Snakk om autonomi fra regjeringen blir heretter helt uten troverdighet

Så var to katter ute av sekken: Regjeringen har overkjørt autonomien til både UiT Norges arktiske universitet og Politihøgskolen, og Nord universitet har lagt frem planene for hvordan de vil satse på Helgeland.

De nye planene bekrefter utviklingen de siste årene. Handelshøyskolen reduserer tilbudene, og den nye lærerutdanningen legges til Bodø med enkelte samlinger i Mo i Rana og med lærere som flys inn. Akkurat en slik løsning som Nokut advarte mot i 2016 på grunn av forringelsen av fagmiljøet.

Samtidig blir det kjent at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybøs tale om å respektere universitetenes autonomi i virkeligheten er kamuflasje for rå maktbruk. Hvis autonomien i høyere utdanning er så hellig, hvorfor overkjører regjeringen da glatt Politihøgskolen?

Mens skolestyret der ville legge ned studiene i Stavern, er det i stedet studieplasser i Oslo som er redusert i statsbudsjettet. Hvorfor forhindrer hun da UiT i å ta ansvar for sitt mandat for hele Nord-Norge, og i praksis nekter UiT å gå videre med samtalene med Helgeland etter Nords nedleggelser? Det er både selvmotsigende og en urettferdig forskjellsbehandling av både Helgeland og UiT. Snakk om autonomi heretter blir helt uten troverdighet.

Les også fra 2016:

Her har du det nye høgskole- og universitets-Norge

I eventyret blir det bare kleint. At keiseren er naken skjemmer ut ham selv og de lojale tilskuerne, men er forøvrig ufarlig. Når både Nord og Kunnskapsdepartementet står avkledd uten troverdighet går det derimot ut over befolkningen og samfunnene på Helgeland. Mens Nord tåkelegger sin egen tilbaketrekning fra regionen, saboterer departementet de nordnorske forsøkene på å berge situasjonen og fremtiden.

I samme periode har UiT lykkes mye bedre med sine fusjonspartnere i Alta, Harstad og Narvik. Flere steder vokser antallet studieplasser innen sykepleie og vernepleie, lærerutdanning og økonomi, på tross av at man har flere studiesteder enn Nord. Dette har UiT klart å kombinere med en styrking av den vitenskapelige virksomheten, med betydelig flere doktorgradsstipendiater for eksempel i både Narvik og Harstad. Man klarer altså å kombinere utdanning av lærere og sykepleiere med akademisk fokus, og styrker regionene sine samtidig. Ikke bare blir Helgeland ranet av Nord og forlatt, ministeren nekter oss å be om hjelp hos naboen.

Tilsvarende hensynsløshet fra statlige etater har fått framtredende representanter fra Høyre, som Marianne Synnes Emblemsvåg og Michael Tetzschner, til å reagere. I sin protest mot omorganiseringen av domstolene («Altfor drastisk forslag») sier de at «Strukturelle grep i én sektor må understøtte de overordnede politiske føringene og ikke kun ha syn for snevre sektorinteresser.»

De sier rett ut at hensynet til kompetansearbeidsplasser i lokalsamfunn, kvalitet til stede i hele landet, samt selve samfunnskontrakten, gjør at politikerne må følge opp samfunnsoppdraget for en helhetlig politikk for bygd og by. Dette er en god beskrivelse av situasjonen for høyere utdanning på Helgeland også. Hvordan får man så denne kritikken til å henge sammen med regjeringens uvilje til å korrigere Nords avvikling av høyere utdanning på Helgeland?

Nord-Norge har ett troverdig universitet med en campusstrategi og et mandat for hele landsdelen. UiT beviser at man kan bygge og spre kompetanse ut fra de gamle høgskolene uten løftebrudd eller manipulering. Hvorfor skal da politikere akseptere at et annet universitet opptrer som om de har immunitet på falske premisser og svekker utviklingen i Nordland?

Universitetene bør slutte med lærerutdanning