NTNU

Direktøren garanterer oppsigelser ved NTNU

I en oppdatert risikoanalyse sier NTNU at det er store sjanser for at de ikke vil klare å tilpasse seg den nye økonomiske virkeligheten, og at konsekvensene av dette vil være store. — Det vil bli oppsigelser ved NTNU, sa direktør Haugstad under styremøtet tirsdag.

For ett år siden sa direktør Bjørn Haugstad at han ikke kunne garantere at det ikke vil bli oppsigelser ved NTNU. Under tirsdagens styremøte garanterte han at det vil bli det.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Det er mye rødt i NTNUs oppdaterte risikomatrise for våren 2024, og alt virker til å koke ned til den økonomiske situasjonen universitetet, i likhet med resten av sektoren, står i.

— For ett år siden kunne jeg ikke garantere at det ikke vil komme oppsigelser. Nå er budskapet: Det vil bli oppsigelser ved NTNU, sa direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, under møtet.

— Problemet med at NTNU har for høye avsetninger er i ferd med å løse seg raskt på den minst ønskelige måten.

Skal en tro risikomatrisen har de ansatte mange år med omstilling foran seg, for risikoen for at NTNU «ikke evner å tilpasse aktiviteten til strammere økonomiske rammer hurtig nok» anses som svært sannsynlig, og det vil ha alvorlige konsekvenser.

Det kommer frem av styresaken som ble presentert i tirsdagens styremøte.

— Som styret sikkert har lagt merke til går risikomatrisen stort sett i rødere retning, sa Haugstad.

Mangel på forståelse for situasjonen

«Utfordringer knytter seg til å gjøre riktige prioriteringer i en usikker tid, og å kjenne hvilke konsekvenser prioriteringer og evt. omprioriteringer vil gi for kjernevirksomheten», skriver de.

Det pekes også på at sannsynligheten for at NTNU ikke klare å tilpasse seg en ny økonomisk hverdag har økt, ettersom de allerede ser at mye av det de har fryktet har skjedd.

— Det er krevende tider. Vi har hatt for stor fart inn i året, og med det for høye kostnader. Mest bekymringsfullt er det som handler om lønnskostnader. 70 prosent av utgiftene våre er lønnsutgifter, og skal vi nedjustere dette må vi bli færre ansatte, sa økonomidirektør Ingrid Volden under tirsdagens styremøte.

— Vi sliter med å håndtere dette i virksomheten, sa styremedlem og NTNU-professor Bjørn Skallerud.

I gjennomgangen av virksomhetsrapport listes det opp flere grunner til at omstillingen ved NTNU nå går saktere enn planlagt.

  • Det er mangel på forståelse og anerkjennelse av situasjonen, og nødvendigheten av å gjennomføre tiltak fører til at planlagte tiltak ikke blir gjennomført eller gir tilstrekkelig effekt. 
  • Manglende avklaringer om omstillingstiltak, ytterligere forsinket av streiken, fører til at lønnskostnader ikke reduseres tidsnok.
  • Stillingsstopp gir ikke effekt ettersom årets lønnsoppgjør blir høyere enn veksten som ligger til grunn i bemanningsplanen.
  • Uforutsette kostnader eller omfordelinger som treffer fakultetene, for eksempel kostnader knyttet til innflytting i nytt bygg.

«Rektor vurderer å innføre ytterligere tiltak som både treffer enkelte institutt og fakultet eller omfavner hele virksomheten», heter det.

— Dette lyser av et behov for strammere økonomisk styring. Hvis vi ikke har det er det to risikoer jeg ser. Det ene er at vi unnlater å gjøre ting, det andre er at vi gjør noe overilt, sa styremedlem og bankdirektør Jan Frode Jansson under tirsdagens møte.

Meget sannsynlig med for høy arbeidsbelastning

I tillegg trekkes også to av de andre punktene i risikomatrisen frem når NTNU vurderer risikoen for å ikke oppnå årsbudsjettet.

Det ene er risikoen for økt arbeidsbelastning for ansatte, og den andre at NTNU ikke evner å utvikle og beholde de teknisk-administrativt ansatte.

Begge anses som meget sannsynlige i risikomatrisen, men mens tapet av teknisk administrative har gått fra å ha alvorlige til å ha moderate konsekvenser, har NTNU oppjustert konsekvensene av økt arbeidsbelastning fra lav til alvorlig siden i fjor høst.

Og hvordan slår dette inn på NTNUs evne til å nå budsjettet allerede i 2024?

  • Mangel på for eksempel prosjektøkonomer fører til mangelfullt vedlikehold av regnskaper, og videre til inntektstap eller for høye kostnader i bevilgningsøkonomien.
  • På sikt vil dette også kunne føre til lavere inntekter fra den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten.
  • Budsjettreduksjoner uten reell nedjustering av aktivitet fører til økt arbeidsbelastning, potensielt sykefravær og behov for kostbar innleie.

Kan bli mindre eksamen med tilsyn

Både faren for at NTNU ikke klarer å tilpasse seg, og den økte arbeidsbelastningen for ansatte omtales som kritisk. Det gjør også risikoen for reduserte vilkår for forskningsaktivitet, samt risikoen for manglende gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn i Trondheim.

«Eksamensbygget har nådd sin kapasitet, slik at det er en sikkerhetsrisiko med gjennomføring av eksamen. I tillegg er det en stor risiko knyttet til infrastruktur for gjennomføring av eksamen generelt», skriver NTNU og legger til:

«En risiko som er avdekket er mangel på ressurser til å følge opp, drifte og vedlikeholde NTNUs kritiske infrastruktur når eksamen avvikles.»

For å løse dette har NTNU satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan universitetet kan redusere antallet skriftlige eksamener med tilsyn.

Endringslogg: Saken er oppdatert torsdag 27.06 klokken 18.30 med følgende presisering: I opprinnelig sak var direktør Haugstad sitert på at han «garanterer at det vil bli oppsigelser». Dette er rettet til «Nå er budskapet: Det vil bli oppsigelser».

ntnu jan frode jansson ingrid volden bjørn haugstad nyheter skallerud økonomi risiko
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS