LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
akademisk ytringsfrihet
Mener idealet er forskere som er rykende uenige, for så å ta en øl sammen
NTNU-forsker Jonas Nøland har opplevd at kollegene blir spammet med e-poster fra folk som er uenige med ham. På et debattmøte i Studentersamfundet oppfordret han forskere til å takle uenighet.
Publisert
Sist oppdatert
— Jeg har kolleger som får e-posten spammet av sinte folk som reagerer på noe jeg eller andre kolleger har sagt. Det er underlig at de ikke kommer til meg, sa førsteamanuensis Jonas K. Nøland i debatten om akademisk ytringsfrihet i Studentersamfundet lørdag kveld.
Debattemaet var det første konstituert rektor Tor Grande deltok på etter at Anne Borg gikk av. Og det var også den første debatten Jonas K. Nøland deltok på etter de dramatiske begivenhetene i desember. I panelet foran Storsalen som var godt besøkt, satt også sosiolog Aksel Tjora.
— Jeg oppfordrer til en kultur der to professorer står på auditoriet og argumenterer så svetten renner av dem. Så kan de gå og ta en øl sammen etterpå, sa Nøland.
— Ikke skremt, tvert imot
Nøland er en av de to NTNU-forskerne som fikk rektor Anne Borg til å forfatte et innlegg der hun refset retorikken de brukte. Hun likte ikke at de kalte rapporten fra Rystad Energi om kjernekraft for et bestillingsverk. Den var bestilt av NHO, Norsk Industri og Fornybar Norge. Deretter ble Borgs tette kontakt med NHO avdekket og all den massive kritikken endte med at hun valgte å gå av som rektor 15. desember.
På spørsmål fra Khrono om han ikke har blitt skremt av stikke hodet fram og være en fri forsker etter alt det som skjedde før jul, svarer Nøland:
— Nei, snarere tvert imot. Det virker som at NTNU nå tenker mer prinsipielt om hva et universitet er og skal være fra toppen. Jeg er ikke så sikker på at denne bevisstheten er så sterkt forankret nede på fakultetene og instituttene, men det som skjer på toppen vil ha effekt lengre ned i systemet også.
Tendens: — Forskere har vegret seg
Han er glad for at saken nå har utviklet seg mer i retning av å bli en debatt om akademisk ytringsfrihet.
— Jeg kjenner flere forskere på mitt institutt som ikke tør å uttale seg, selv om de har interessante ting å bidra med. Det er synd at vi har en slik nedkjølingseffekt. Når det kommer kraftige salver og ting fram i kulissene, så tenker mange at dette orker de ikke, sa han på møtet i Samfundet.
Til Khrono sier han:
— Vi har dessverre sett en tendens de siste årene til at forskere vegrer seg for å uttale seg. Nå har det kommet en reaksjon på at det er slik. Hvis forskere tør å uttale seg, får universitetet mer legitimitet. Det blir en større forståelse av at universitetene er uavhengige institusjoner, som skal utforske nye ideer, være uavhengige og nysgjerrighetsdrevne.
— Bare loven setter grenser
I Storsalen i det røde, runde huset ble det en tjomslig sofasamtale mellom Grande, Tjora og Nøland. — Festtaler, kalte Øyvind Eikrem det da han seinere tok ordet.
Møteleder Astri Elgethun lurte på om det som skjedde forut for Anne Borgs avgang som rektor, var begått av henne alene — eller om andre i ledelsen også hadde et ansvar.
— Det skal være fortrolig. Hvilke samtaler vi hadde mellom oss, kommenterer jeg ikke, sa Tor Grande og gjentok det han også har sagt til Khrono tidligere.
Når det gjelder akademisk ytringsfrihet og hvordan den kan styrkes, sa han følgende:
— Egne ytringer må hvert enkelt individ stå for. Det er loven som setter begrensninger. Opplæring av vitenskapelig ansatte og ledere er viktig, og med kontinuitet. En klok ledelse står i det og støtter de som står i det. Vi må oppmuntre, snakke med og også lære det å møte motstand.
Ubehagelige debatter
Aksel Tjora var opptatt av forskningsfinansiering. I framtida kan det bli økt direktefinansiering fra ulike private aktører fra industrien. Da kan det bli vanskeligere å uttale seg fritt. Tjora viste til et eksempel fra lakseindustrien. Da gikk daværende fiskeriminister Per Sandberg ut og mente det var problematisk med næringsfiendtlig forskning.
— Får vi økt finansiering fra industrien, kan det bli mer av dette. Derfor er det viktig at pengene kommer fra EU og Forskningsrådet, som er mer åpen til hva vi forsker på.
Tjora viste også til at noen temaer har mer krutt i seg enn andre. Da kan noen velge å ikke stikke hodet fram fordi det blir så ubehagelig. Samtidig er medievirkeligheten blitt slik at det er lettere å utdype og nyansere. Han forteller at da han skrev bok om sin kritikk av ADHD-diagnosen, så fikk han det han kalte brutale reaksjoner.
— Kunnskapsnivået blant kommentatorer i sosiale medier er ekstremt lavt. Det er ganske tøft å stå i. Jeg har kranglet så mye at jeg har tykk hud, men det er likevel tøft. Og særlig for yngre kolleger som opplever kommentarfeltene, sa han.
— Skryt mens andre hører på
Nøland mente mange ledere på NTNU har et svært stort ansvar, ikke for å refse, men for å veilede.
— Jeg har hørt fra kolleger ved Universitetet i Oslo at når en forsker har stått i en debattstorm, går lederen og tar en intern prat og støtter vedkommende. Da blir de ikke redde for å uttale seg og får ikke en kniv i ryggen hver gang det blir storm.
Aksel Tjora sa seg enig. At kolleger støtter hverandre er noe av det mest effektive. At instituttleder tar en samtale under fire øyne, er bra, men enda bedre er det kanskje at forskeren får klapp på skuldra og skryt i andres påhør.
— Det kan ha stor betydning. Da ser også andre at de som står i stormen, får støtte.
Tor Grande sa at det dummeste NTNU nå gjør, er å si at de nå har funnet løsninga på dette med akademisk frihet. Det må det jobbes med over tid. Opplæring har de gitt før også, men den kan bli bedre, mente han.
Jonas K. Nøland likte det han hørte fra den konstituerte rektoren.
— Det han sier her i dag, lover godt for framtida. Litt av utfordringa er at han må klare å få en kultur og prinsippene for akademisk ytringsfrihet til å forplante seg ned på fakultetene og ned på instituttene.
— Gjorde NTNU feil i min sak?
Etter panelsamtalen var det åpnet for spørsmål og innlegg fra salen. Postdoktor, og tidligere førsteamanuensis, Øyvind Eikrem gikk da på talerstolen og fortalte om sin sak.
Eikrem var på nippet til å få sparken, men NTNU-styret satte foten ned og det endte med en forliksavtale med millionlønn over noen år før ansettelsesforholdet hans opphører.
— Her er det mange festtaler. Som ansatt ved NTNU kjenner jeg ikke igjen dette på noen som helst måte. Det er bortforklaringer. Bare se på hvordan NTNU agerte i min sak. Jeg har aldri hørt at de har tatt kritikk for det de gjorde. Rektor sier det er loven som setter grenser. Da er det nye toner. Er det en erkjennelse av at NTNU gjorde feil i min sak? Jeg vil at rektor skal si noe om det, utfordret Eikrem.
Møteleder ga ordet først til Aksel Tjora som sa det hadde skjedd mange feil knyttet til å håndtere ansatte. Grande kommenterte ikke kritikken fra Eikrem.
Eikrem sa videre:
— Vi må ha klare svar, ikke 17. mai-taler. NTNU bør gå i seg selv. Hva er realiteten? Hvorfor kommer NTNU gang på gang opp med saker i media om ytringsfrihet.
— Vondt, men bra å få kritikk
Jonas K. Nøland viste under debatten til «Challenge»-kampanjen da Gunnar Bovim var rektor ved NTNU. Der var budskapet blant annet at vi må våge å utfordre etablerte sannheter.
Til Khrono sier Nøland at vi tørre å si det vi mener, men også tåle
kritikk.
— Hvis noen kritiserer meg, kan det gjøre vondt, men det er det beste for meg. Men man bør kritisere substansen. Jeg hadde foretrukket å bli kritisert for innholdet i det jeg sa. For eksempel dette med bestillingsverk, det hadde vært en mye mer interessant debatt å argumentere for hvorfor dette ikke var et bestillingsverk enn at folk ble krenket fordi jeg sa at det ble et bestillingsverk.
Ta ballen, ikke mannen, og ikke ha en metadebatt, oppfordrer Nøland.
— Men slik det er nå, trenger vi visst en diskusjon om hvordan forskere skal delta i samfunnsdebatten.
