Mener retrettstillinger er bedre enn rektorer som går fra åremål til åremål

Khrono avslørte i forrige uke at bruken av retrettstillinger for ansatte ledere i åremål ved landets universiteter og høgskoler er relativt utbredt. Og en utvidet bruk diskuteres for å få flere eksterne til å søke på utlyste lederstillinger.

I en gjennomgang av arbeidsavtalene til ansatte rektorer, prorektorer, viserektorer og dekaner har Khrono kartlagt hvilke universiteter og høgskoler som tilbyr åremålsansatte ledere retrettstillinger, det vil si rett til fast stilling, gjerne med avtalt lønn, etter endt åremål.

Av de som har gitt Khrono innsyn i arbeidsavtalene gjelder dette Norges- miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Stavanger, Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Bedre enn profesjonelle rektorer

Rett før helgen fikk vi også innsyn i NTNU-ledernes arbeidsavtaler.

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, som også har avtalt godt betalte retrettstillinger til sine internt rekrutterte ledere også, er positiv til bruken av retrettstillinger.

Aasen sier at han synes dette er en mye bedre løsning enn andre alternativer.

— Jeg synes dette er en god idé. Det å ha profesjonelle rektorer som går fra åremål til åremål er mer betenkelig, sier han.

— Vi stiller faglige krav til våre toppledere både på instituttnivå, på fakultetsnivå og på institusjonsnivå. Med utgangspunkt i faglige krav blir man også vurdert for faglige stillinger når åremålet går ut, sier han til Khrono.

Aasen sier at hvis kandidatene er kvalifiserte og har relevant kompetanse er det dette som har vært kutyme ved Universitetet i Sørøst-Norge.

— De kommer ofte fra faglige stillinger på tilsvarende nivå ved en annen institusjon. Så får de tilbud om en faglig stilling når åremålet deres er ute, sier han.

Kan ha med alder å gjøre

Curt Rice ble nylig ansatt som rektor ved NMBU, etter å ha vært rektor ved OsloMet. Gjennom sin retrettstilling er han sikret 70 prosent av rektorlønna, som tilsvarer nesten 1,2 millioner kroner årlig også etter at han er ferdig som rektor.

Den nye styrelederen ved NMBU, Hanne Refsholt, ønsker ikke å komme med generelle kommentarer om retrettstillinger, men hun har noen tanker om hvorfor Curt Rice har fått denne ordningen.

— Jeg tenker at når han fikk innvilget dette hadde det med alderen hans å gjøre. Hvis det var snakk om en på 45 år, hadde man kanskje ikke hatt så sansen for at retrettstilling ble benyttet, sier hun.

Curt Rice er 59 år, og har et åremål på fire år, med mulighet for forlengelse i fire år til etter søknad.

— Jeg håper at Rice ikke får bruk for dette. Slik jeg ser Rice og hans ansiennitet, er det sannsynlig at han enten blir oppnevnt for en ny periode, eller finner seg annet arbeid. Jeg opplever dette som en slags forsikringsordning, sier styreleder Refsholt.

Opplever ikke problemer med ordningen

HR-direktør ved Universitetet i Stavanger (UiS), Halfdan Hagen, forteller at mange ledere hos dem rekrutteres internt.

— Men vi har gitt tilbud om retrettstillinger i noen tilfeller — for dekaner og instituttledere. Det er klart det ikke er lett å ta imot en stilling som bare varer fire år, og så ikke ha noe å komme tilbake til etter det. Det er viktig å ha en trygghet for mange, sier han til Khrono.

Hagen understreker at hvis noen av disse avgåtte lederne får en stilling som førsteamanuensis etterpå, vil det være til en førsteamanuensis-lønn.

— Har dere gode erfaringer med bruk av retrettstillinger?

— Ja, vi har aldri opplevd noen problemer med det, men vi har heller ikke brukt det så mye, sier Hagen.

Tror retrettstillinger kan føre til flere søkere

— Har dere en strategi rundt dette med retrettstillinger eller er det noe dere vurderer fra gang til gang?

— Vi vurderer det fra gang til gang. Dette vil være en del av forhandlingene i forbindelse med et tilbud. Det er ikke alle som har vært eksternt rekruttert som har fått det, sier han.

— Kan ikke dette bli dyrt på sikt?

— Jo, man må ta høyde for at det er noen utgifter knyttet til dette. Men hvis en leder med retrettstilling blir ansatt har man minst fire år til å planlegge på, og holde av stillinger og så videre. I praksis går det fint, sier han.

Hagen tror at et tilbud om retrettstilling kan bidra til at flere søker på de vitenskapelige lederstillingene.

— Vi har så langt ikke lagt dette inn i utlysningstekstene våre, men det er noe vi vurderer å gjøre. På mange av disse stillingene kan det være vanskelig å få mange nok søkere. Dette kan kanskje hjelpe på interessen, sier han.

Noen ganger nødvendig

Styreleder Arvid Hallén ved Høgskulen på Vestlandet mener retrettstillinger kan være tungen på vektskålen i noen tilfeller.

«Spørsmålet om retrettstilling er en del av forhandlingene om ansettelsesvilkår for ledere som rekrutteres eksternt til åremålsstillinger. Det er ikke noen regel om at det skal tilbys retrettstilling, men det vil ofte være et godt - og noen ganger et nødvendig - virkemiddel for å sikre gode søkere. For noen søkere vil det nok være en forutsetning for å søke. De som tilbys slike stillinger, vil være godt kvalifisert for en stilling ved institusjonen etter åremålet», skriver Hallén i en epost til Khrono.

Han understreker at vilkårene for en slik stilling blir fastsatt når bruken av den eventuelt skal utløses.

«Ingen av våre åremålstilsatte får før perioden fastsatt lønnsnivå etter endt åremål. HVLs policy er at lønnsnivå etter åremålsperioden blir fastsatt etter utløpet av åremålet. Lønnsplasseringa skal følge kriteriene i lønnspolitikken», skriver Hallén.

UiT fortsetter uten

UiT Norges arktiske universitet er en av institusjonene som i en del tilfeller har hatt få søkere til sine lederstillinger. Men nytilsatt rektor Dag Rune Olsen har ikke retrettstilling, og har stadfestet at slike ordninger skal UiT fortsatt ikke inn på.

— Ny rektor Dag Rune Olsen har avklart at det ikke vil bli gitt tilbud om retrettstillinger ved UiT. Vi er inne i en periode der vi skal ansette nye dekaner, men dette vil ikke være en problemstilling i så måte, sier direktør Jørgen Fossland ved UiT.

Han forklarer at UiT har innrettet seg etter det som er regelverket for dem som institusjon, og at det er begrunnelsen for at de ikke vil opprette tilbud om retrettstillinger som et virkemiddel i rekruttering.

Les også

Lover fast jobb og millionlønn til ledere i åremål