Mener et ytringsombud kan styrke universitetets ytringsfrihet

I et innlegg i Universitetsavisa og Khrono har professor Helge Holden ved NTNU nylig oppsummert de siste ukenes dramatikk ved universitetet, som endte med at rektor Anne Borg trakk seg. Der lufter han blant annet tanken om et ytringsombud:

«Det er ikke lett å styrke den akademiske ytringsfriheten. Den er lovfestet, og alle er enige i prinsippet. Men vi har sett hvor lett det er å snuble. En styrket lederopplæring på alle nivåer er trolig viktig her. Vi har en varslingsordning, men spørsmålet er om vi trenger et ekstra ytringsombud ved NTNU.»

— Problemet er at jeg ser for meg seminarer der ledere skal diskutere ytringsfrihet. Det kan lett bli en endeløs strøm av selvfølgeligheter. Alle vil være enige, og vi kommer ikke videre, sier Holden til Khrono.

— Med slike seminardiskusjoner om ytringsfrihet vet alle hva loven sier, alle vet hva begrensningene og mulighetene er. Så kommer det noen som sier at vi må få et konstruktivt ytringsmiljø, som er vennlig og som behandler folk med respekt. Alle vil nikke og være enige, men allerede der er du gått inn i en gråsone hvor du ikke bør være.

Holden har spurt seg hva det er mulig å gjøre for å styrke ytringsfriheten ved NTNU. 

— Kanskje kan et ytringsombud være en mulighet? Et ytringsombud kan være et sted ansatte kan henvende seg til hvis ledere legger bånd på ytringsfriheten, sier han.

Holden er usikker på om forslaget er godt eller dårlig. Det er et forsøk på å være konstruktiv, sier han. NTNU har et varslingsinstitutt som kan fange opp noe, men det antar han er ment for andre forhold. 

— Jeg vet ikke om ytringsombud er en god idé, men det er noe vi kan diskutere. Noe må jo NTNU gjøre. Seminardiskusjoner blir lett selvfølgeligheter, der alle er enige. Ingen tør å si at dette er de uenige i. 

Debatt ● Helge Holden

Anne Borg-saken: Hva har vi lært, og hva må vi gjøre?

— Toppene har skjønt dette nå

En ting er Helge Holden bombesikker på: Etter saken med Anne Borg vil rektorer og dekaner ikke si noe som helst som kan bli oppfattet som å legge bånd på ytringsfriheten til de ansatte. Da ryker jobben. 

— De på toppen har skjønt dette nå. Men lenger ned på instituttene og enhetene er det ikke nødvendigvis slik. Der blir forholdene mindre og universitetsavisene er ikke like interessert i å skrive om det som skjer der. Noen surner, noen bestemmer seg for ikke å si noe, noen sensurerer seg selv og finner ut at livet blir lettere uten å si noe.

Dermed kan alt bli som før på disse nivåene.

Rektoravgang

10 dager som rystet NTNU

— Fallitterklæring

Bjørn Skallerud, ansattrepresentant i NTNU-styret, mener etablering av et ytringsombud vil være en fallitterklæring

— Hvis det står så dårlig til med ledelsen på NTNU at de ikke klarer å håndtere ytringsfriheten til sine ansatte slik at vi må ansette et ytringsombud, er det en ren fallitterklæring. Men som Holden er inne på, det kan tyde på at det er vanskelig å håndtere ytringsfriheten til ansatte — til og med på et universitet. 

Skallerud sier han tar det som en selvfølge og forutsetning at lederkompetanse innbefatter hvordan man opptrer for å ta vare på akademisk ytringsfrihet. 

— Ytringsfriheten er veldig vid. Det har ikke minst saken med Anne Borg vist. Læringspunktene står jo nesten i kø for lederne på NTNU når det gjelder hvordan de skal forholde seg til ansatte som uttaler seg. Vil de ikke lære, får de ansette et ytringsombud. Jeg er litt krass her, men synes det er på sin plass, sier Bjørn Skallerud. 

NTNU-styret

NTNU-rektoren trekker seg

— Ufravikelig prinsipp

Konstituert rektor, Tor Grande, har ikke svart på Khronos henvendelse om hva han synes om Holdens forslag.

I en nyttårshilsen skriver han at akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet skal være to viktige gjennomgangstemaer i 2024, og at sistnevnte er et ufravikelig prinsipp. 

«Hvis takhøyden oppleves lavere og meningskorridoren smalere så skal vi lytte til det. Og vi skal naturligvis ønske debatten om ytringsfrihet velkommen, skriver han.

NTNU

Her er all kommunikasjon mellom Anne Borg og NHO-direktørene

— Kan bli hvilepute

Jurist Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo ledet ekspertutvalget som utredet problemstillinger som har med akademisk ytringsfrihet å gjøre. Hun er positiv til Holdens forslag, men er også redd for at det kan bli en hvilepute. 

— Alt som kan bidra til større oppmerksomhet om akademisk ytringsfrihet, hva som er poenget med den og hvordan vi skal bevare den, er bra. Jeg deler skepsisen til seminarer der folk bare jatter med og ingenting skjer, men dette har med gjennomføring å gjøre. Også et ombud kan bli en hvilepute. 

Kierulf tviler på om de som trenger å vite mer om ytringsfrihet, får mer kunnskap ved å kontakte et ytringsombud. Og skal et ombud mene noe om hvordan ting har foregått? Virker det i opplæringsøyemed eller som evaluering?

— Det er ikke gitt at dette løser utfordringene vi har med akademisk ytringsfrihetm heller, sier hun.

I rapporten om akademisk ytringsfrihet gir utvalget innspill til hva kan gjøres for å styrke den akademiske ytringsfriheten. Trening må til, ifølge Kierulf, og da særlig dilemma-trening.

Se utvalgets yttringsvettregler i faktaboksen.

Debatt ● Jan Fridthjof Bernt

Jan Fridthjof Bernt: NTNU-rektoren som kom i skade for å si det som det er

— Det er ikke slik at når ytringsfrihetsspørsmål har oppstått én gang, så lærer man nødvendigvis alt av det og blir bedre neste gang. Min erfaring er at de samme spørsmålene dukker opp gang etter gang. 

Øve på å takle uenighet

Problemene oppstår gjerne når noen reagerer negativt på at andre ytrer seg på tvers av den andres mening, mener hun. Da må ansatte og studenter trenes jevnlig på å takle ytringer på tvers og situasjoner som oppstår i hverdagen. Reell meningsytring handler om at man hegner om også ytringer man selv reagerer sterkt på. 

— Ledere på alle nivå må bli bedre på dette, og ikke bare bli gode i sine ledelsesfora. Det må være jevnlige samtaler mellom ledere og ansatte og mellom ansatte og studenter, sier Kierulf.

— Hva er din oppfordring til NTNU, nå som NTNUs styre ønsker å få framlagt en sak som handler om hvordan akademisk ytringsfrihet ivaretas ved universitetet?

— Bruk dette som en gyllen anledning. De har en rekke dilemmaer de selv har erfart og i tillegg kan de samle inn dilemmaer fra andre institusjoner, slik at dette ikke bare blir selvpisking. Diskutér hvordan kunne vi har håndtert dette, hva mener du, hvilke hensyn må vi ta, hvorfor løse det slik, men ikke slik? Alle kriser og feilskjær er gylne kilder til læring — men bare hvis man velger å bruke dem til dette, sier Anine Kierulf.