Universitetet i Bergen
Sterk skepsis til utsynsmeldingen i Bergen
Et hovedproblem med meldingen er at den mangler et perspektiv som inkluderer forskning og forskningsbasert utdanning, sier Universitetet i Bergen om Utsynsmeldingen. Se styremøtet direkte her.
— Dette er en reform rigget for profesjonsutdanninger og korte utdanninger, sa Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) til Khrono etter at Utsynsmeldingen ble presentert i mars.
Meldingen skal behandles i Stortinget i juni, og utdanningsinstitusjonene har kommet med sine tilbakemeldinger. UiB er tydelig:
«Kunnskap har en enorm egenverdi. Fremtidig kompetansebehov har vist seg å være svært krevende å forutse. Å tilby det som til enhver tid etterspørres er ikke en god strategi for å dekke fremtidige, ukjente behov», heter det i tilbakemeldingen, som universitetsstyret også har fått på sitt bord til møtet 11. mai.
Det heter også at «et hovedproblem med meldingen er at den mangler et perspektiv som inkluderer forskning og forskningsbasert utdanning».
Styremøtet starter klokken 10, og du kan se det direkte her.
Liste på sju punkt
Som Khrono har skrevet tidligere, har både Margareth Hagen og andre rektorer vært skeptiske til en del av forslagene, som at tellekantene fjernes og finansieringskategoriene endres. UiB har sju punkt de ber regjeringen se nærmere på. Disse har Hagen også nevnt i et debattinnlegg i Khrono.
- Det må være balanse mellom utdannings- og forskningsinsentiver. UiB er skeptisk til at insentiver for forskning fjernes.
- Masterstudier må verdsettes mer. UiB er kritisk til at bachelor- og masterstudier er plassert i samme finansieringskategori.
- Det trengs særskilt finansiering av kliniske fag som medisin og odontologi
- Kunstfagene må ikke bli underpriset. Per i dag er kunstfag og profesjonsutdanning i psykologi plassert i en annen finansieringskategori enn de øvrige kliniske fagene.
- Humaniora og samfunnsvitenskapelige fag er plassert i nederste finansieringskategori. UiB advarer mot dette.
- Etter- og videreutdanning må styrkes.
- Regjeringens tillitsreform må ikke miste sitt innhold. En god dialog om dimensjoneringsbehov for fremtiden må ha en stor grad av fleksibilitet i seg slik at institusjonene kan ivareta sin faglige egenart på best mulig måte samtidig som landets langsiktige kunnskapsbehov blir sikret, heter det i uttalelsen.
Skal lyse ut direktørstilling
På sakskartet ellers står blant annet sak om rekruttering av ny universitetsdirektør. Som Khrono har skrevet, har Robert Rastad, som begynte i jobben i januar 2021, sagt opp stillingen sin. Den nye direktøren vil bli ansatt fast, ikke på åremål, og universitetsstyrets skal i dag blant annet ta stilling til utlysningsteksten og hvem som skal sitte i innstillingsutvalget.
Styret får også en rapport om forskningsinfrastruktur på sitt bord, og skal opprette en ny erfaringsbasert mastergrad.
Årsrapporter og Nokut
Her er hele sakslisten:
- S 29/23 Godkjenning av innkalling og saksliste
- S 30/23 Godkjenning av protokoll fra møte i universitetsstyret 9.3.2023
- S 31/23 Fullmakts- og referatsaker og diverse referater m.v.
- S 32/23 Økonomirapport per 1. kvartal 2023
- S 33/23 Foreløpige rammer for budsjett 2024
- S 34/23 Forskningsinfrastruktur ved UiB — Oppfølging av innstilling fra arbeidsgruppe
- S 35/23 Orientering om UiBs deltagelse i den europeiske universitetsalliansen CHARM-EU
- S 36/23 NOKUT — godkjenning av UiBs systematiske kvalitetsarbeid
- S 37/23 Studieportefølje 2023 — Oppretting av ny mastergrad: Erfaringsbasert master i offentlig forvaltning
- S 38/23 Utsyn over kompetansebehovet i Norge Meld. St: 14 (Utsynsmeldingen)
- S 39/23 Handlingsplan for klimaarbeidet ved UiB 2023 — 2026
- S 40/23 Årsrapport 2022 — Arbeidsmiljøutvalget og Årsrapport 2022 — Helse, miljø og sikkerhet
- S 41/23 Ny organisasjonsmodell for Khrono
- S 42/23 Møteplan for universitetsstyret 2024
- S 43/23 Rekruttering av ny universitetsdirektør
- S 44/23 Orientering om status for Marineholmen RASLab AS — Unntatt offentlighet
- Orienteringer
- Eventuelt