Slik vil de øke grunn­bevilgningene til forsknings­instituttene

Torsdag presenterte regjeringen detaljene i deres foreslåtte «kontantstøtte» til korona-rammede bedrifter.

Ordningen skal være mulig å søke på for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, som kan vise til et omsetningsfall på minst 30 prosent per måned.

Det betyr at den kan bli aktuell for noen kriserammede forskningsinstitutt som vil kunne søke om støtte for å dekke en andel av de faste utgiftene sine.

Flere private forskningsinstitutt er delvis finansiert gjennom en grunnbevilgning fra Forskningsrådet, men livnærer seg for det meste på oppdragsforskning med prosjekter finansiert av blant annet næringslivet.

Denne delen av deres virksomhet er økonomisk aktivitet som er skattepliktig.

Mener det trengst mer

Arbeidsgiverorganisasjonen til flere av forskningsinstituttene i Norge, Abelia, er glad for at dette også omfatter instituttene, men mener at dette på langt nær er nok.

— Regjeringen er tydelig på at dette ikke er en aktivitetspakke. Derfor er Abelia opptatt av at det nå må jobbes videre med å skape inntekter, i tillegg til å dekke utgifter. Som et ledd i det, spiller vi inn til regjeringen viktige prosjekter vi mener bør iverksettes, nå som Stortinget har bedt regjeringen iverksette prosjekter og anbud, sier Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide til Khrono.

Etter det Khrono får opplyst er kontantstøtte-ordningen som regjeringen har skissert ikke aktuell for verken forskningsinstituttetene Norce eller Sintef, som begge har sendt ut permitteringsvarsel til flere av sine ansatte.

De har ikke hatt omsetningsbortfall på 30 prosent.

Les også

Har sendt ut permitteringsvarsel til rundt 40 tilsette

Jobber for økt grunnbevilgning

Derfor er det et annet viktig grep som Abelia nå arbeider med å få gjennomslag for, både for å sikre inntjeningen til instituttene, men også for å holde forskningsaktiviteten i gang gjennom koronakrisen.

Det er å få på plass en ekstraordinær økning i grunnbevilgningene til forskningsinstituttene.

Også Sintef har tidligere tatt til orde for en økning i grunnbevilgningene, ved å vise til at de har en grunnbevilgning på bare 8 prosent.

— Vi er helt enige i at en økning i grunnbevilgningene er et behov nå. Grunnbevilgningene til norske forskningsinstitutter ligger relativt sett lavt i europeisk sammenheng, sier Søreide.

Nå foreslår Abelia følgende ekstraordinær økning i grunnfinansiering til instituttene:

• Teknisk-industrielle institutter: 500 mill kr
• «Blå» primærnæringsinstitutter: 50 mill kr
• «Grønne» primærnæringsinstitutter: 75 mill kr
• Samfunnsvitenskapelige institutter: 50 mill kr
• Miljøinstitutter: 60 mill kr

Totalt ser de for seg en ekstraordinær økning på 735 millioner kroner.

Med seg i kampen om 700 millioner kroner i økt grunnbevilgning til instituttene, har de Forskningsrådet, som også mener dette er det tiltaket som haster mest. Det skrev NTB og forskning.no torsdag.

Forskningsrådet har denne uken lagt sine forslag til krisetiltak frem for Kunnskapsdepartementet. Krisetiltakene summerer seg til én milliard kroner, dersom Forskningsrådet skal få gjennomslag for sine forslag.

I tillegg til økt grunnbevilgning til instituttene, har de bedt om 40 millioner kroner til innovasjonsdrevet forskning.

les også

Sintef varsler permitteringer

— Situasjonen er prekær

Fra før av har Stortinget vedtatt å dele ut en pott på 250 millioner kroner til næringsrettet forskning. Ifølge NTB skal Forskningsrådet ha bedt om en vesentlig høyere sum.

— Vi har hatt dialog med de tre aktuelle statsrådene og departementene gjennom hele krisen og vi opplever at de har en betydelig forståelse for situasjonen til instituttene. Nå har finansministeren signalisert at vi er i ferd med å gå bort fra fasen med de umiddelbare krisepakkene, til den såkalte fase tre hvor man må bidra mer til aktivitet, sier Søreide og legger til:

— Det har kommet noen gjennomslag, men nå må det skje noen litt mer betydelige og håndfaste grep fremover. Vi opplever situasjonen som ganske prekær nå. Flere av instituttene er private virksomheter som er helt avhengige av næringsfinansierte prosjekter som nå tørker helt ut.

Også i Stortingets innstilling står det at det i neste fase må komme tiltak som kan stimulere til fornyet økonomisk aktivitet:

«Komiteen ser imidlertid at det i fase 3 vil være viktig å komme med bredere økonomiske tiltak som kan stimulere til fornyet økonomisk aktivitet og jobbskaping innenfor etablerte og nye næringer som kan bidra til å gjennomføre det grønne skiftet i norsk økonomi.»

Mener det er for sent med økte bevilgninger i revidert budsjett

I utgangspunktet ser Abelia for seg at en ekstraordinær økning i grunnbevilgningen kan komme i revidert nasjonalbudsjett som skal legges frem 12. mai. Men Abelia-sjefen er i tvil om det er tidsnok:

— Vi tror at situasjonen er såpass prekær nå for mange av våre medlemmer at det å vente med alle disse tiltakene helt til revidert statsbudsjett er på grensen til å være kritisk. Vi har klare forventninger til at det nå kommer tiltak som treffer instituttene og håper det skjer ting allerede etter påske, sier Søreide.

Abelia er nå i dialog med sine medlemsinstitutt for å kunne peke på de mest virkningsfulle prosjektene og tiltakene som bør prioriteres. Torsdag hadde de et innspillsmøte for å hente inn ideer, får Khrono opplyst.

Som nevnt jobber også Forskningsrådet for å holde hjulene i gang for forskningsaktiviteten.

Til NTB sier områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet, at de nå har valgt å avhjelpe næringslivet som sliter med å prioritere og finansiere forskning og innovasjon på denne måten:

– Det vi har sagt, er at vi godtar at samarbeidspartnere og kontantbidrag bortfaller i 2020. I stedet vil vi komme tilbake til prosjektene i 2021 og gjøre opp status da, sier Danielsen til NTB.