Mer juridisk forskning er avgjørende for samfunnet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ønsket om mer forskning kommer i en merknad fra flertallet i Utdannings- og forskningskomiteen til regjeringens stortingsmelding 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet, den såkalte Utsynsmeldingen.

Her står det bl.a. at «… digitalisering og ny teknologi reiser flere kompliserte juridiske problemstillinger. For at offentlig sektor skal kunne bidra til å utvikle og ta i bruk digitale og teknologiske nyvinninger i sin tjenesteyting, er det viktig å styrke den rettsvitenskapelige forskningen på forvaltnings- og velferdsnivå». Videre: «Flertallet mener det er viktig å fortsette satsningen på forskning og utdanning med fokus på forholdet mellom norsk rett og internasjonal rett, særlig EU- og EØS-rett …»

En av Stortingets hovedoppgaver er å vedta landets lover, lovtekster som samfunnet skal styres etter. Men ofte virker det som det ansvaret stopper ved Stortingets dørterskel. Det viktige er ikke hvilken intensjon stortingsrepresentantene har, men resultatet av vedtakene. Nettopp derfor er det så vesentlig at lovgiverne har kunnskap om hvordan lovene virker i praksis – i forvaltning og næringsliv, i rettsvesenet og folks hverdag.

Universitetet i Bergen

Sterk skepsis til utsyns­meldingen i Bergen

Her kommer den rettsvitenskapelige forskningen inn. Den kan lære både stortingsrepresentantene og oss hvordan lover og regler bør utformes for at de skal virke etter hensikten – ikke minst slik at den ønskede politikken oppnås. Komiteen trekker i sin merknad fram digitalisering og internasjonalisering som særlig viktige områder. Her har manglende vektlegging av juridisk kompetanse allerede ført til at samfunnet ikke henger med i utviklingen.

På sentrale politiske områder som trygdesystemet, skattesystemet eller skole- og oppvekstområdet forskes det så godt som ikke på hvordan lovene faktisk fungerer. For Juristforbundet er det vanskelig å forstå at ingen har forsket mer på f.eks. skatteretten, samtidig som vi ser hvor stor plass grunnrenteskatt, formuesbeskatning, arbeidsgiveravgift og arveavgift tar i den politiske debatten.

Dessverre har politikerne prioritert juridisk forskning lavt gjennom mange år. Ikke siden Odd Einar Dørum (V) var justisminister, har noen statsråd tatt eierskap til hva rettsvitenskapen betyr for samfunnet, som verktøy for å nå politiske mål og som forutsetning for rettssikkerhet. Men Juristforbundet håper snuoperasjonen i Utdannings- og forskningskomiteen er begynnelsen på en helhetlig satsning på rettsvitenskapen.

Juristforbundet forutsetter at regjeringen og Stortinget gjør seg klare tanker om både samfunnets behov for jurister og hva jurister må kunne, ikke minst med tanke på den avgjørende betydningen jurister vil måtte ha i en verden hvor utviklingen av kunstig intelligens går raskt. Uten større satsing på rettsvitenskap vil kanskje ikke morgendagens jurister ha tilstrekkelige forutsetninger for å bidra til å nå målsetningen for lovene. Hvordan samfunnet utdanner jurister, har derfor direkte betydning for om Stortinget lykkes med sin lovgiverfunksjon.

Vi vet i dag altfor lite om hvor mange jurister vi trenger, og hva slags jurister vi trenger, i dag og i fremtiden. Stortinget må adressere behovet for jurister og hvilken kompetanse og kunnskap disse skal juristene skal ha. Med en finansiering som gjør det mulig for dem å gjøre den jobben lovgiverne har pålagt dem. For det er juristene som skal innarbeide Stortingets lovgiverrolle i samfunnet.