«For meg er det NTNUs beste som teller. Jeg ønsker derfor å meddele styret at jeg fratrer som rektor ved NTNU med umiddelbar virkning.»
Klokken var passert 09.00 — det var fredag 15. desember 2023. En hardt presset rektor Anne Borg hadde ordet og skjermen alene på det ekstraordinære styremøtet som ble avholdt digitalt på zoom. Møtet som ble strømmet direkte ut i verden til alle som ville følge NTNU-dramaet, hadde bare én sak på dagsordenen:
Dette var 10 dager etter at Dagens Næringsliv hadde publisert et leserinnlegg fra Anne Borg, der hun refset to av sine egne forskere for uttalelser de hadde kommet med om kjernekraft.
Dette er historien om hvorfor rektor Anne Borg måtte gå. Om de 10 dagene som rystet NTNU.
Dagens Næringsliv publiserer leserinnlegget av rektor Anne Borg med et påfølgende oppslag: «Forskere får refs fra NTNU-rektor etter skarp kjernekraft-debatt».
Innlegget med overskrift «Det grønne skiftet er tjent med en sunn ytringskultur» oppfattes umiddelbart som en refs av de to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland og karakteristikker disse to har brukt i kjernekraftdebatten. De to var intervjuet i dn.no 27. november. Der kritiserte de en rapport fra Rystad Energy som blant annet var bestilt av NHO. De mente den med sin skepsis til kjernekraft var et bestillingsverk.
«Jeg ønsker å understreke at utsagnene i artikkelen er en retorikk og en diskusjonsform jeg ikke kan stå inne for som rektor ved NTNU. Det må stå for Nølands og Hjelmelands regning», skriver en offensiv rektor Anne Borg og irettesetter dermed sine egne i full offentlighet.
Etter at innlegget er publisert, tikker det inn en tekstmelding på Anne Borgs telefon:
«Hei Anne. Jonas Nøland er ikke den som tar et hint. Omtaler fremdeles Rysstad som bestillingsverk. Fra Finansavisen onsdag. Lykke til» skriver konstituert direktør Knut Sunde i Norsk Industri til Borg, og legger ved et bilde av artikkelen.
Til dette svarer Anne Borg:
«Hei Knut, Se også universitetsavisa. Finansavisen ba om min ytring i dag. JN blir fulgt opp når han er tilbake i Trh. Tror faktisk han er i Dubai. Mvh Anne».
Sunde svarer:
«Mente ikke å plage deg. Ville bare du skulle se. Lykke til.»
Den første reaksjonen som kommer er fra professor Magne Mogstad.
«Manglende dømmekraft og dårlig rolleforståelse fra NTNUs rektor, skriver han i et innlegg i Dagens Næringsliv.
Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt skriver deretter et innlegg i Khrono. Der reagerer hun på at rektor ved NTNU legger seg opp i hva slags ord forskerne bruker.
Styremedlem Aksel Tjora kommer også på banen og skriver i et innlegg i Universitetsavisa at rektor ikke skal «stå inne for» ansattes deltakelse i offentlig debatt.
Torsdag 7. desember
Anine Kierulf, som ledet ekspertutredningen om akademisk ytringsfrihet i 2021-22, sier til Khrono at det Borg skrev i innlegget, vitner om en manglende forståelse for både hva et universitet er og hva frie forskere er.
Samme dag melder Anne Borg seg selv inn i debatten hun har startet. Hun sier til Khrono at hennes intensjon var å legge til rette for mer debatt, ikke mindre.
— Jeg hører hva de sier, men jeg leste saken annerledes, og det får jeg stå for. Jeg noterer meg kritikken rett og slett. Så håper jeg at jeg fikk fram mitt poeng, som var å oppfordre til en kunnskapsbasert debatt om et viktig tema. Jeg ønsker at våre forskere skal delta i den debatten med sin fagekspertise, sier hun, og har sannsynligvis ennå ikke tenkt tanken på at innlegget hennes kan komme til å koste henne stillingen som rektor.
På kvelden 7. desember: Universitetsavisa omtaler sms-utveksling mellom NHOs nestkommanderende Anniken Hauglie, og Anne Borg, samt mellom Knut Sunde i Norsk Industri og Borg om saken.
I sms-utvekslingen som skjedde før Borg skrev det utskjelte innlegget, skrev direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri blant annet til Anne Borg:
«Jeg ser frem til at dere går ut og kommenterer dette, ellers må vi etterlyse ledelsen.»
Kommentaren gjaldt de to NTNU-forskernes uttalelser om kjernekraft og kritikken mot NHOs bestilte Rystad-rapport om kjernekraft.
Fredag 8. desember
Avsløringene om innholdet i rektorens tekstmeldinger med toppene i NHO bærer enda mer ved til bålet. Medietrykket, samt den interne kritikken mot rektor Borg øker.
— Det er helt uforskammet, sier styremedlem Bjørn Skallerud ved NTNU til Khrono.
— Skal Norsk Industri virkelig tromme NTNU-ledelsen på banen fordi de to NTNU-forskerne har skrevet noe Norsk Industri ikke liker, tordner han.
Videre viser han til Anine Kierulfs forslag om at man kanskje bør sende hele NTNU-ledelsen på et kurs i akademisk ytringsfrihet.
— En kan jo spørre seg om det hadde vært et poeng.
Professor og prodekan Jon Olaf Olaussen ved NTNU Handelshøyskole er også rasende. Han skriver i en FB-status at Anne Borg bør gå av, og Universitetsavisa følger opp:
— Hun har satt oss i et elendig lys. Hvordan skal NTNU ha troverdighet
til å være uavhengige og kritisere næringslivet når det trengs, når det ser ut
som man kan skrive en e-post til rektor og få støtte offentlig. Jeg er sint,
rett og slett, uttaler han til avisa.
Denne fredagen, tre dager etter at innlegget hennes ble publisert, endrer Anne Borg kurs som følge av de krasse reaksjonene. Hun legger seg flat.
Rektoren beklager via flere medier at hun kritiserte to av NTNUs forskere.
— Jeg har reflektert og ser at debatten som kom i etterkant av innlegget mitt er helt berettiget. Jeg ville understreke behovet for et godt debattklima, men i stedet ble det oppfattet som at jeg prøvde å begrense ytringsfriheten. Jeg beklager at jeg kritiserte forskernes ordbruk. De er i sin fulle rett til å si hva de mener, sier hun til Khrono.
Borg sier de to NTNU-forskerne skal få en unnskyldning fra henne og inviterer dem til et møte.
Sms-kommunikasjonen viser også at Knut Sunde i Norsk Industri var blitt bedt om å lese gjennom innlegget til Anne Borg før hun sendte det inn til Dagens Næringsliv.
— Jeg ville informere ham om hva jeg tok med i innlegget før det sto på trykk, sier Borg.
Seinere på dagen kommer det fram at tre ansattrepresentanter i NTNUs styre ønsker et ekstraordinært styremøte for å diskutere saken, og styreleder Remi Eriksen bekrefter at det blir et ekstraordinært møte.
Alvoret i saken, en rektor som ikke forstår viktigheten av akademisk frihet og ytringsfrihet hos sine ansatte, som tilsynelatende kan ha blitt presset av mektige NHO til å «reagere» mot faglige uttalelser som forskerne hennes kommer med om kjernekraft, begynner å gå opp for rektor.
Dato for det ekstraordinære styremøtet blir satt en uke fram i tid: Til fredag 15. desember, med tema:«Rektors håndtering av kjernekraftdebatt i norsk media».
Søndag 10. desember
Anne Borg skriver et innlegg i Khrono der hun klargjør hva hun mente. Der sier hun at den kontakten hun hadde med NHO før innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv, påvirket verken at hun skrev, eller hva hun skrev.
Også her beklager hun at hun kritiserte forskernes ordbruk. Hun skriver også at hun burde kontaktet de to forskerne før innlegget ble publisert.
Mandag 11. desember
Sivert Bjørnstad som sitter på Stortinget for Frp, sender skriftlig spørsmål til statsråd Sandra Borch.
«Er statsråden bekymret for den akademiske friheten, og særlig ytringsfriheten til forskere, sett i lys av den siste saken ved NTNU»? spør han.
Samme dag kommer det nye opplysninger i saken. Adresseavisen offentliggjør en e-post fra torsdag 30. november, som viser hvordan samarbeidet mellom Borg og Norsk Industri hadde vært. Der sto det:
«Hei Knut, Før jeg sender denne ytringen til DN, vil jeg gjerne at du tar en titt på om du synes det som står om Rystad-rapporten er greit og at det jeg skriver gir et tydelig nok signal. Det er ikke ofte jeg går sterkt ut, og jeg må helt sikkert tåle kritikk ift. ytringsfrihet, men det må en jo tåle. Hilsen Anne».
Anne Borg står alene i stormen og tar imot kritikken.
Det er pip stille fra potensielle støttespillere, ikke ett ord blir ytret til støtte for innlegget til Anne Borg, eller intensjonen hennes med innlegget.
Etter det Khrono kjenner til, skrev Borg det omstridte innlegget selv, og hun hadde ikke diskutert saken med hele rektoratet på forhånd. Det er uklart hvor mange, eller hvem, utover Norsk Industris direktør Knut Sunde som hadde lest og «godkjent» innlegget før det ble sendt til avisen.
Så langt Khrono har grunn til å tro, kjente verken prorektor for utdanning Marit Reitan eller prorektor for innovasjon Toril Nagelhus Hernes til innlegget på forhånd.
Når det gjelder dagens rektor, tidligere prorektor Tor Grande, er det litt mer uklart. Han ønsket ikke å kommentere spørsmåletda Khrono spurte han i ettertid:
— Slik du svarer nå høres det ut som om du faktisk ble spurt om råd av Borg om leserinnlegget før hun sendte det til avisen?
— Jeg ønsker å respektere fortroligheten i de samtalene. Og så vil jeg nok en gang vise til det Anne har sagt, svarte han.
Tirsdag 12. og onsdag 13. desember
Saken eskalerer. Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo kommer med litt av en salve i Khrono
— Dette har utviklet seg som en Watergate-sak i miniatyr.
— Jeg kan ikke forstå annet enn at hun ikke kan fortsette som rektor. Får ikke dette noen konsekvenser for henne, så blir den akademiske frihetsbestemmelsen i loven tømt for innhold. Da kan ledere gjøre hva de vil, sier han.
NTNU-ansatt Morten Welde forteller i samme artikkel at veldig mange vitenskapelig ansatte nå tenker at de må veie sine ord nøye før de uttaler seg, og at de må snakke mer som en politiker enn en byråkrat.
Dette blir to avgjørende dager for Anne Borg. Det stormer fra alle kanter, og mediene skriver artikler på artikler. Men hva mener egentlig NTNUs studenter og ansatte?
Etter det Khrono har grunn til å tro, er Anne Borg i kontakt med styreleder Remi Eriksen for å undersøke hans holdning til saken i begynnelsen av denne uka. Men hun skal ikke ha fått noe klart svar på hvordan han stiller seg til saken.
Og med uklarhet rundt om hun faktisk har styreleder i ryggen eller ikke, kaller hun inn til møter med ledere og tillitsvalgte for å bli kjent med NTNU-befolkningens holdning.
Tirsdag er det fellesmøte med dekanene, altså lederne av fakultetene. Det er planlagt på forhånd, men temaet blir, etter Khrono har fått opplyst, den eksterne kritikken mot NTNUs rektor. NTNUs kommunikasjonsavdeling opplyser at Anne Borg dagen etter hadde samtaler med alle dekaner, de hovedtillitsvalgte og leder av Studenttinget. Etter det Khrono kjenner til, var samtalene enkeltvis.
NTNUs dekaner er Anne Kristine Børresen, Tine A. Hestbek, Ingrid Schjølberg, Monica Rolfsen, Olav Bolland, Øyvind Weiby Gregersen og Siri Forsmo.
Blant de hovedtillitsvalgte snakker hun blant annet med Sturla Søpstad fra NTL og Lisbeth Aune fra Forskerforbundet. Borg snakker også med Studenttingets leder Morten E. Althe.
Reaksjonene fra alle disse, samt uavklarte signaler fra styreleder, skal ha vært tungtveiende for at hun trekker konklusjonen hun offentliggjør på styremøtet noen dager senere — om at hun går av.
Borg skal ikke ha ønsket å rådføre seg med dekanene når hun snakker med dem. Formålet er å forhøre seg om hvordan stemningen blant NTNUs ansatte er. Og blant de ansatte er det mange som er rasende.
Antakeligvis var det for sent å be om råd nå, skaden var allerede skjedd, saken hadde gått for langt. I den grad Borg fikk noen råd, var det at hun ville bli nødt til å trekke seg. Valget var å fortsette som rektor med sterkt svekket tillit, eller selv å ta avgjørelsen om å gå av.
Etter det Khrono har grunn til å tro bestemmer hun seg endelig onsdag ettermiddag for at hun vil holde en forklarende avskjedstale og takke for seg på det ekstraordinære styremøtet fredag 15. desember.
Folk som kjenner Anne Borg godt, beskriver henne som en leder som tåler en støyt og som vil stå løpet ut. Tankegangen er: Dette vil gå over, dette vil roe seg. Men denne gangen gikk det ikke over.
Torsdag 14. desember
En enslig stemme, professor emeritus Knut H. Sørensen, mener hele saken er storm i et vannglass.
«Det vi skal legge merke til, er med hvilken selvfølgelighet NHO henvender seg til rektor og nærmest krever at hun skal gripe inn i en offentlig debatt. Det er en påminnelse om hvem som har makt i Norge. Et rektorskifte endrer ikke en tøddel på dette. Det er rent illusjonsmakeri», skriver han i et innlegg i Universitetsavisa.
Khrono publiserer hele kommunikasjonen mellom NHO og Borg etter å ha fått innsyn i telefonloggen hennes. Der kommer det blant annet fram at det var Borg som først tok kontakt med NHO om saken.
Anne Borg har også samme dag et møte med forsker Martin Nødland Hjelmeland for å si unnskyld. Den andre irettesatte forskeren, Jonas Nøland, deltar ikke på møtet. Han opplyser til Khrono at det eksterne og interne presset de siste ukene har vært så stort at han ikke makter å delta på møtet med rektor.
Etter 45 minutter kommer Anne Borg alene ut fra rektoratets kontorlandskap. Møtet med Magne Nødland Hjelmeland er over.
— Kommer du til å trekke deg som rektor? spør Khrono.
Torsdag kveld skal styreleder Remi Eriksen ha fått beskjed fra Borg om at hun kommer til å trekke seg med umiddelbar virkning på styremøtet dagen etter.
Flere styremedlemmene opplyser at de ikke var kjent med Borgs beslutning før hun kunngjorde avgangen sin under styremøtet. Det skal heller ikke dekanene ha vært.
Fredag 15. desember
Det ekstraordinære styremøtet starter klokka 09.00 fredag 15. desember.
På forhånd vet Tor Grande at han mest sannsynlig kommer til å bli konstituert som rektor denne dagen. En felles anbefaling fra rektoratet peker på ham som konstituert, dersom noe sånt skulle bli aktuelt.
At han visste om avgjørelsen til Borg før det ekstraordinære styremøtet, fortalte han selv under pressekonferansen i etterkant av møtet.
Møtet blir strømmet, og Anne Borg sitter i et annet lokale.
Her er talen en beveget og sterkt presset rektor Anne Borg holdt til styret:
«Jeg har et brennende hjerte for NTNU. Hver dag har jeg gjort mitt ytterste for å bidra til det viktige samfunnsoppdraget vårt — med integritet og med omsorg for ansatte og studenter.
Den tvilen som har oppstått i denne saken, kan jeg ikke leve med i rollen som rektor. NTNUs rektor må ha stor autoritet og legitimitet både internt og eksternt.
For meg er det NTNUs beste som teller.
Jeg ønsker derfor å meddele styret at jeg fratrer som rektor ved NTNU med umiddelbar virkning.
Det har vært et privilegium å være rektor ved NTNU i drøyt 4 år. Det har vært en sammensatt og tidvis krevende periode. Pandemi er ett av mange stikkord.
NTNU har en unik posisjon i norsk UH-sektor.
Vi er en viktig bidragsyter til utviklingen av Norge. Hva vi gjør er viktig for nasjonen. Nå står vi oppe i en formidabel omstilling for å nå målet om netto null utslipp innen 2050. Rollen vår blir ikke mindre viktig framover. Det grønne skiftet er avhengig av et sterkt NTNU.
Som rektor har jeg, i tillegg til å ivareta helheten av virksomheten, hatt fokus på tre hovedområder — kvalitet, bærekraft og ett NTNU. Dette har gjennomsyret mitt virke som rektor:
- Kvalitet og bærekraft knyttet til kjerneoppgavene gjennom utviklingsarbeid og prioriteringer.
- Og NTNU som ett, sterkt universitet i tre byer.
I min rektorperiode har vi fått på plass finansiering av Campussamling i Trondheim og er i gang med bygging av Norsk havteknologisenter — viktige prosjekt for utviklingen av NTNU i mange tiår framover.
Vi lever i en omskiftelig tid. Organisasjonen NTNU ruster seg for framtida hver eneste dag, faglig og administrativt.
Jeg ønsker en ny rektor lykke til med arbeidet framover!
Utover dette har jeg ikke mer å si i denne saken, styreleder.»
Siste del av det ekstraordinære styremøtet blir lukket.
Etter det Khrono forstår, er det et lettet styre som etter Borgs avgang tar saken til etterretning og går over til å diskutere konstitueringen av ny rektor. Lettet fordi de slipper å ta den ubehagelige diskusjonen og utspørringen og eventuelle beslutningen om at Borg bør gå av, men samtidig bekymret for framtiden uten en rektor de som styre har satt pris på.
På en pressekonferanse rett etter at møtet er slutt, leser styreleder Eriksen opp styrets vedtak:
«Konstituering: (Behandlet i lukket møte jf. off.l § 25)
1. Styret tar til etterretning at rektor har beklaget den uklarhet som har oppstått om ytringsfrihet og akademisk ytringsfrihet ved NTNU, og betydningen av NTNUs uavhengighet, samt håndtering av egne ansatte.
2. Styret tar til etterretning at rektor selv har valgt å tre til side som følge av situasjonen som har oppstått.
3. Styret vil rette en stor takk til Anne Borg for den betydelige innsatsen hun har lagt ned for NTNU som rektor.
4. Styret beslutter at styreleder skal være innstillende myndighet for konstitueringen av ny midlertidig rektor ved NTNU.
5. Tor Grande konstitueres, som innstilt av styreleder, som rektor ved NTNU fra og med 15.12.2023 og fram til ansettelse av ny rektor i ordinær åremålsstilling.
6. Styreleder gis fullmakt til å inngå arbeidskontrakt med konstituert rektor og foreta praktiske avklaringer rundt dette.
7. Styret ber rektor komme tilbake med en sak til styrets møte 22.01.2024 om prosess for rekruttering av ny rektor til ny åremålsstilling. Saken må inneholde forslag til utlysningstekst og vurderinger knyttet til dispensasjon fra hovedregelen om at rektors åremål skal være fire år, og hvordan ansettelsesprosessen kan fremskyndes.»
---
Bakteppe: Den 20. november 2023, ble det kjent at Anne Borg og NHOs toppsjef Ole Erik Almlid hadde signert en ny samarbeidsavtale. I avtalen kommer det blant annet fram at NTNU og NHO skal samarbeide om kommunikasjon og politikkutspill.
Rektor Anne Borg sendte sitt leserinnlegg til Dagens Næringsliv 30. november, men det ble publisert i avisa først 5. desember.
Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.
Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
— Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.
Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).
— Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.
Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.
— Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.
LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.
— Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.
Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.
Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.
I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.
Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.
UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.
— En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.
Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.
Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.
Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.
UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.
Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.
– Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.
Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.
Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.
— Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.
Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.
Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.
Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.
De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.
Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.
Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.
Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024