Media City Bergen, hvor institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen holder til, og hvor den iranske forskeren skal arbeide. Foto: Entra AS
Media City Bergen, hvor institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen holder til, og hvor den iranske forskeren skal arbeide. Foto: Entra AS

Sommel med visum hindrer rekruttering av de beste forskerne

Visum. Hvor mye tid skal det ta for en forsker å få norsk visum, spør instituttleder ved Universitetet i Bergen. Medieutdanningen har ventet i tre måneder på en forsker fra Iran.

Publisert

Hvor mye tid trenger Utlendingsdirektoratet (UDI) for å avgjøre om en forsker kan få norsk visum? Lang saksbehandlingstid er et problem for universitetenes mulighet til å rekruttere de beste forskerne.

For et internasjonalt forskningsuniversitet er det vesentlig å rekruttere de beste forskerne, uavhengig av hvilket land de kommer fra.
Leif Ove Larsen
Instituttleder, informasjons- og medievitenskap, UiB

Universitetene bruker mye tid og krefter på å rekruttere internasjonale toppforskere. Fra utlysning til jobbtilbud tar det gjerne et år, en prosess som omfatter aktiv leting og mobilisering av kandidater, vitenskapelig vurdering av sakkyndig komité, intervju og referanseinnhenting. Bak dette ligger ofte en langsiktig satsing for å bygge opp sterke forskningsgrupper som kan være attraktive for ambisiøse og talentfulle forskere fra hele verden.

Når man lykkes i slike rekrutteringsprosesser og kontrakten er signert, gjenstår en del praktiske ting. En slik praktisk sak, for søkere utenfor Schengen eller stater som ikke har visumfrihet, er behandling av visumsøknad. En slik stat, blant flere andre, er Iran. Det er en forsker med iransk statsborgerskap vi nå har lykkes å rekruttere.

Søknad om visum ble levert UDI i april 2019, og 3 måneder senere har søker ikke fått tilbakemelding. Ifølge UDIs hjemmesider skal en søker med iransk statsborgerskap normalt få tilbakemelding innen fire uker. Det eneste UDI kan bekrefte overfor en frustrert søker er at alle nødvendige dokumenter er levert. Henvendelser fra universitetet, meg selv inkludert, besvares kun med beskjed om at saken er under behandling og at vi ikke kan bidra med informasjon som kan opplyse saken.

Arbeidskontrakt er signert, leiligheten i Bergen står klar, og vår nye kollega har sagt opp sin stilling ved et europeisk universitet for å slutte seg til en forskningsgruppe i informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Forskeren har arbeidet i Europa i flere år og har altså arbeidstillatelse i EU.

Hva skyldes denne tidsbruken i UDI? Er vedkommende en fare for rikets sikkerhet? Er hans forskning i strid med eksportkontrollregelverket? Er han et større problem for Norge enn Italia og andre EU-land hvor forskeren har arbeidet de siste årene? Eller er det rett og slett beslutningsvegring i UDI på grunn av den spente situasjonen i Gulfen?

Om det er spesielle problemer med iranske statsborgere som tilsier ekstra lang behandlingstid, bør dette i det minste kunngjøres på UDI sine hjemmesider.

For et internasjonalt forskningsuniversitet er det vesentlig å rekruttere de beste forskerne, uavhengig av hvilket land de kommer fra. Sommel i UDI kan være et hinder for å lykkes med det.