De politiske forventningene roper på en løsning med Tromsø
Struktur. Siste nytt fra Oslo: UiT Norges arktiske universitet kan nå operere på Helgeland med etter- og videreutdanning, skriver Raymond Lillevik.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er en god idé for Norge, siden regjeringen og universitetene famler etter gode løsninger her. Men, det hjelper ikke Helgeland med å rekruttere nye lærere, sykepleiere og teknologer. Vi er fremdeles overlatt til et Nord universitet som reduserer tilbudet på Helgeland, fjerner sitt fagmiljø fra regionen, og som skal fjerne minst 30 årsverk fra lærerutdanningen for å spare.
Hvordan klarte Nesna og Helgeland å underlegge seg en universitetspartner som har utnyttet og vanskjøttet regionen?
Raymond Lillevik
Når Nord selv fremstår som et luftslott som svekker utviklingen på Helgeland er det tydelig at planer om etter- og videreutdanning er som dråper i havet for regionen. Det beste for Helgeland vil være om en på nytt kunne vurdere å utrede fusjon av den tidligere Høgskolen i Nesna inn under UiT.
I referatet fra møte mellom Kunnskapsdepartementet og UiT kan vi lese «UiT viste til at for å starte nye profesjonsutdanninger på Helgeland, så måtte universitetet bli tilført nye ressurser eller gjøre interne omprioriteringer. Dette har ikke vært vurdert av universitetet eller departementet.».
Nye ressurser bør ikke være noe problem. I bevilgningen til Nord universitet er det tatt høyde for infrastrukturkostnadene ved studiested Nesna. Det bør derfor være uproblematisk å overføre disse til UiT dersom det skulle være aktuelt for dem å benytte den eksisterende infrastrukturen, som Nord har vedtatt å ikke benytte seg av.
Videre vil vedtaket om å legge ned studiested Nesna medføre et så stort bortfall av statlige arbeidsplasser at staten likevel må inn med omstillingstiltak. Med tanke på den store statlige bygningsmassen og den type arbeidsplasser som legges ned, vil det være naturlig med et omstillingstiltak som medfører nye statlige kompetansearbeidsplasser lagt til kommunen.
Og hva vil da være mer naturlig enn å tildele et tilskudd til UiT for å bygge opp disse kompetansearbeidsplassene?
Hvordan klarte Nesna og Helgeland å underlegge seg en universitetspartner som har utnyttet og vanskjøttet regionen? Hvorfor valgte man ikke for eksempel UiT i stedet for Universitet i Nordland/Nord universitet (UiN)?
Av hensyn til de politiske drømmene i Nordland fylke.
Både UiT og UiN kom med gode tilbud for å velge akkurat dem. Da regjeringen satte i gang fusjonene i høgskolesektoren i 2014 hadde Nordland investert mange millioner i etableringen av Universitetet i Nordland i Bodø. Da høgskolene i Narvik og Harstad foretrakk å gå sammen med Tromsø i stedet for Bodø, var det politisk vanskelig for Høgskolen i Nesna å si nei til Nordlands prestisjeprosjekt.
Regnskapet viser at mens UiT holdt sine løfter til Harstad og Narvik, har Nord brutt alle avtaler med Høgskolen i Nesna. Det har ikke har vært vilje eller ønske fra ledelsen ved Nord universitet om å forholde seg til de grunnleggende forutsetningene som lå til grunn for fusjonen. I stedet kom en systematisk nedbygging og nedleggelse av Høgskolen i Nesna.
Resultatet er at helgelendingenes deltagelse i høyere utdanning er svakest i hele landsdelen, og den politiske vinden har snudd. 70 prosent av Nordland er imot nedleggelsene, hele opposisjonen på Stortinget krever fortsatt lærerutdanning på Nesna, alle kommunene på Helgeland og et enstemmig (!) fylkesting krever at nedleggelsene og eksporten av fagmiljøet stanses.
Kort sagt: Hadde man forstått hva som kom til å skje, hadde aldri Høgskolen i Nesna fusjonert med UiN. Man ble bedratt.
De politiske forventningene i dag roper altså på en løsning med UiT.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!