Debatt morten brekke

Mer vurdering, mindre læring

Å lovfeste to sensorer ved eksamen slik regjeringen foreslår vil ta betydelige ressurser fra undervisning. Det er behov for en grundig utredning for å forstå de økonomiske konsekvensene av dette forslaget, mener Morten Brekke.

Morten Brekke ved universitetet i Agder vil at regjeringen utreder konsekvensene av sitt forslag om gjeninnføring av krav om to sensorer.
Morten Brekke ved universitetet i Agder vil at regjeringen utreder konsekvensene av sitt forslag om gjeninnføring av krav om to sensorer.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Embetseksamen var en universitetseksamen som inntil 1990 avsluttet et såkalt embetsstudium i for eksempel jus, filologi, realfag, teologi, og var normalt et krav for å bekle de fleste sivile embeter i staten. Satt litt på spissen fikk vi studenter en bunke pensumbøker, litt forelesning og så sjekket vi inn en til to ganger i året på en eksamen som kunne være opptil 8 timer. Stor frihet, men uten en aning om hvor i løypa vi lå! Strøk vi på eksamen var det bare å vente ett år på neste forsøk.

Vi kommer kanskje ikke helt dit, men innføring av to sensorer i alle fag slik regjeringen nå foreslår vil gjøre at vi undervisningsmessig reiser tilbake i tid.

Det henger ikke sammen med det regjeringen nylig leverte i sin arbeidslivsrelevansmelding:

«For at studentene skal være godt forberedt på overgangen til et arbeidsliv i stadig omstilling, vil regjeringen stimulere til mer bruk av studentaktive læringsformer, spesielt læringsformer som ligner på dem som utføres i arbeidslivet.»

For det er det vi ønsker, å ha studenter som aktive deltakere i våre kunnskapsfelleskap, tilby studentaktive læringsformer, varierte vurderingsformer, mer arbeidslivsrelevans inn i utdanningene og økt studentmobilitet.

Uten økte ressurser trekker regjeringens forslag om to sensorer i motsatt retning, til en realitet hvor man må se på hvordan man skal frigjøre ressurser til vurderingen, noe også instituttleder Tor Egil Førland ved UiO peker på i sin kronikk i Khrono 7. april. Noen løsninger som kan bli aktuelle:

  • Underveisvurdering og faglige tilbakemeldinger nedprioriteres
  • De ressurskrevende studentaktive læringsformene nedprioriteres
  • Færre og større emner som reduserer antall eksamener
  • Flere emner kan gå fra bokstavkarakter til bestått/ikke bestått
  • Færre studentprosjekter

Jeg tror undervisningen vil lide og det vil igjen skade studentenes læringsprosess. Det er det studentene gjør frem mot eksamen som gir læring. Eksamen i seg selv er ikke det viktigste. Læring skjer i dialog mellom foreleser og student, ikke som en vurdering i form av en karakter på eksamen. Jeg forstår studentenes ønske om rettferdig vurdering, men det ville være synd hvis studentene skulle oppleve dårligere undervisning for å «sikre» en rettferdig eksamenskarakter.

Vi må i det minste forstå konsekvensene bedre. Forslaget vi ved UiA reiser til statsråd Asheim er at det gjøres nødvendige undersøkelser gjennom en utredning, før vi eventuelt risikerer å gå i motsatt retning av det vi alle ønsker.

Powered by Labrador CMS