Forskningen ut med badevannet

Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.

Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.

Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.

– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.

Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.

– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.

Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.

Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.

— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.

Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.

Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.

— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.

Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.

To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.

I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.

– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.

Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.

– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.

Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?

– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.

Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.

Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.

I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.

Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.

– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.

Disse vinner pris for fremragende undervisning:

• Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
• Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
• Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
• Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
• Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
• Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo

Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.

Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.

Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.

Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.

Universitetet i Agder får seks millioner kroner fra Sørlandets kompetansefond til videre oppbygging av fagmiljøet i psykologi.

– Dette er et viktig bidrag for å fortsette oppbygginga av fagmiljøet i psykologi ved UiA, sier rektor Sunniva Whittaker.

— Vi er veldig takknemlige for den støtten regionen har gitt oss både under kampen for å kunne tilby studiet, og nå når vi gjør oss klare til å gjennomføre for første gang, sier hun.

UiA har søkt kompetansefondet om midler til fire årsverk innen utviklingspsykologi i tre år. Søknaden har en totalverdi på 18 millioner over tre år. Fondet har nå godkjent tildeling for det første året.

UiA starter opp profesjonsstudiet i psykologi i august og 1. februar åpnes det for søknader. Søknadsfristen er 15. april.

Tidligere i januar ble det kjent at det ikke blir opptak av politistudenter i Alta til høsten. Den svært populære utdanningen ble startet opp som et pilotprosjekt i fjor, og hadde 254 søkere til 24 plasser.

— Vi får finansiering over statsbudsjettet, og i årets budsjett var ikke Alta med, sa prorektor Kjell Eirik Mortensen til Khrono.

Men i en pressemelding 16. januar kommer det fram at det likevel blir nytt opptak for studenter i Finnmarks-byen til høsten.

— Vi er glade for at regjeringen har funnet midler til å videreføre piloten i Alta, sier rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, i pressemeldingen.

Utdanningen i Alta gjennomføres som en samlingsbasert utdanning, der studentene møtes noen ganger i semesteret og følger digital undervisning mellom samlingene hjemmefra. Studentene som ved politiutdanningen i Alta gjennomfører praksis i ett av de tre nordligste politidistriktene. Det er også egne kvoter for søkere med samisk språkkompetanse.

Eit sykkelstativ ved UiT Noregs arktiske universitet i Tromsø er kåra til Noregs beste. Det prisvinnande stativet står utanfor Teorifagbygget, hus 2, i Breivika, og gjekk heilt til topps i ei kåring med meir enn 60 innsendte kandidatar.

Det skriv UiT på si heimeside.

UiT tok også andreplassen i konkurransen, med sykkelparkeringshuset i Midtparsellen i Breivika.

— Vi synest det er veldig morosamt og positivt å få denne anerkjenninga, uttalar Fredrik Juul Walløe, direktør ved Avdeling for bygg og eigedom ved UiT.

Sykkelstativet som fekk førsteplassen har vore testa ut det siste året. Gjennom ein app kan brukarar reservere plass og parkere sykkelen tørt og trygt i eit eige rom.

— Klimatiske forhold i Tromsø gjer at fleire nyttar elsyklar med breie dekk og større lastesyklar. Det har vi teke omsyn til i utforminga av sykkelparkeringane, seier campusplanleggar Sigurd Salberg Pedersen.

Kåringa er initiert av NTNU-forskar Jarvis Susłowicz, med støtte frå Syklistforeininga. Juryen kåra samstundes Noregs verste sykkelstativ. Det står utanfor ein skule i Nesodden kommune.