Debatt ● Sverre Bromander

Mer juridisk forskning er avgjørende for samfunnet

Stortinget vil ha mer rettsvitenskapelig forskning, med særlig vekt på digitalisering og ny teknologi, EU- og EØS-rett. Dette vil gi Stortinget bedre underlag for å vedta lover, og samfunnet vil få verktøy til å bruke lovene etter hensikten, skriver Juristforbundet.

Uten større satsing på rettsvitenskap vil kanskje ikke morgendagens jurister ha tilstrekkelige forutsetninger for å bidra til å nå målsetningen for lovene, frykter Juristforbundets leder Sverre Bromander.
Sverre Bromander
President, Juristforbundet Sverre Bromander
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ønsket om mer forskning kommer i en merknad fra flertallet i Utdannings- og forskningskomiteen til regjeringens stortingsmelding 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet, den såkalte Utsynsmeldingen.

Her står det bl.a. at «… digitalisering og ny teknologi reiser flere kompliserte juridiske problemstillinger. For at offentlig sektor skal kunne bidra til å utvikle og ta i bruk digitale og teknologiske nyvinninger i sin tjenesteyting, er det viktig å styrke den rettsvitenskapelige forskningen på forvaltnings- og velferdsnivå». Videre: «Flertallet mener det er viktig å fortsette satsningen på forskning og utdanning med fokus på forholdet mellom norsk rett og internasjonal rett, særlig EU- og EØS-rett …»

En av Stortingets hovedoppgaver er å vedta landets lover, lovtekster som samfunnet skal styres etter. Men ofte virker det som det ansvaret stopper ved Stortingets dørterskel. Det viktige er ikke hvilken intensjon stortingsrepresentantene har, men resultatet av vedtakene. Nettopp derfor er det så vesentlig at lovgiverne har kunnskap om hvordan lovene virker i praksis – i forvaltning og næringsliv, i rettsvesenet og folks hverdag.

Her kommer den rettsvitenskapelige forskningen inn. Den kan lære både stortingsrepresentantene og oss hvordan lover og regler bør utformes for at de skal virke etter hensikten – ikke minst slik at den ønskede politikken oppnås. Komiteen trekker i sin merknad fram digitalisering og internasjonalisering som særlig viktige områder. Her har manglende vektlegging av juridisk kompetanse allerede ført til at samfunnet ikke henger med i utviklingen.

På sentrale politiske områder som trygdesystemet, skattesystemet eller skole- og oppvekstområdet forskes det så godt som ikke på hvordan lovene faktisk fungerer. For Juristforbundet er det vanskelig å forstå at ingen har forsket mer på f.eks. skatteretten, samtidig som vi ser hvor stor plass grunnrenteskatt, formuesbeskatning, arbeidsgiveravgift og arveavgift tar i den politiske debatten.

Dessverre har politikerne prioritert juridisk forskning lavt gjennom mange år. Ikke siden Odd Einar Dørum (V) var justisminister, har noen statsråd tatt eierskap til hva rettsvitenskapen betyr for samfunnet, som verktøy for å nå politiske mål og som forutsetning for rettssikkerhet. Men Juristforbundet håper snuoperasjonen i Utdannings- og forskningskomiteen er begynnelsen på en helhetlig satsning på rettsvitenskapen.

For Juristforbundet er det vanskelig å forstå at ingen har forsket mer på f.eks. skatteretten, samtidig som vi ser hvor stor plass grunnrenteskatt, formuesbeskatning, arbeidsgiveravgift og arveavgift tar i den politiske debatten.

Sverre Bromander

Juristforbundet forutsetter at regjeringen og Stortinget gjør seg klare tanker om både samfunnets behov for jurister og hva jurister må kunne, ikke minst med tanke på den avgjørende betydningen jurister vil måtte ha i en verden hvor utviklingen av kunstig intelligens går raskt. Uten større satsing på rettsvitenskap vil kanskje ikke morgendagens jurister ha tilstrekkelige forutsetninger for å bidra til å nå målsetningen for lovene. Hvordan samfunnet utdanner jurister, har derfor direkte betydning for om Stortinget lykkes med sin lovgiverfunksjon.

Vi vet i dag altfor lite om hvor mange jurister vi trenger, og hva slags jurister vi trenger, i dag og i fremtiden. Stortinget må adressere behovet for jurister og hvilken kompetanse og kunnskap disse skal juristene skal ha. Med en finansiering som gjør det mulig for dem å gjøre den jobben lovgiverne har pålagt dem. For det er juristene som skal innarbeide Stortingets lovgiverrolle i samfunnet.

juridisk forskning debatt utsynsmelding sverre bromander juristforbundet meninger juss
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS