NTNU

Direktøren garanterer oppsigelser ved NTNU

I en oppdatert risikoanalyse sier NTNU at det er store sjanser for at de ikke vil klare å tilpasse seg den nye økonomiske virkeligheten, og at konsekvensene av dette vil være store. — Det vil bli oppsigelser ved NTNU, sa direktør Haugstad under styremøtet tirsdag.

For ett år siden sa direktør Bjørn Haugstad at han ikke kunne garantere at det ikke vil bli oppsigelser ved NTNU. Under tirsdagens styremøte garanterte han at det vil bli det.
Publisert Oppdatert

Det er mye rødt i NTNUs oppdaterte risikomatrise for våren 2024, og alt virker til å koke ned til den økonomiske situasjonen universitetet, i likhet med resten av sektoren, står i.

— For ett år siden kunne jeg ikke garantere at det ikke vil komme oppsigelser. Nå kan jeg garantere at det vil bli oppsigelser ved NTNU, sa direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, under møtet.

— Problemet med at NTNU har for høye avsetninger er i ferd med å løse seg raskt på den minst ønskelige måten.

Skal en tro risikomatrisen har de ansatte mange år med omstilling foran seg, for risikoen for at NTNU «ikke evner å tilpasse aktiviteten til strammere økonomiske rammer hurtig nok» anses som svært sannsynlig, og det vil ha alvorlige konsekvenser.

Det kommer frem av styresaken som ble presentert i tirsdagens styremøte.

— Som styret sikkert har lagt merke til går risikomatrisen stort sett i rødere retning, sa Haugstad.

Mangel på forståelse for situasjonen

«Utfordringer knytter seg til å gjøre riktige prioriteringer i en usikker tid, og å kjenne hvilke konsekvenser prioriteringer og evt. omprioriteringer vil gi for kjernevirksomheten», skriver de.

Det pekes også på at sannsynligheten for at NTNU ikke klare å tilpasse seg en ny økonomisk hverdag har økt, ettersom de allerede ser at mye av det de har fryktet har skjedd.

— Det er krevende tider. Vi har hatt for stor fart inn i året, og med det for høye kostnader. Mest bekymringsfullt er det som handler om lønnskostnader. 70 prosent av utgiftene våre er lønnsutgifter, og skal vi nedjustere dette må vi bli færre ansatte, sa økonomidirektør Ingrid Volden under tirsdagens styremøte.

— Vi sliter med å håndtere dette i virksomheten, sa styremedlem og NTNU-professor Bjørn Skallerud.

I gjennomgangen av virksomhetsrapport listes det opp flere grunner til at omstillingen ved NTNU nå går saktere enn planlagt.

  • Det er mangel på forståelse og anerkjennelse av situasjonen, og nødvendigheten av å gjennomføre tiltak fører til at planlagte tiltak ikke blir gjennomført eller gir tilstrekkelig effekt. 
  • Manglende avklaringer om omstillingstiltak, ytterligere forsinket av streiken, fører til at lønnskostnader ikke reduseres tidsnok.
  • Stillingsstopp gir ikke effekt ettersom årets lønnsoppgjør blir høyere enn veksten som ligger til grunn i bemanningsplanen.
  • Uforutsette kostnader eller omfordelinger som treffer fakultetene, for eksempel kostnader knyttet til innflytting i nytt bygg.

«Rektor vurderer å innføre ytterligere tiltak som både treffer enkelte institutt og fakultet eller omfavner hele virksomheten», heter det.

— Dette lyser av et behov for strammere økonomisk styring. Hvis vi ikke har det er det to risikoer jeg ser. Det ene er at vi unnlater å gjøre ting, det andre er at vi gjør noe overilt, sa styremedlem og bankdirektør Jan Frode Jansson under tirsdagens møte.

Meget sannsynlig med for høy arbeidsbelastning

I tillegg trekkes også to av de andre punktene i risikomatrisen frem når NTNU vurderer risikoen for å ikke oppnå årsbudsjettet.

Det ene er risikoen for økt arbeidsbelastning for ansatte, og den andre at NTNU ikke evner å utvikle og beholde de teknisk-administrativt ansatte.

Begge anses som meget sannsynlige i risikomatrisen, men mens tapet av teknisk administrative har gått fra å ha alvorlige til å ha moderate konsekvenser, har NTNU oppjustert konsekvensene av økt arbeidsbelastning fra lav til alvorlig siden i fjor høst.

Og hvordan slår dette inn på NTNUs evne til å nå budsjettet allerede i 2024?

  • Mangel på for eksempel prosjektøkonomer fører til mangelfullt vedlikehold av regnskaper, og videre til inntektstap eller for høye kostnader i bevilgningsøkonomien.
  • På sikt vil dette også kunne føre til lavere inntekter fra den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten.
  • Budsjettreduksjoner uten reell nedjustering av aktivitet fører til økt arbeidsbelastning, potensielt sykefravær og behov for kostbar innleie.

Kan bli mindre eksamen med tilsyn

Både faren for at NTNU ikke klarer å tilpasse seg, og den økte arbeidsbelastningen for ansatte omtales som kritisk. Det gjør også risikoen for reduserte vilkår for forskningsaktivitet, samt risikoen for manglende gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn i Trondheim.

«Eksamensbygget har nådd sin kapasitet, slik at det er en sikkerhetsrisiko med gjennomføring av eksamen. I tillegg er det en stor risiko knyttet til infrastruktur for gjennomføring av eksamen generelt», skriver NTNU og legger til:

«En risiko som er avdekket er mangel på ressurser til å følge opp, drifte og vedlikeholde NTNUs kritiske infrastruktur når eksamen avvikles.»

For å løse dette har NTNU satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan universitetet kan redusere antallet skriftlige eksamener med tilsyn.

Powered by Labrador CMS