LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Økonomi
Mens noen feiret julebordet på luksushotell, hadde andre kurvfest på campus
Det er trangere tider i norsk akademia, og med det tydeliggjøres forskjellene. Ekstra godt kommer det til syne når julebord arrangeres.
Publisert
Sist oppdatert
Britannia — Trondheims svar på Grand Hotel — stedet hvor byens velbemidlede stiger ut av dyre sportsbiler for å nyte lunsjen i Palmehaven, et rom hotellet selv omtaler som «en institusjon i Trondheim, for både kulinariske og kulturelle arrangementer.»
Campus Kalvskinnet — Trondheims svar på et hvilket som helst universitetsbygg eid av Statsbygg — stedet hvor studenter kommer ruslende inn for å lære lærerfaget på en campus som ifølge egne nettsider «ligger vis a vis Leutenhaven Parkering, hvor man kan parkere mot avgift.»
To forskjellige verdener, en halv kilometer i luftlinje fra hverandre. Men en ting har de til felles: Begge var arenaer for flere av NTNUs julebord i fjor.
Til det ene lokalet tok de ansatte ved flere av julebordene selv med mat og drikke eller betalte catering selv.
Etter to julebord i det andre lokalet fikk NTNU fakturaer på henholdsvis i underkant av 300.000 kroner og i overkant av 170.000 kroner, ifølge dokumenter Khrono har fått innsyn i. Det utgjør omtrent 1000 kroner per gjest, noe som for ordens skyld er innenfor føringene gitt av NTNU.
— Tar seg dårlig ut
Slike forskjeller vil Aksel Tjora, styremedlem og professor i sosiologi ved NTNU, ha en slutt på:
— Sosiologen Thorstein Veblen etablerte begrepet «conspicuous consumption» som oversettes til iøynefallende forbruk. Det er klart at det å være generøs overfor ansatte er fint internt, men det tar seg dårlig ut når andre må spare, sier Tjora og viser til universitetets eget begrep «Ett NTNU».
— Det er er noe med at ansatte ulike steder bør ha noenlunde lik bevertning. Det er ikke de største utgiftene som går til et julebord, men det er sånt som gjør at forskjellene blir veldig tydelige for den enkelte ansatte.
— De flest bruker sunn fornuft
NTNU-rektor Tor Grande tror denne typen forskjeller er noe en vil se mindre av fremover.
— Det vil nok bli færre av disse tiltakene som virker overdådige. De fleste er kloke og bruker sunn fornuft, selv om de har økonomi til å gjøre sånt. Det handler om omsorg og omtanke for kolleger og andre enheter, sier han.
I tillegg påpeker Grande at universitetet ikke er i en normalsituasjon per i dag.Bevilgningsøkonomien er blitt strammere, men en nylig vedtatt modell for fordeling av pengene fra Kunnskapsdepartementet skal etter planen gjøre det noe mer forutsigbart for fakultetene i årene som kommer.
— Om et år eller to skal det være mulig å være tilbake i en normalsituasjon hvor alle institutt har råd til å arrangere julebord og andre slike sosiale arrangementer til sine ansatte. Det er jo sånt som er veldig viktig for arbeidsmiljøet, sier han.
— Men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det også fremover vil være forskjell på økonomi, blant annet på grunn av mulighetene for å hente inn midler eksternt eller forskjellige politiske føringer når det gjelder hva forskningsmidler skal gå til.
I den nye modellen som ble vedtatt i det siste styremøte, skal blant annet studiepoengproduksjon få mindre å si for hvor stor del av potten fra departementet de enkelte fakultetene får.
— Ekstraordinær innsats
Instituttlederne ved de to instituttene som feiret på Britannia, forteller til Khrono at de valgte å arrangere julebordene på denne måten for å markere den ekstraordinære innsatsen de ansatte har lagt ned den siste tiden.
Ved Institutt for maskinteknikk og produksjon pekes det på langsiktig arbeid for å sikre en bærekraftig økonomi gjennom god ressursbruk, høy produksjon og stor eksternfinansiert virksomhet, som årsak til at de hadde anledning til å belønne de ansatte for arbeidet med «en markering av avslutningen på en lang og vellykket fusjonering» av tre institutt til ett.
Ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ble et kraftig underskudd i 2022 snudd til et overskudd i 2023, blant annet gjennom betydelige innsparinger på reisevirksomhet og en «ekstraordinær innsats» for å øke inntektene fra prosjektarbeid.
Økonomisk krise
På Institutt for lærerutdanning startet sparetiltakene for å få kontroll på den pågående økonomiske krisen tidlig. Fellesarrangementet med julegrøt for hele instituttet på et av byens hoteller ble avlyst og byttet ut med lussekatter og gløgg i kantina.
Instituttet, som ved utgangen av 2023 hadde over 400 årsverk, må spare penger, og har sendt ut tilbud om sluttpakke til alle vitenskapelige ansatte ved fagseksjonene i et forsøk på å kutte inntil 30 årsverk.
Sammen med Fakultet for medisin og helsevitenskap står de helt fremst i arbeidet med å kutte i kostnader ved et NTNU i økonomisk krise. Så ille er det at direktør Bjørn Haugstad under sist styremøte ga beskjed om at det vil bli oppsigelser ved NTNU.
Aksel Tjora savner samordning og styring.
— For meg virker det som om ingen egentlig har kontroll, og at hele økonomistyringen er litt i «hytt og gevær». Og når en ser at de instituttene som går godt, må inn og «redde» institutter som går dårlig på samme fakultet, så kan jo en instituttledelse bli litt fristet til å gi beng og kjøre instituttets økonomi i minus. Hva er vitsen med å ha kontroll på økonomien, liksom, når en likevel blir rævkjørt? spør han noe skakt.
— Men det er noe merkelig som skjer. Norges største universitet, med teknisk profil attpåtil, burde greie å justere, utvikle og bruke de økonomiske systemene vi har på en kompetent måte. I stedet er svaret styret får når vi spør, at NTNU ikke har kontroll på økonomien.
Kjenner seg ikke igjen
Rektor Grande kjenner seg ikke igjen i Tjoras beskrivelse av situasjonen.
— Det som er et faktum, er at sektoren og NTNU rammes av strammere økonomiske rammer. Det er først i år at vi virkelig ser effekten av reduserte bevilgninger. Den økonomiske situasjonen har hatt stor oppmerksomhet over tid, og styret har blitt holdt løpende orientert om situasjonen. Dette treffer fakulteter ulikt, og det er årsaken til at fakultetene gjennomfører ulike tiltak for å redusere kostnader på kort og lang sikt, sier rektoren.
Han legger til at dette er en uvant situasjon i en sektor som har vokst og vokst over tid, og sier at han forstår at ansatte opplever situasjonen som usikker og frustrerende.
— Med de tiltakene som er satt i verk på de hardest rammede fakultetene har jeg stor tro på at vi skal klare å ri av de største utfordringene i løpet av neste år. Samtidig er det viktig å understreke at mye går veldig bra ved NTNU. Det blir ofte glemt i den situasjonen vi nå står i.
Store forskjeller
Institutt for lærerutdanning er så stort at julebordene normalt arrangeres seksjonsvis. De forskjellige fagseksjonene har 900 kroner per person å bruke på slike sosiale tilstelninger hvert år. Noen hadde brukt opp dette tidligere på året, og måtte derfor gå for løsninger som kurvfest betalt av ansatte, mens andre hadde igjen en liten slump og kunne ta med de ansatte ut på en treretter til 645 kroner per hode.
Og noen ble enige om at julebordet skulle de ansatte betale selv, ikke fordi det ikke var igjen penger på konto, men fordi det ville være umusikalsk å ta slikt fra felleskassen i en tid med innsparinger.
I alle tilfeller betalte ansatte drikke selv, etter det Khrono har fått opplyst.
I den andre enden sitter ingeniørene på Gløshaugen, som har tjent godt på bidrags- og oppdragsfinansiert forskning i tillegg til bevilgningene som kommer over statskassen.
I første tertial hadde de et overskudd på 2,5 millioner, viser virksomhetsrapporten som ble lagt frem under styremøtet i juni. Dette til tross for at også de har hatt et kraftig merforbruk på pensjon som følge av de nye pensjonsreglene som ble innført i fjor, og at NTNU samlet sett gikk 170 millioner i minus i samme periode.
Og når pengene hoper seg opp, har instituttene som ligger under fakultetet også råd til å spandere litt ekstra på sine ansatte. To institutter leide Britannias speilsal, mens andre gikk for litt mer nøkterne feiringer på et utvalg av byens restauranter. De fleste fikk i hvert fall noe vin, øl og mineralvann dekket av jobben.
Foreslår felles fond for sosiale aktiviteter
— Skal en først snakke om «Ett NTNU», så må det være en forventning om likhet. Det gjelder både mellom fakulteter, institutter og linjeforeninger, sier styremedlem og professor Tjora.
Han har tidligere vært tydelig på at NTNU må finne en ny måte å fordele pengene på.
— En bør i hvert fall sørge for at overskuddsfenomener, slik som julebord er et eksempel på, har en standard som alle kan følge. Skal en ta tanken om ETT NTNU seriøst burde det vært et sentralt fond for den type sosiale aktiviteter.
For selv om han mener NTNU er nøkterne sammenlignet med hva som skjer i det private næringslivet, er det fortsatt litt å gå på når det gjelder å se hva som skjer ellers i organisasjonen, mener Tjora.
— Dette er en indikasjon på et større problem som er mer alvorlig enn bare julebord. Det er store forskjeller på NTNU, og det kan det være mange grunner til, men når det gjelder de økonomiske årsakene så mener jeg det må tas opp. Hvis en skal styre seriøst frem mot en campussamling tror jeg det er en fordel å gå opp noen linjer og skape likhet så vi unngår konflikter på grunn av misunnelse.
— Vi må standardisere velferdsopplegget og tenke litt rundt utjevning når det gjelder studentenes linjeforeninger. Det tror jeg vil være verdifullt.
Rektor Grande sier han er enig i intensjonen bak både retningslinjer og et sentralt fond, men han tror ikke det vil løse problemet.
— Nå er ikke dette noe vi har diskutert, så dette kommer rett fra leveren, men jeg tror ikke det er en god løsning å skulle sentralisere den type ting, og å bruke ressurser på å fordele. Det er forskjellige behov forskjellige steder, og mitt inntrykk er at folk setter pris på at det som går på velferd og det sosiale har et lokalt perspektiv.
Men en liten formaning fra sentralt hold legger han til likevel:
— Det handler om å bruke sunn fornuft og å vise måtehold. Jeg tror mange tenker på dette nå, og det er diskusjoner om en del arrangementer for eksempel hvor det vil være naturlig å redusere kostnadene ganske kraftig. Noe annet ville fremstått umusikalsk.
