Seks utdanningsområder med mindre enn 20 prosent menn

Mange utdanningsområder har færre menn enn profesjonsutdanningen i psykologi som nå kan oppnå særbehandling.

Seks utdanningsområder tar denne høsten opp færre enn 20 prosent menn på sine utdanninger totalt sett.

Dette er veterinærstudiet, der det kun er 9,9 prosent nye mannlige studenter og sykepleie med 14,3 prosent nye mannlige studenter. På ernæring er andelen 14,6 prosent menn, sosionom 16,3 prosent, barnevern 18 prosent og barnehagelærer 18,8 prosent menn.

To utdanningsområder har 20 prosent eller mindre nye kvinnelige studenter. Det er maritimt og ingeniørfag med henholdsvis 16,9 og 20 prosent kvinner.

Dette viser hovedopptakstallene fra Samordna opptak, og beregningene gjelder andelen kvinner og menn blant de nye studentene som tar fatt studiene sine høsten 2018.

34 utdanninger med bare ett kjønn representert

Khrono har fått nye tall fra Samordna opptak som viser kjønnsfordeling for hvert enkelt studietilbud. Tallene er utarbeidet basert på antallet ja-svar etter suppleringsopptaket til høyere utdanning i august.

Mange av utdanningene som ikke har både menn og kvinner er relativt små studietilbud. Sykepleie og kunst og design dominerer lista med studier uten menn, mens ingeniør- og teknologi dominerer lista over studier uten kvinner.

Det er 12 studietilbud der ikke noen menn har takket ja til å begynne, og det er 22 studietilbud der ingen kvinner har takket ja til å begynne. (Se oversikt nederst i saken. Red,mrk)​

Kjønnsbalanse viktig for samfunnet og utdanningskvalitet

Curt Rice er leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

— Er det viktig med kjønnsbalanse i ulike studier? Og hvorfor?

— Det er mye forskning som viser at ansatte på arbeidsplasser med god kjønnsbalanse trives bedre enn på arbeidsplasser der det er stor ubalanse, enten den ene eller den andre veien, starter Curt Rice.

Og han fortsetter:

— Når det er slik i arbeidslivet er det rimelig å anta at det fungerer på samme måte på utdanningssteder og blant studenter. Å sikre kjønnsbalanse handler altså også om å sikre god kvalitet i utdanningen.

Mer brukte argumenter for at det er viktig med kjønnsbalanse handler om at samfunnet trenger både menn og kvinner i mange profesjoner. Stortinget har vært opptatt av å poengtere en særlig betydning i yrker som har med barn på gjøre.

Også viktig med kjønnsbalanse blant teknologer

Curt Rice trekker fram at det er lett å forstå hvorfor det er bra at det finnes både mannlige og kvinnelige psykologer.

— Når man er i en situasjon der man trenger psykolog vil noen foretrekke en mann og noen en kvinne, og vi forstår at det er viktig at de to alternativene finnes, sier han.

Men Rice mener betydningen av god kjønnsbalanse, også i yrker som kanskje umiddelbart ikke kan synes å handle om mennesker eller barn, kanskje er undervurdert .

Og han trekker fram eksempelet med bilbelter.

— Måten bilbelter er konstruert på er det som dreper flest barn i mors liv. De som drev med «crash test dummies» tenkte ikke på a de skulle teste en «gravid» dummy. Det hadde de kanskje gjort hvis det var kvinner i teamet, spør Rice.

— Forskjellsbehandling fra før vi er født

Curt Rice sier at han kanskje ikke vil gå på barrikader for å kreve flere menn som jordmødre, men:

— Også her vil vi sannsynligvis se at menn vil bidra med andre perspektiver i fagfeltet som sannsynligvis vil være bra.

Han trekker også fram at mange nevner at kvinner ofte velger fag og studieretninger og profesjoner som har med mennesker å gjøre.

— Kanskje kunne vi, og burde vi, snakke om ingeniørfag på en ny måte. Når vi skal bygge en bro, kanskje vi i stedet for å legge vekt på konstruksjon og betong, skulle snakke om betydningen av å få fraktet mennesker fra A til B på dette stedet, trekker Rice fram som et eksempel.

— Norge skal være et av verdens mest likestilet samfunn. Hvorfor velger dagens studenter like tradisjonelt som generasjonene før seg?

— Det starter allerede før vi blir født. Foreldre snakker annerledes til sin baby i magen avhengig av kjønn. Og forskjellene blir videreført gjennom barnehage og skole, sier Rice:

— Så når du spør meg om hva som kan gjøres: I dag har vi opplegg for jenter og teknologi rettet inn mot elever i videregående skole. Vi må starte mye tidligere, allerede i barnehagen eller før.

Åpner opp for psykologi

Før årets hovedopptak har Universitetet i Oslo og Bergen søkt om å innføre kvotering på menn på psykologi, men har fått nei fra departementet.

Nå har forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, lovet en dialog med partene med tanke på opptaket i 2019.

Barnevernsutdanningen ved OsloMet har også en søknad inne hos Kunnskapsdepartementet om å få lov til å kvotere inn menn. Søknaden ble sendt i april i år.

Les også: Nybø: Vil ha dialog om nye løsninger for opptak til psykologi allerede fra 2019

Stortingets grense på 20 prosent

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 605, 2015-2016 om følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede utforming og innføring av ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på studier der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Stortinget ble orientert om Kunnskapsdepartementets oppfølging av dette i Prop. 1 S (2016-2017) og i Meld. St. 17 (2016-2017).

Det er dette Iselin Nybø nå har sagt at hun følger opp og skal utrede fram til opptaket i 2020, men hun har grunnet presset rundt psykologi sagt at hun vil møte universitetene i Bergen og Oslo for å drøfte tiltak som kan bli tatt i bruk allerede fra 2019.

Ingen av opptakene til profesjonsstudiene i psykologi ligger under 20 prosent, men de ligger mellom 21,8 til 25,5 prosent, viser tall fra årets hovedopptak.

Les også: NLA Høgskolen er best på gutter som vil bli lærere for de minste barna

Tilleggspoeng virker

Curt Rice trekker i tillegg fram at man har ferske eksempler på at det å gi tilleggspoeng virker. Og at det får negative konsekvenser når man tar det bort.

— På NTNU har man prøvd tilleggspoeng for jenter på noen utvalgte teknologifag, og det ga flere kvinnelige søkere og studenter. Når vi gir tilleggspoeng signaliserer vi til den gutvalgte gruppen som får disse tilleggspoengene at de er viktige for oss akkurat på dette feltet eller i dette faget. Det er altså et positivt signal til den gruppe som er underrepresentert og vi ser at det har god effekt, trekker Rice fram.

— Noen mener dette er urettferdig?

— Ja, jeg møter gutter som klager på at det er jenter som da tar plassen hans, men: Han kunne bare hatt litt bedre karakter selv, så hadde han selv kommet inn. Vi må slutte å skyve ansvaret for vår egen situasjon over på alle andre hele tiden. Vi kan også ta ansvar selv, mener Rice.

Utdanningstilbudene der ingen menn har takket ja

(Etter suppleringsopptaket i august. Kilde: samordna opptak)

Utdanningstilbudene der ingen kvinner har takket ja

(Etter suppleringsopptaket i august. Kilde: samordna opptak)