KORONA-TAP

Milliardtap for institutter: — Det er som en tsunami

Pandemien fører til at næringslivet trekker oppdrag fra forskningsinstituttene. De beregner å tape én milliard i 2020. Neste år kan bli enda tøffere.

Alexandra Bech Gjørv, SINTEF
Alexandra Bech Gjørv, SINTEF
Publisert Oppdatert

Tallene kommer frem i en oversikt over hva forskningsinstitutter som mottar grunnbevilgning fra Forskningsrådet forventer av tapte inntekter i 202o som følge av covid-19-pandemien. Oversikten er sendt til flere departementer som grunnlag for eventuelle krisetiltak overfor forskningssektoren.

— En slik krise fungerer som en tsunami. Først kommer jordskjelvet, så etter noen måneder vil de økonomiske konsekvensene gjøre seg ordentlig gjeldende, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef.

Hun får følge av sin kollega i Norce:

— En ting er hva som skjer i 2020. Jeg tror det blir enda vanskeligere i 2021-22. Derfor hilser vi velkommen tiltakene som regjeringen har foreslått, selv om det ikke kompenserer fullt for det inntektsbortfallet sektoren opplever, sier administrerende direktør Elisabeth Maråk Støle i Norce.

11 milliarder

32 institutter er tilknyttet grunnfinansieringen fra Forskningsrådet. De har en totaltomsetning på rundt 11 millarder kroner. Inntektstapet er foreløpig beregnet til 9 prosent i gjennomsnitt. I bransjeforeningen registrerer de at oppdragene forsvinner.

— Det er særlig de teknisk industrielle instituttene som blir rammet. De er tettest på næringslivet. Når oppdragsgiverne opplever at inntektene forsvinner med pandemien, vil de også redusere sin pengebruk på forskningssamarbeid med forskningsinstituttene, sier Agnes Landstad, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Oversikten viser likevel at hele bredden av fagfelt rammes av inntektsbortfall. Miljøinstituttene, primærinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene beregner et inntektsbortfall på 5-6 prosent, mens de teknisk industrielle rapporterer 11 prosent.

— Disse instituttene må permittere som alle andre bedrifter i en slik situasjon. Vårt poeng er at dette blir ledig forskningskapasitet som myndighetene når burde bruke for å gjenoppbygge norsk økonomi og ikke minst skape et grønt skifte, sier Agnes Landstad.

Vil ikke tallfeste

I forskningsinstituttet Norce har de varslet oppsigelser på inntil 35-40 årsverk. Prosessen startet før koronapandemien nådde Norge, og er ifølge selskapet ikke en konsekvens av utfordringene krisen medfører. Hvor mye Norce taper i inntekter som følge av korona-situasjonen, synes administrerende direktør Elisabeth Maråk Støle det er vanskelig å anslå.

—Vi jobber daglig med å begrense de økonomiske konsekvensene av pandemien, blant annet gjennom nye oppdrag. Krisen gir et tilbakeslag, men også muligheter. Ikke minst til å omstille landet til mer bærekraftige løsninger med hjelp av forskning og innovasjon i instituttsektoren, sier Elisabeth Maråk Støle.

Norce er i en nedbemanningsprosess, der det ikke klart hvilken størrelsesorden det vil få i årsverk av cirka 800 ansatte. Selskapet har ikke offentliggjort planer om noen ytterligere kutt.

—De tilpasningene som vi har gjort, og som gjøres nå, gir NORCE en bedre mulighet til å møte utfordringene fremover, sier Maråk Støle.

Hun viser til at reduksjon av kostnader ikke utelukkende handler om nedbemanning.

— Kostnadsreduksjoner består av flere elementer og vi har hatt en grundig gjennomgang av kostnadene etter fusjonen i 2018, sier Maråk Støle.

Forskningsinstituttene og tapte inntekter

Inntekter Miljøinstituttene Primærinstituttene De samfunns-vitenskapelige instituttene De teknisk industrielle instituttene Samlet
Nasjonale bidrag1 %3 %2 %3 %3 %
Nasjonale oppdrag13 %16 %11 %17 %16 %
Fra utlandet6 %6 %14 %15 %12 %
Forvaltningsoppgaver4 %--5 %20 %1 %
Øvrige5 %25 %9 %26 %25 %
Samlet5 %6 %5 %11 %9 %

Tabellen viser forskningsinstituttenes forventede inntektstap som følge av covid-19-pandemien. Kilde: Forskningsrådet.

Krisehjelp ikke nok

Dette får instituttene

Institutt Grunnbevilgning 2020
SINTEF Teknisk industriell246 828
NIBIO134 616
NOFIMA88 216
IFE66 557
NINA45 127
NIVA43 948
NGI37 991
Veterinærinstituttet37 460
NORCE Teknisk indust.36 065
NORCE Samfunn33 710
NILU32 827
SINTEF Primær25 324
FAFO23 094
PRIO21 830
SINTEF Samfunn21 339
NIKU20 384
TØI19 808
CMI18 434
NORCE Klima og Miljø17 478
NUPI17 024
NIFU16 954
NTNU Samfunnsforskning13 006
Institutt for samfunnsforskning12 886
NR12 845
CICERO12 784
NERSC9 405
Ruralis8 560
Fridtjof Nansens Institutt8 540
SNF8 011
Møreforsking7 376
NORSAR7 142
Telemarksforsking6 614
Østfoldforskning5 467
Nordlandsforskning5 325
Vestlandsforsking4 867
Frischsenteret3 535

Tabellen viser grunnbevilgning fra Forskningsrådet i 1000 NOK. Kilde: Forskningsrådet.

I forrige ukes krisepakke fra regjeringen ble grunnbevilgningen til forskningsinstituttene under denne ordningen økt med 260 millioner ekstraordinært til de næringsrettede forskningsinstituttene. Dette er om lag halvparten av det som rapporteres av inntektsbortfall fra nasjonale forskningsoppdrag.

— Instituttene har beregnet at ca 1 milliard kroner er falt bort i kategorien nasjonale oppdrag samlet til alle forskningsinstituttene. Om vi ser at dette også handler om neste år, håper vi at forrige ukes økning av grunnbevilgning gjelder for i år, mens det da vil være et lignende behov neste år, sier Agnes Landstad.

— Hvor vanskelig er situasjonen for det enkelte institutt? Noen grupper rapporterer om inntektsbortfall på 17 prosent for nasjonale oppdrag?

— Om du sikter til at noen skulle stå i fare for å gå konkurs, kjenner jeg ikke til at situasjonen er kommet dit. Men instituttene permitterer i denne situasjon og det er alvorlig. Det mest alvorlige er likevel at samfunnet ikke bruker den gode forskningskapasiteten på en konstruktiv måte, sier Agnes Landstad.

Det er ved siste rapportering 24 permitterte ved de 32 forskningsinstituttene. Dette var i månedsskiftet april-mai.

«Den forventede inntektssvikten medfører en betydelig frigjort forskningskapasitet som Forskningsrådet mener bør utnyttes for både å bidra i den pågående krisen og for å legge grunnlaget for en rask og målrettet oppstart av norsk næringsliv etter krisen,» skriver Forskningsrådet i oversendelsen som har gått til Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet.

—Ikke helsvart

Hos Sintef er de på langt nær sikre på hvordan pandemien vil påvirke inntektene, selv om de ser at oppdrag forsvinner.

— Vi ser at noen oppdrag faller bort, men det kommer også nye til. Likkevel blir det tøft. Vi må selge inn halvparten av inntektene våre på nytt hvert år. Fra hjemmekontor er det selvfølgelig ikke akkurat enklere å drive nysalg, sier Bech Gjørv.

Hun har gitt mange innspill og argumenter for å øke grunnbevilgningene.

— Ikke minst i forhold til omstilling og det å skape nye næringer er instituttenes lave grunnfinansiering et problem. Vi må jage de store, betalingsvillige bedriftene når oppdrag skal selges inn. Det fører til at det ferske, nye næringslivet ikke får viktig drahjelp fra forskninsmiljøer som våre, sier Sintef-sjefen.

Hun er skeptisk til løsninger som skal respondere på inntektsbortfall.

— Vi kan ikke sitte å vente på at inntektene skal forsvinne. Vi må omstille oss nå, ellers kan det bli for sent, sier Bech Gjørv.

I Forskningsrådet følger de utviklingen for forskningsinstituttene nøye.

— Når det gjelder utviklingen fremover er de selv best til å vurdere denne, men vi vil følge nøye med. Vi er enige i synet på grunnfinansieringen, og at den burde være høyere, sier områderdirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet og viser til at de kun i begrenset grad har fått til en økning av disse midlene.