Mer av det som virker — eller naturlige forutsetninger for realfag?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da Tekna arrangerte debatt 25. mai om hva som skal til for å løse realfagskrisa, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at «vi er nødt til å ha en skole som også passer for de elevene som ikke har naturlige forutsetninger for realfag». Andre konkrete begrunnelser for hvorfor Høyres representantforslag om ny realfagsstrategi ikke ble vedtatt av Stortinget var det lite av. 

At man må ha naturlige forutsetninger, «mattehjerne» eller være ekstra smart for å lære seg realfag, slik statsråden uttaler, er en utdatert holdning til rekruttering. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering jobber hver dag med å bekjempe stereotypier og holdninger som dette. Vi må trigge interessen, også hos dem som ikke har tenkt i denne retningen i utgangspunktet. Flere må oppleve at øvelse gir mestring, og få bedre kunnskap om mulighetene innen teknologi- og realfag. Slik kan vi øke mangfold og volum i rekrutteringen.

Debatt ● Kari-Anne Jønnes og ­Margret Hagerup

Høyre: — Ingen vilje eller evne til å satse på realfag hos regjeringen

Uavhengig av elevenes forutsetninger, og behovet for ny strategi eller ikke, er det hevet over all tvil at vi har en krise i rekruttering til teknologi- og realfag. Det er også en kritisk nedgang i antallet som ønsker å utdanne seg til undervisere i disse fagene. Samtidig ser vi en nedgang blant norske elevers motivasjon og interesse for skole generelt, og for realfag spesielt i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette forplanter seg og antallet elever som velger realfagsmatte på videregående, selve inngangsporten til de fleste realfaglige studier, viser også en negativ trend. Det er mye som tyder på at det kan bli enda mer krevende å rekruttere til viktige utdanninger og yrker i årene som kommer.

Kompetansebehovsutvalgets rykende ferske rapport «Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet» konkluderer med at realfagenes posisjon i samfunnet må styrkes, og at det er særlig behov for mer kompetanse innen yrkesgrupper som ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere innen teknologi og håndverksfag — og undervisere innenfor disse utdanningsområdene. Her må det også jobbes langsiktig; med naturfag og matte i grunnopplæringen, og økt elevkunnskap om tema som bærekraft, klima, energibruk og naturmangfold, for å nevne noen.

Men hva kan vi gjøre for at elevene skal lære mer og trives bedre i skolen? Hvordan kan vi gjøre undervisningen mer praktisk, relevant og variert? For det hjelper jo ikke hvor mange studieplasser vi har, eller hvilken kompetanse arbeidslivet trenger dersom elevene ikke er motivert eller kvalifisert til videre studier. Endringer tar tid, men vi vet hva som virker for å motivere og trigge realfagsinteresse hos barn og unge: å møte rollemodeller, løse praktiske oppgaver, bryne seg på virkelighetsnære problemstillinger, se fagene i kontekst, og få bedre kunnskap om nødvendigheten og mulighetene innen fagene. Vi må alle bidra, alt ansvaret kan ikke ligge hos lærerne.

Debatt ● Ellen Egeland Flø

Realfagskrisen – la dem lage termoser!

Et tettere samarbeid med arbeidslivet er en nøkkel til å øke rekrutteringen til og aktualisere teknologi- og realfagene. Gjennom satsingen STEM for fremtiden, jobber vi for å styrke teknologi- og realfagene i skolen, fremme praktiske og elevaktive tiltak, og styrke samarbeidet mellom skole, utdanning og arbeidsliv. Vi må bygge videre på eksisterende nettverk, med sterk regional forankring og utgangspunkt i regionale næringer og kompetansebehov. For å lykkes er det behov for nasjonal koordinering av bidragsytere, tiltak og virkemidler. På denne måten kan vi utnytte handlingsrommet i fagfornyelsen til mer praktisk og variert undervisning, og samarbeide systematisk med aktører utenfor skolen.

Vi etterspør en langsiktig handlingsplan for økt satsing på teknologi og realfag, og politisk vilje til å gå fra ord til handling hos myndighetene. Vi må dra nytte av viljen og ressursene til alle dem som trenger kompetansen og som ønsker å bidra. Sammen må vi gjøre mer av det vi vet virker.