Iselin Nybø understreker at hun også er opptatt av at det er viktig med kjønnsbalanse i alle yrkesgrupper. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø understreker at hun også er opptatt av at det er viktig med kjønnsbalanse i alle yrkesgrupper. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Nybø: Vil ha dialog om nye løsninger for opptak til psykologi allerede fra 2019

Kvotering. Iselin Nybø vil invitere universitetene i Oslo og Bergen til dialog for å se på nye løsninger for opptak til psykologi allerede fra neste høst.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Studier med flest og færrest kvinner

Ti utdanningsområder med færrest kvinner, alle tall i prosent.

(Endring fra 2017 i parentes, der tallet er negativt har det blitt flere menn, positiv endring betyr flere kvinner.)

  • Maritim 16,9 (-0,1)
  • Ingeniør 20 (-0,6)
  • Informasjonsteknologi 26,9 (+1.4)
  • Sivilingeniør 35,9 (+0,8)
  • Teknologi, annet 36,3 (+2,4)
  • Trafikklærer 37,8 (+0,7)
  • Økadm 47,7 (+0,1)
  • Historie 48,3 (-0,8)
  • Idrett 49 (+0,3)
  • Land og havbruk 52,4 (+0,5)

Ti utdanningsområder med flest kvinner, alle tall i prosent.

(Endring fra 2017 i parentes, der tallet er negativt har det blitt flere menn, positiv endring betyr flere kvinner.)

  • Veterinær 90,1 (-2,5)
  • Sykepleie 85,7 (-0,5)
  • Ernæring 85,4 (-0,1)
  • Sosionom 83,7 (+0,4)
  • Barnevern 81,9 (+0,4)
  • Barnehagelærer 80,2 (+0,1)
  • Bioingeniør 79,7 (-2,4)
  • Odontologi 77,5 (-1,5)
  • Lærer, trinn 1-7 77,2 (-0,3)
  • Reseptar 76,8 (-5,4)

Kilde: samordna opptak

Andel tilbud til menn på psykologistudier

Lærested % menn
Ansgar teologiske Høgskole20
NTNU årsstudium20,7
UiB, profesjonsstudium21,8
NTNU profesjonsstudium22,7
UiB, årsstudium22,9
UiO, psykologi høst23
UiO, årsstudium23,4
UiO, bachelor24,6
UiB, generell psykologi24,8
UiO psykologi, vår25,5
NTNU bachelor26,3
UiT, årsstudium26,5
Høgskolen i Innlandet26,9
UiT, bachelor28,3

Andel tilbud til menn på psykologistudier Fra minst til størst. Tall i prosentandel menn. Kilde: Samordna opptak

(Oppdatert med kommentar fra UiO.)

I forrige uke ba SVs Mona Fagerås Kunnskapsdepartementet og statsråd Iselin Nybø om å snu i saken om kvotering av menn inn på psykologistudiet.

Også rektor Curt Rice ved OsloMet etterlyste en bedre begrunnelse fra statsråden når hun sier nei til kvotering av menn.

Les også: Rigid tolkning av kvotering fra Nybø

Har søkt om kvotering

Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har søkt Kunnskapsdepartementet om tillatelse til å starte forsøk med kvotering av mannlige søkere på profesjonsstudiene i psykologi, der situasjonen i flere år har vært at nær 80 prosent av studentene er kvinner.

Les også:

Vil se på løsninger for psykologi

I løpet av onsdag 15. august sender statsråd Iselin Nybø sitt svar til SVs Mona Fagerås.

— I svaret vil jeg for det første gjenta det jeg tidligere har sagt at vi legger til grunn Stortingets føringer rundt kvotering og kjønnsbalanse, og når man mener institusjonene kan få lov til å sette i verk ekstraordinære tiltak, sier Nybø til Khrono, og legger til:

— Jeg forstår at sektoren er særlig opptatt av uheldige konsekvenser ved ubalanse på psykologistudiet, og vi vil nå gå i dialog med institusjonene om hva som kan være en god ordning for psykologistudiet allerede for neste års opptak.

Har bedt om gjennomgang

Denne utfordringen at studentene fortsatt i stor grad velger tradisjonelt er ikke bare en utfordring for psykologi, det er en del av et større bilde.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdannings-minister

— Vi har satt igang et arbeid med en helhetlig gjennomgang rundt regelverket for rangering, inkludert tilleggspoeng og kvotering. De forslag som kommer ut av dette arbeidet kan først bli tatt i bruk i opptaket som gjelder høsten 2020, sier Nybø til Khrono, og legger til:

— I denne saken er det kanskje skapt et inntrykk av at jeg ikke er opptatt av betydningen av kjønnsbalanse i ulike fagmiljø. Det er et inntrykk jeg gjerne vil få rettet opp i. For både departementet og jeg er opptatt av dette, og vi har altså igangsatt en helhetlig gjennomgang av systemet.

— Et unntaksvis tiltak

Nybø mener samtidig det er viktig å presisere at kjønnskvotering, eller tilleggspoeng eller lignende er tiltak man bare unntaksvis bør ta i bruk.

— Vi ønsker jo at studentene skal konkurrere på like vilkår.

— Det er jo ikke bare på psykologi vi ser en skjev kjønnsbalanse. Det ser vi jo også på endel teknologifag, bare motsatt: Her er det bare rundt 20 prosent kvinner eller mindre?

— Ja, nettopp. Denne utfordringen at studentene fortsatt i stor grad velger tradisjonelt er ikke bare en utfordring for psykologi, det er en del av et større bilde, legger Nybø til.

Nybø mener at kjønnskvotering kan være er et godt verktøy fordi det gir samfunnet mulighet til å rette opp i uheldige kjønnsskjevheter.

— Men det er et verktøy som må brukes med omhu, nettopp fordi det utfordrer en helt sentral grunnidé: At hver og en av oss kan konkurrere på like vilkår om attraktive studieplasser, sier Nybø.

UiO — Takker statsråden

Gro Bjørnerud Mo er prorektor for utdanning på Universitet i Oslo (UiO), og har frontet saken med ønske om kvotering på psykologistudiet på UiO.

Prorektor for utdanning på UiO, Gro Bjørnerud Mo.
Prorektor for utdanning på UiO, Gro Bjørnerud Mo.

— Jeg vil aller først takke statsråden. Vi er vrldig glad for at vi nå kan få en dialog og finne fram til konstruktive løsninger så raskt som mulig, sier Mo til Khrono.

Mo legger også til:

— Dette vet jeg vil bety mye for fagmiljøet på UiO, så vi ser fram til nye opptaksmuligheter allerede fra 2019.

Rice savner begrunnelse

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, er selv øverste sjef for en rekke utdanninger med skjev kjønnsbalanse. I 2016 hadde 26 av 72 bachelorstudier ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus over 80 prosent søkere av det ene kjønn.

I mai ble det kjent at OsloMet har søkt om å få kvotere menn inn på barnevernutdanningen, og Rice ser at det i større og større grad kan være nødvendig, og sier til Khrono at han vil ta temaet opp med de enkelte fagmiljøene.

Rice etterlyser også en begrunnelse fra statsråd Nybø til hvorfor hun sier nei til kvotering på psykologistudiet.

Legitimt ønske om begge kjønn

Curt Rice er også leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif).

— Hele premisset for denne diskusjonen er at det er legitimt å ønske seg både mannlige og kvinnelige psykologer, av årsaker som har for eksempel med eventuelle preferanser blant mannlige og kvinnelige pasienter, sa Rice til Khrono forrige uke og han fortsatte:

— Jeg synes det blir for snevert å prøve å ta diskusjonen tilbake til karakterbasert opptak. Saken dreier seg om å veie opp en oppfattet urettferdighet mot kvinnelige søkere vs. en urettferdighet mot den som ønsker seg en mannlig psykolog. Hvorfor Nybø lander på den ene urettferdigheten fremfor den andre som den mest aktuelle, er noe som jeg ikke har sett at hun har begrunnet.

Rigid tolkning

SVs Mona Fagerås spør om ikke 20 prosent-regelen er vel rigid tolket av statsråden og departementet:

— Bør ikke studier med overvekt av ett kjønn kunne få innføre kvotering dersom de mener det er hensiktsmessig (slik bl.a. sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo får) og er ikke «20 prosent-regelen» blitt rigid tolket i dette tilfellet, spør Fagerås og håper at ministeren snur i dette spørsmålet og lytter til institusjonenes behov og også studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

— Ministeren har ved flere anledninger gitt institusjonene stor frihet i å administrere studier og gjøre vurderinger om hva som er det beste og mest hensiktsmessig for den individuelle institusjonen, men ikke denne gangen, påpeker Fagerås.