingen av Norge og «en forutsetning for å nå sentrale mål som lik rett til utdanning over hele landet, livslang læring, innovasjon og utvikling i næringslivet og arbeidslivet, opprettholde bosetningsmønsteret og en demokratisk utvikling av utdanningssystemet».

— Senterpartiet har flere ganger fremmet forslag om at struktur skal avgjøres politisk og av folkevalgte, skriver Marit Knutsdatter Strand (Sp) i en epost til Khrono.

— Etter en rekke fusjoner og strukturreformen, er det som før var selvstendige institusjoner nå en del av en større organisasjon. Vi ser at selv om fusjonsavtaler for både Nesna og Nord universitet og Kjeller og OsloMet var tydelig på utvikling, er Nesna nedlagt og Kjeller kan bli nedlagt. Dette er et politisk ansvar og kommer også som resultat av politiske føringer, mener Strand.

les også:

Ampert allmøte om nedleggelse av studiested: — Tenk hva vi kunne fått til hvis noen satset på oss

Uvisst når finansiering-gjennomgang er klar

Det legges ikke opp til noe nytt finansieringssystem i meldingen. Dette skal, som Khrono har skrevet, utredes nok en gang.

Det reagerte flere i opposisjonen kraftig på da meldingen ble lagt frem i midten av mars, siden et stortingsvedtak fra i fjor sommer klart har gitt regjeringen pålegg om at arbeidsrelevans skal inn i finansieringssystemet.

I styringsmeldingen, som altså kommer over et halvt år etter stortingsvedtaket, står det at Kunnskapsdepartementet (KD) nå vil gi «gjennomgangen et mandat til å vurdere ulike typer endringer både i fastsettingen av rammebevilgningene og gjennom andre finansieringskanaler... Regjeringen understreker at gjennomgangen særlig skal vurdere hvordan målene som er nevnt i Stortingets anmodningsvedtak, bedre kan oppnås gjennom endringer i finansieringen.»

Khrono har spurt KD hvilken type gjennomgang dette er, om den er intern, eller om det skal settes ned et uavhengig utvalg, og om det er satt frist for når arbeidet skal være ferdig. Slik svarer departementet:

«De praktiske detaljene knyttet til gjennomgangen av finansieringssystemet er ikke avgjort enda. Departementet vil komme tilbake til dette etter at meldingen er behandlet i Stortinget.»

Men i innstillingen fra komiteen kommer Senterpartiet og SV med et eget forslag knyttet til finansiering. De ber om at rammefinansieringen endres, slik at basis økes.

— Vi har også foreslått at det skal være finansiering av mindre campus og studiesteder, sier Marit Knutsdotter Strand.

styringsmeldingen

Ingen avklaring om finansiering. Asheim vil ha ny utredning

Bare Frp stemte for UiS

Den delen av styringsmeldingen som har vært mest debattert, har vært den såkalte gradsforskriften. Som Khrono har skrevet, er det ikke flertall for å endre gradsforskriften for alle utdanninger per i dag. Monopolet foreslås opphevet for juss, psykologi og teologi, men ikke for medisin.

Det er utdannings- og forskningskomiteen som er kommet med innstillingen. Komiteleder Roy Steffensen sa tidligere denne uken til Khrono at Fremskrittspartiet ville fremme forslag om å fjerne hele gradsforskriften.

Det har de gjort. I forslaget, som bare har fått Frps stemmer i komiteen, heter det at «Stortinget ber regjeringen fjerne gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel» og at «Stortinget ber regjeringen endre gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel som medisin, til å inkludere flere studiesteder, da i første omgang Universitetet i Stavanger».

Også flertallet vil se nærmere på UiS, men ikke nå. Det heter at komiteen har forventninger til at en vurdering av både kostnader og modeller for opptrapping legges frem av arbeidsgruppen senest ved utgangen av 2021, og at komiteen oppfordrer regjeringen til å også vurdere om medisinutdanningen skal tilbys ved flere institusjoner enn i dag, inkludert ved Universitetet i Stavanger.

Som Khrono har skrevet, ønsker KrF å skrote hele gradsforskriften - men ikke nå, så lenge partiet er en del av den sittende regjeringen. Også enkeltpolitikere fra Arbeiderpartiet har støttet medisinutdanning i Stavanger.

(Oppdatert 12. mai kl 16.52 med Kunnskapsdepartementets svar rundt finansieringssystemet)