Debatt ● mcdougall og roaldsøy
Mer vurdering = bedre sikkerhet
En eksamenskarakter blir stående på vitnemålet vi studenter tar med oss videre. Da må det ikke være tvil om at det er rett karakter som blir stående, skriver læringsmiljøpolitisk ansvarlig og fagpolitisk ansvarlig i Studentorganisasjonen i Agder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De siste dagene har det vært mye diskusjon om forslag til endring i Universitets- og høyskoleloven. Et av forslagene som har fått oppmerksomhet er at alle eksamener skal ha to sensorer. Det har vært kritikk av forslaget fra mange hold, og fra hele landet. Vi i Studentorganisasjonen i Agder mener at dette forslaget får ufortjent kritikk, både fra forelesere og fra andre studenter.
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Det er en kjent sak at det kan være stort sprik i karakter en student får på samme eksamen, avhengig av hvilken sensor hen har fått. Vi tror alle kan være enige i at vi ikke kan ha det slik. Det senker troverdigheten universitet og studieprogram har, dersom vi ikke kan være trygge på kvaliteten av eksamensvurderingen. Dette er også et spørsmål om rettssikkerhet for oss studenter. En eksamenskarakter blir stående på vitnemålet vi studenter tar med oss videre. Da må det ikke være tvil om at det er rett karakter som blir stående.
En som har stilt seg kritisk til forslaget er viserektor for utdanning ved Universitetet i Agder, Morten Brekke. I en kronikk i Khrono datert 11.04 kom det frem at viserektor Brekke mener en innføring av to sensorer vil ta ressurser fra undervisningen. Andre hevder at endringen kommer til å føre til flere eksamener med vurderingen bestått/ikke bestått. Vi er ikke enige i disse to vurderingene.
Det er viktig at ikke deler av utdanningen settes opp mot hverandre. Undervisning og vurdering er ikke motsetninger, og begge må til for å sikre kvaliteten av studieløpet og vurderingsformen. Undervisning danner grunnlag for kunnskapen som karakteren blir et endelig bevis for. Derfor er det viktig at diskusjonen om flere sensorer ikke sporer av. Det bør ikke bare bli en diskusjon om ressursfordeling i universitets- og høgskolesektoren. Diskusjonen bør heller brukes til å belyse løsninger og nye muligheter.
Brekke etterspør også en utredning av de økonomiske konsekvensene av en lovendring. Studentorganisasjonen i Agder støtter en utredning, men mener man må sette krav til hva en slik utredning skal inneholde. Det bør settes ned et utvalg som tidlig viser til et gjennomarbeidet resultat. Utredningen må også følges opp. Noen av spørsmålene som bør besvares i en utredning er:
- Hvor mye vil det koste ved en endring av loven?
- Hvor skal pengene komme fra?
- Skal forslaget gjelde ved alle eksamener eller ved noen spesifikke? Ulike studier har ulike behov. Det bør spesifiseres i loven at man tilstreber at to sensorer benyttes, men man bør utrede hvilke studier og emner som har større behov for bruk av to sensorer.
Økt trygghet rundt eksamenskarakterer er et gode for flere enn bare studentene. Det vil gi en økt tillit til de høyere utdanningsinstitusjonene vi har i Norge. Flere sensorer ved eksamen vil kunne gi økt kunnskapsutveksling mellom universiteter og høgskoler, og øke faglig utbytte for de ansatte.
Vi i Studentorganisasjonen i Agder forstår at flere har pekt på økonomi som en stor hake ved dette forslaget. I tillegg til våre forslag til hva en utredning av lovforslaget skal innebære, har vi derfor en oppfordring til forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim. Ikke la økonomien stå i veien for studentrettigheter og det du selv omtaler som «dobbelt så trygt, selv om det blir mer jobb».
Du bør legge midlene på bordet, slik at universitets- og høgskolesektoren ikke må velge mellom studentvelferd og studentrettigheter. Du bør stille deg bak ditt eget forslag, og trygge dem som skal gjøre jobben. De skal ikke måtte ta regninga også.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut