Lærerutdanning

Mener dispensasjoner fra karakter­krav fremstår som panikkartet handling

Selv om også NTNU er langt unna å få fylt opp plassene på lærerutdanningen, var det aldri aktuelt for dem å søke dispensasjon fra nivåkravene.

Lennart Jølle holder foredrag
Lennart Jølle er prodekan for utdanning ved NTNUs Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Han sier NTNU hadde trengt mer tid om de skulle tatt på seg det ekstra ansvaret som følger med dispensasjonen fra karakterkravet for lærerstudenter.

— Det er ikke sånn at vi lar studieplassene stå tomme med lett hjerte...

Lennart Jølle er prodekan for utdanning ved NTNUs Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, fakultet som NTNUs lærerutdanning sorterer under.

I likhet med alle andre lærerutdanninger opplever også de svikt i søkertallene. For eksempel skulle de egentlig ha tatt opp 240 nye studenter til grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn, men i realismens navn valgte de å budsjettere med at det bare ville dukke rundt 200.

De siste tallene viser at det er i overkant av 190 som har takket ja til en plass.

Likevel var det aldri aktuelt å søke dispensasjon fra karakterkravene, slik mange andre lærerutdanninger har gjort (se faktaboks).

Fakta

Læreropptaket

  • 35 lærerutdanninger ved 12 universiteter og høgskoler har fått dispensasjon fra karakterkravene, eller nivåkravene som det heter, ved opptaket i år.
  • I lokale opptak etter 20. juli har de kunnet fylle ledige plasser med søkere som ikke fyller nivåkravene.
  • Nivåkravene som gjelder i det ordinære opptaket gjennom Samordna opptak er: Enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.

Hadde trengt mer tid

— Det ligger jo som en forutsetning i dispensasjonen at en ivaretar intensjonen bak karakterkravet, og det er et stort ansvar som overføres til universitetene og høgskolene. Vi er ikke skyggeredde, men det er noe med å ta et på alvor, sier Jølle.

Beslutningen hang også tett sammen med at åpningen for dispensasjon kom sent.

— Vi fikk svært kort tid til å vurdere konsekvensene av dispensasjonen, og vi følte ikke at vi kunne være sikre på at vi ville klare å ivareta intensjonen i kravene. Vi hadde trengt mer tid om vi skulle tatt på oss dette ansvaret, sier Jølle.

— Det hele fremstår for meg som en panikkartet handling fra politikerene.

Han peker på at karakterkravene skal sikre at studentene har tilstrekkelig med forkunnskaper til å fullføre utdanningen.

— Grunnskolelærerutdanningen er en masterutdanning, uten retrettmuligheter. Enten så fullfører du og blir grunnskolelærer, eller så hopper du av uten formell kompetanse eller grad. Og som utdanningsinstitusjon har vi et stort ansvar for enkeltindividene. En kan ikke bare bli glad for at en fyller plassene. En må også være sikker på at kvaliteten i utdanningen og gjennomstrømmingen opprettholdes, sier Jølle.

— Du står for beslutningen?

— Ja, jeg står godt i dette. Jeg mener det var det riktige for NTNU foran årets opptak. Fram til neste studieår har vi tid på oss til å gjøre ei grundig vurdering om veien videre.

USN: — Ekstra midler fra departementet

En annen som står godt i sin beslutning er Per-Ludvik Kjendlie, dekan ved Universitetet i Sørøst-Norge. De valgte å søke dispensasjon fra nivåkravene, og Kjendlie forteller at selv om beslutningen om å åpne opp for dispensasjon kom raskt, så var dette noe de hadde forberedt seg på tidligere.

— Vi søkte jo om dispensasjon lenge før beslutningen kom, så dette er noe vi har tenkt på hvordan vi skal gjøre ganske lenge, sier han.

— Jeg mener det ikke er uansvarlig å gjøre det, eller noen stor risiko her. Tvert imot mener jeg det er ansvarlig gjort av oss å utdanne nok lærere. Vi har jo til og med fått litt ekstra midler fra departementet til oppfølgingstiltak i forbindelse med dispensasjonen. 

Hoel: — På ingen måte en panikkhandling

Statsråd Oddmund Hoel avviser at dette var en panikkartet avgjørelse, men viser til at de ikke lengre kunne sitte i ro og se på lærermangelen.

— Det er på ingen måte en panikkhandling. Dette er en situasjon vi har fulgt over flere år. Vi har vurdert situasjonen løpende, men nå så vi at vi var nødt til å gjøre noe med karakterkravet for de institusjonene som har svar rekruttering, sier han til Khrono.

Hadde de ikke gjort det ville det endt med flere ufaglærte i klasserommene, mener Hoel. 

— Er du helt trygg på at de vil klare å lære studentene nok matte?

— Alle som har fått dispensasjon har sagt at de har et opplegg for å sikre dette, og kravene til eksamen vil være akkurat de samme som før. Det er mye mer interessant for oss hva studentene kan når de er ferdige med utdanningen enn når de begynner, sier Hoel og legger til:

— Vi ser også at flere utdanninger har ledig kapasitet fordi de ikke har fylt opp plassene. Så der vil det være en kapasitet av fagpersoner som kan gi den tilpassede undervisningen som trengs.

Powered by Labrador CMS